Januar 28, 2007

Litt om meg og skigåing

På spørsmål om jeg liker å gå på ski, svarer jeg alltid at jeg liker å gå langrenn. Kanskje legger jeg til at jeg hater å stå slalåm, og har jeg ekstra god tid forklarer jeg at hatet egentlig bunner i frykt. Jeg er engstelig for skiheisen (i hvert fall sånne t-krok-heiser), og kjemperedd for bratte bakker. Hver gang jeg har stått slalåm, har det endt med at jeg har ligget i et heng og grått. Men jeg liker altså å gå langrenn. Sier jeg.

Da vi var i skogen i sted, og tråkket etter hverandre på den hardtrampede sneen mellom skiløypene, kom jeg til å tenke på at Geir Ove og jeg aldri har gått på ski sammen. Det er snart ti år siden vi traff hverandre, og jeg har heller ikke gått på ski alene eller sammen med noen andre i løpet av denne perioden. Det er med andre ord minst ti år siden jeg hadde ski på bena, antakelig 11-12.

De tre siste årene har vi bodd slik til at det ville være en skam å ikke bruke klisjeen om å kunne spenne på seg skiene rett utenfor stuedøren. Jeg fikk nye ski til jul for kanskje fem år siden, og Geir Ove har tatt med skiene sine fra Valldal. Begge parene står i boden. Jeg har ullstilongs og polvotter. Men jeg går ikke på ski. Så å påstå at jeg liker å gå på ski blir i grunnen litt drøyt. Neste gang noen spør tror jeg heller jeg må svare at jeg ikke hater det.

Posted by Kristiane at 9:16 EM | Comments (9)

Januar 27, 2007

Symaskinhelvete

Symaskinen og jeg ble uvenner tidlig i høst. Nære har vi aldri vært, men i løpet av de par årene som er gått siden jeg fikk den, har vi kommet frem til en slags forståelse oss imellom. For et halvt års tid siden ble det imidlertid full skjæring. Maskinen nektet å sy, og drev bare og floket til tråden og bet seg fast i stoffet. Gang på gang satte jeg undertråden i på nytt, og glattet ut stoffet. Men straks jeg tråkket på gasspedalen gikk det galt igjen.

Ubehagelige minner fra formingstimene på skolen trengte seg på. Da man kunne sitte nesten hele timen med tungen ut av munnviken og forsøke å fiske opp undertråden. Uten hell. Siden måtte man vente og vente på at læreren skulle komme og hjelpe til. Men dette var verre; det fantes ingen formingslærer som kunne komme meg til unnsetning. Jeg måtte rett og slett gi opp, og symaskinen har siden fristet tilværelsen i et mørkt kott.

Jeg har gått og skult på den siden. I dag fant jeg ut at det var på tide at vi skværet opp. Jeg hadde et lite håp om at på mirakuløst vis var blitt mer samarbeidsvillig. Men nei. Den var akkurat like vrang som for et halvt år siden. Denne gang var imidlertid jeg mer tålmodig. I hvert fall til å begynne med. Jeg konsentrerte meg om å puste rolig og ikke være for hardhendt. Jeg trakk og dro i hjul og spaker, uten å ane hva jeg drev med. Trædde maskinen igjen og igjen. Ingenting nyttet. En symaskins oppbygning har alltid vært like gåtefull for meg som det som befinner seg under panseret på en bil. Jeg tror nesten jeg hadde følt meg mer på hjemmebane i maskinrommet til en oljetanker eller inni en harddisk.

Til slutt så jeg ingen annen råd enn å ta frem manualen. (Jeg hater å måtte forholde meg til teorien bak praktiske oppgaver.) Jeg lysnet opp da jeg oppdaget at siste side handlet om feilsøking. Den var delt i to kolonner, tilstand og årsak. Ivrig lot jeg fingeren løpe nedover siden. Der! "Maskinen virker ikke" het et punkt i tilstandskolonnen. Dette var lovende.

Straks etter holdt jeg på å gå ut av mitt gode skinn. Forslaget til løsning var "Maskinens stik er ikke sat i". Selv ikke det at bruksanvisningen var skrevet på dansk, som jeg elsker, kunne blidgjøre meg. - Selvsagt har jeg satt i stikkontakten, hveste jeg. - Jeg er da ikke idiot heller. Frustrert ga jeg hjulet på siden av maskinen et slag. Da hørte jeg et løfterikt klikk! Med skjelvende hender trædde jeg maskinen for syvognittiende gang, og tråkket forsiktig på pedalen. Nå gikk den faktisk! Bare flaks, selvfølgelig, og tilstanden som nå råder mellom meg og symaskinen minner mer om våpenhvile enn harmoni.

Posted by Kristiane at 4:09 EM | Comments (6)

Januar 26, 2007

Trendobservasjoner

Butikkene er med ett fulle av fæle klær i psykedeliske mønstre, redselsfulle farver, og kjipe, syntetiske stoffer.


Skrekk og gru.

I tillegg registrerer jeg at den ufattelig stygge farven kongeblå, sist sett i 1984, er tilbake i motebildet.

Det er med andre ord ingen grunn til å gi slipp på sine olabukser, t-skjorter og hettegensere denne sesongen, i hvert fall.

Posted by Kristiane at 6:51 EM | Comments (8)

Januar 25, 2007

Tre betimelige spørsmål

1. Kunne det vært kaldere ute? (Og inne for den saks skyld, i hvert fall på jobben.)
2. Kunne jeg vært mer lei av NOKAS-saken? (Jeg syntes Orderud-saken trakk i langdrag, men denne (disse) rettssaken(e) vil jo virkelig ingen ende ta.)
3. Kunne det vært flere kjente norske skuespillere med i Kodenavn Hunter? (Akkurat da jeg trodde det ikke fantes flere å ta av, dukket Christian Skolmen opp.)

Posted by Kristiane at 10:13 EM | Comments (9)

Polakkformidling?!

For et par dager siden så jeg en håndverkerbil med firmareklame. Navnet fikk meg til å sperre opp øynene, enda så tidlig på morgenen det var. Det sto Polakkformidling i store bokstaver på alle bilens dører.

Først trodde jeg det måtte dreie seg om innspillingen av en TV-sketsj. Jeg gjorde meg langnakket for å se om Harald Eia eller Atle Antonsen satt bak rattet. Men nei.

Da jeg kom på jobb googlet jeg navnet, og det førte meg rett inn på firmaets nettsider. De var forbausende (og skuffende) profesjonelle, så dette er åpenbart ingen spøk. Og heller ikke spesielt tvilsom eller lyssky virksomhet, fikk jeg inntrykk av.

Men navnet er da tvilsomt? Hos meg skurrer det i hvert fall. Sier de ikke indirekte at polakk = billig håndverker? (Og bare det, liksom. Altså en slags vare.) Jeg kan vanskelig se for meg at et firma som spesialiserer seg på rekruttering til utelivsbransjen ville kalt seg Svenskeformidling. Eller firmaet Sunnmørsformidling, spesielt rettet mot NRK. (Konsulent i Sunnmørsformidling: - Han kommer fra rett utenfor Ålesund, og har akkurat den riktige dialekten.)

Eller overreagerer jeg i denne saken?

Posted by Kristiane at 6:26 EM | Comments (20)

Januar 23, 2007

Prinsipper, boots og smale bukser

I morges brøt jeg et prinsipp, og det fikk jeg svi for. Hele dagen har jeg gått rundt utilpass og fremmedgjort i eget legeme. Det begynte med at jeg skulle forsøke å være litt elegant fordi jeg skulle i et møte. Jeg gjør egentlig ikke elegant, men det hender jeg trekker i skjørt når situasjonen krever det. I morges var det imidlertid så kaldt at jeg ikke orket tanken på strømpekledte ben. Det måtte bli bukser.

Av benklær har jeg to varianter: Ola- og militærbukser. Ingen av delene særlig ladylike. Rådvill og i tidsnød grep jeg etter de "peneste" jeansene mine (som på ingen måte er de fineste). De er ganske nye, sorte og smale. Da jeg skulle ta på meg yttertøy, flere minutter etter at jeg burde vært ute av huset, slo det meg at jeg kanskje burde gi de gamle og slitte Dr. Martensene en velfortjent fridag. Både fordi jeg ellers var såpass pen i tøyet, og fordi jeg har et par splitternye boots.

Langt etter skjema, og halvveis hysterisk, oppdaget jeg at de sorte, elegante buksene var alt for smale i leggen til at jeg kunne ha bootsene inni. Det ville se rart ut. Og her kommer omsider prinsippet inn i bildet. For det er jo i hvert fall ikke noe som ser verre ut enn det motsatte. Jeg har båret Nei til støvletter utenpå buksen-fanen høyt siden fenomenet kom tilbake i motebildet for et par år siden. Overalt har jeg sett insektben i pinetrange bukser stappet ned i knehøye støvletter av brunt skinn. Spesielt da jeg jobbet på feil side av Slottsparken påtraff jeg horder av dem hver dag, men fenomenet er godt spredt over hele byen.

Situasjonen var imidlertid kritisk, og jeg hadde ikke annet valg enn å stikke buksebena ned i bootsene og løpe. Allerede da jeg kom frem til jobb merket jeg hvor feil det var. Jeg kikket ned på bena mine, og kunne ikke tro det var meg. Det føltes nesten som den gangen jeg kom til meg selv etter en særdeles fuktig sommerfest, og langsomt erindret at karaokedyden, inntil da godt bevart i nesten 30 år, hadde røket kvelden i forveien. (Og det foran mennesker jeg for lengst skulle vært på jobb sammen med på det tidspunktet jeg våknet.) Jeg var rystet over meg selv. Det at de nye bootsene lager klikkelyd når jeg går, gjorde ikke akkurat saken bedre. Jeg turde knapt bevege meg til kjøkkenet for å hente kaffe.

Både lyd fra sko og støvletter utenpå buksene var forresten noe jeg og mine tidligere kolleger kun hadde forakt til overs for. Når vi hørte lyden av klikkende hæler, forsto vi straks at en person fra salgsavdelingen var kommet inn i redaksjonen. Og vi bifalt det ikke. Vi snakket uforholdsmessig mye om uskikken buksene-nedi-støvlettene over kantinebordet (i hvert fall i perioder hvor utbudet på TV var dårlig). - Nå skulle de sett meg, måtte jeg fnise for meg selv, enda så i ulage jeg var. Og i neste øyeblikk: - Å, bare denne dagen snart er over. Skosnutene var begynt å klemme litt også, uvant som jeg er med spisse sko.

En stund etter lunsj var jeg på vei til møtet som var årsaken til dagens traumer. Jeg sprang ned trappene fra åttende etasje (taktfaste klikk-klikk-klikk nedover stentrinnene), og ut på gaten. Og der løp jeg jammen rett på en gammel kollega. En person hvis stemme klang høyt i koret hver gang vi gjorde narr av støvlettene utenpå buksen-trenden. Det var et hyggelig gjensyn, men jeg følte øynene hans på leggene mine. Vantro. Ikke hadde jeg tid til å forklare heller, sent ute som jeg var. Jeg tror jeg må sende ham en mail.

Posted by Kristiane at 10:07 EM | Comments (25)

Januar 21, 2007

Verdens kjipeste låter

I går diskuterte jeg og noen kamerater hva som er de verste låtene vi vet om. Skikkelig kjipe, enerverende drittlåter, som man rett og slett blir aggressiv av å høre. Jeg elsker å lage lister, og har i hele dag forsøkt å komme på låter jeg hater. Funderingene har resultert i en topp ti-liste som ser slik ut:

  • Love Shack - B-52's
  • Reet Petite - Jackie Wilson
  • Wild Wild West - Will Smith
  • Kom igjen - CC Cowboys
  • Lady Marmelade - Christina Aguilera m fl
  • Macarena - Los Del Rio
  • I'm Walking Away - Craig David
  • Toxic - Britney Spears
  • Boombastic - Shaggy
  • Hon Är Så Söt - Bo Kaspers Orkester

(Faktorenes orden er likegyldig.)

Det er ikke lett å lage en slik liste, og det er sikkert låter jeg har glemt (eller snarere fortrengt), som i enda større grad hadde fortjent å være med.

Så. Hva sier du?

Posted by Kristiane at 10:15 EM | Comments (45)

Karantene

Jeg fikk en innkalling fra Blodbanken i posten, og var i ferd med å notere avtalen i kalenderen min da jeg tenkte: - Bi litt! Har jeg ikke hørt noe om tatovering og blodgivning? Og ganske riktig. Ifølge Blodbankens nettsider kan man ikke gi blod det første året etter at man har tatovert seg.

Med ett følte jeg meg som en forfengelig og egoistisk fillejente. Jeg ringte dem straks, og beklaget tusen ganger. Men jeg ble møtt med lutter velvilje og godt humør. Damen jeg snakket med dømte meg slett ikke. Dessuten er reglene nettopp endret (uten at de har oppdatert nettsidene), og tatovering gir nå kun et halvt års karantene.

Posted by Kristiane at 9:42 EM | Comments (6)

Januar 20, 2007

Sjokolade og blomster

Et akutt behov for noe søtt gjorde at jeg snuste meg frem til en konfekteske vi fikk til jul, som jeg hadde glemt. La meg gjøre en ting helt klart: Hverken pasjonsfrukt eller Elder Flower har noe i sjokolade i gjøre. Æsj! Og så du da, Anthon Berg.

(Hva er forresten Elder Flower? Jeg har bildegooglet planten, men kjenner den ikke igjen.)

Kvalm, nå.

Posted by Kristiane at 5:11 EM | Comments (17)

To sjeler, én tanke

Under TV2-nyhetene for noen dager siden ble den russiske statsdumaen nevnt. Jeg grep straks telefonen for å sende følgende tekstmelding til Ulrik: Dumaen. Bare fordi dumaen er et morsomt ord, det tenker jeg på hver gang jeg hører det. Jeg tenkte nok at Ulrik ville sette pris på det også. (Ja, vi har kanskje en litt sær og intern form for humor.)

Mens jeg skrev, så jeg at jeg samtidig fikk en tekstmelding inn. Jeg fyrte avgårde den korte meldingen, og sjekket straks den innkomne.

Jeg trodde ikke mine egne øyne, og måtte hoppe flere ganger mellom innboksen og sendte elementer. Men jo. Meldingen, som var fra Ulrik, innholdt ett eneste ord: Dumaen. Klokkeslettet viser at meldingene er sendt med 12 sekunders mellomrom.

Posted by Kristiane at 1:27 EM | Comments (3)

Januar 19, 2007

Den hyppige leser vil ha fått med seg at Kristiane.org har vært nede i godt over et døgn. Årsaken er nevnt i illustrasjonen over.

Mange har etterspurt bloggen via SMS, MSN eller mail, hvilket nærmest er litt rørende. I hvert fall veldig hyggelig. Søtnoser, alle sammen!

Posted by Kristiane at 3:05 EM | Comments (0)

Januar 17, 2007

En grinebiter møter seg selv i døren

Den faste leser vil ha fått med seg at jeg ikke kan noe med kaffebarer. Eller snarere den hypen rundt kaffe vi har sett de siste 5-10 årene. På en dårlig dag kan jeg fortsatt la meg provosere av folk som nyter kaffen sin gatelangs, som var de i New York eller Seattle. Særlig når de gjør det på en utstudert og poserende måte. Eller de som må snakke om det hele tiden, og som brisker seg og kjeder andre med trettende og detaljert kaffekunnskap.

Nå er imidlertid fenomenet såpass etablert her til lands, og så velkjent både her i byen og (sikkert) på Snåsa, at jeg kanskje burde ta meg en bolle og slutte å hisse meg opp. Avisene skriver også betydelig færre artikler om hvor urbane nordmenn har blitt, eksemplifisert med hvor mye vi sitter på kaffebar. Det hjelper. Men kaffebarmotstanden sitter dypt i meg, enda så glad jeg er i kaffe.

Ved St. Olavs Plass ligger det et lite kaffested. Det er det eneste etablissementet i området som er åpent før klokken åtte, og det ligger opplyst og forlokkende i de ellers svært mørke gatene. Stedet heter Blings, hvilket burde tiltale en gammel raddis som meg. Norske navn er jo bra (og amerikaniseringen av samfunnet er kjip). Men jeg synes det har gått litt inflasjon i navn som Bit og Jafs og så videre. Så jeg blir ikke glad, men snarere litt gretten.

Vel innenfor kan jeg heller ikke dy meg. I nesten like stor grad som jeg lar meg begeistre av den lune stemningen, duften av nymalt kaffe og nystekt brød, de praktfulle bakverkene i disken og stablene med nystekt foccacia med leverpostei og chevré og masse annet godt, attpåtil til en rimelig penge - like mye ergrer jeg meg over at de selger Pellegrino og hyllebærsaft i stedet for Farris og brus. Kan det tenkes noe mer idiotisk og show off-aktig enn å føre Pellegrino fremfor Farris? Dobbelt så dyrt, og i hvert fall ikke bedre på smak.

På den annen side begråter jeg til stadighet forflatningen og ensartingen den massive oppblomstringen av 7Eleven og Deli de Luca fører med seg. Samt Coca Colas og Ringnes' markedsmakt. Det er sannelig ikke lett når min aversjon mot det hippe og kule kommer i konflikt med min uvilje mot storkapitalismen.

Disse forvirrede og motstridende tankene forsøkte jeg å sammenfatte i en mail til en kamerat. Til svar fikk jeg:

Vi åpner et kaffeutsalgssted vi kaller "Slafs & Slurp" hvor vi selger svart kaffe, solo, Farris og rundstykker med brun/gul ost - med til nød en liten skive rød paprika på gulosten.

Det er kanskje en tanke. Er det et skikkelig upretensiøst sted - jeg ser straks for meg gode gamle Grei Kafé i Skippergaten - som må til for at en gammel grinebiter ikke skal ta anstøt? Nesten. Men ikke helt.

Posted by Kristiane at 12:02 FM | Comments (17)

Januar 16, 2007

Spinat

I serien Kristianes kjøkkentriks har vi i dag kommet frem til et som i grunnen ikke er et triks i det hele tatt, men noe man bør unngå. Altså nok et anti-triks.

Ikke, jeg gjentar ikke, bruk melsikten som motstand når du skal presse vannet ut av (halvveis opptint) frossen spinat. Spinaten vil tette de ørsmå hullene, og melsikten vil etterpå være umulig å rengjøre med mindre du har tilgang til høytrykkspyler. (Du kan ikke bruke dørslag heller; hullene er alt for store, og før du vet ordet av det har all spinaten rent sammen med det overflødige vannet ned i utslagsvasken.) Det finnes i det hele tatt ingen snarveier når det gjelder å kryste vannet ut av frossen spinat. Det er veldig synd. [1]


[1] Spinat er nemlig det beste jeg vet. Spinat er middagsrettenes svar på creme brulée! På samme måte som det, dersom creme brulée finnes på dessertkartet, er umulig for meg å bestille noe annet, går jeg også alltid etter den retten på menyen som innholder spinat. Enten det er pizza, pasta, risotto eller indisk mat det er snakk om. Jeg føler at jeg ikke har noe valg, og det er jo litt trist når man først er ute og spiser på restaurant.

Posted by Kristiane at 6:07 EM | Comments (17)

Right back at ya

Haha.

(Det er ikke ofte jeg fryder meg over utspill fra Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen, gitt.)

Posted by Kristiane at 5:11 EM | Comments (0)

Januar 11, 2007

Frøken Fotballegg

Da det i går kveld kom meg for øre at de kule og svinedyre kupels-bootsene søs fikk til jul var sterkt nedsatt på Lille Vinkel, tok jeg umiddelbart oppstilling i startblokken. Jeg følte meg litt som Dolly Duck på utsalg da jeg ankom butikken ved åpningstid, kampklar og med kvessede albuer.

Men så viste det seg at mine kraftige legger nok en gang kom i veien for et godt skokjøp. Jeg gråt nesten da glidelåsen bare lot seg trekke halvveis opp på leggen. Etter ti minutters lirking, var det fortsatt langt igjen, og jeg måtte innse at slaget var tapt. Slukøret og bannende forlot jeg butikken.

Men sorgen og gleden vandrer som kjent tilhobe. Dagen hadde også skomessige oppturer å by på. Helt siden i høst har jeg sukket etter et par Frye Boots:


Kule boots med normal leggvidde.

Å kjøpe dem har ikke vært aktuelt, av den enkle grunn at de koster 2.900 kroner. Totusennihundre! Det er så langt utenfor rimelighetens grenser at jeg ikke engang har vurdert det. Likevel har bootsene flimret på netthinnen min i månedsvis.

I dag fant jeg dem nedsatt til 400 kroner. I min størrelse. Er det mulig å være så heldig?! Jeg trodde nesten ikke det var sant. Ekspeditøren la ut om hvilket godt kjøp dette var, og jeg forsikret henne overlykkelig om at dét var jeg klar over. Det var visst flere som hadde vært innom og vurdert å skjære av seg hæl og tå for å passe skoen. Men de sto altså igjen til meg! Nå ligger jeg i sofaen, og beundrer mine bootskledte ben, som jeg har slengt opp på stuebordet. Blodet bruser av henrykkelse. Overfladiske gleder skal man ikke kimse av.

Posted by Kristiane at 9:25 EM | Comments (28)

Januar 10, 2007

Tvillingskjebner

Det er selvsagt helt umulig å finne bilder som beviser at Ulrik og Palle likner på en prikk. Siden Ulrik har bursdag i dag, har jeg likevel laget en skilt-ved-fødselen, selv om de ikke likner spesielt på disse bildene. Men det er helt sant at de er utrolig like i virkeligheten!

Palle From Ulrik Falck

Gratulerer med 31 årsdagen, Ulrik! (Som kjip storesøster ser jeg meg nødt til å opplyse om at bildet er flere år gammelt, fra de glade, sorgløse tidlige tyveårene. Desto mer flatterende. (Dét får være presangen.))

Posted by Kristiane at 9:02 FM | Comments (0)

Januar 9, 2007

Fasit

I alle år har jeg vært lei meg for at jeg ikke er er lavmælt, mystisk og grasiøs. Og så viser det seg at jeg faktisk er det! I hvert fall mystisk, eller kanskje heller uforutsigbar. For det er faktisk ingen som har klart å gjette hva som er løgnen av disse fem påstandene.

1. Jeg har drevet med konkurranseturn.
Det stemmer. Jeg var både myk og spretten i yngre dager. Det er synd man tillater seg å forfalle slik.

2. Jeg har aldri kokt poteter.
Det har jeg ikke. Ikke på egenhånd, i hvert fall.

3. Jeg har ikke hjerte til å kaste frøken Smillas værhår når jeg finner dem rundt i huset, så jeg samler dem i en liten, sort fløyelspose.
Jeg registrerer at befolkningen (i hvert fall hvis utvalget som har svart i kommentarfeltet er representativt) deler seg i to når det gjelder hvorvidt det er normalt eller galematias å samle på katteværhår. Jeg vil forresten ikke si jeg samler på dem, det er mer at jeg ikke får meg til å kaste dem. De er så fine. (Beklager, Øystein.) Et spørsmål som melder seg er dessuten: Hadde jeg ikke vært enda mer gal om jeg hadde pønsket ut denne påstanden, men at den ikke hadde rot i virkeligheten? Jeg synes det.

4. Jeg kjøper sko i barneavdelingen.
Nei. Her har vi løgnen. Med størrelse 35-36 har jeg riktignok anledning til å handle sko i barneavdelingen, men det betyr ikke at jeg gjør det. Hvilket voksent menneske vil ha sko med lysende reflekser og Mikke Mus på?

5. En gang rømte jeg hjemmefra til København, og ble etterlyst gjennom Interpol.
Ja. Men det er en lang historie.

Posted by Kristiane at 8:16 EM | Comments (6)

Januar 8, 2007

The Return of Krøniken

Endelig kommer min favorittserie tilbake på skjermen! Riktignok bare med to episoder, men vi får til gjengjeld en avslutning. Jeg er et romantisk fjols, og har høye håp om at Palle og Ida vil få hverandre til slutt.


Palle From (som forøvrig er kliss lik min bror Ulrik)

Jeg har blitt tykk i halsen av bevegelse hver gang NRK har kjørt sin teaser for serien i uken som har gått. (Også fordi en av mine favorittlåter spilles i bakgrunnen: This Is My Life med Gasolin.) Jeg har ikke gledet meg så mye til noe på TV siden siste episode av Nikolaj og Julie.

NRK 1 i kveld klokken 21:30.

Posted by Kristiane at 4:31 EM | Comments (43)

Januar 7, 2007

Meme meg her og meme meg der

Ellen har utfordret meg med et såkalt bloggememe: Fem ting du antakelig ikke vet om meg hvis du bare kjenner meg gjennom bloggen min. Jeg gjør egentlig ikke slike memer - kanskje mest fordi jeg aldri har hatt noe begrep om hva et meme er. Men nå har jeg slått opp i Hacker's Dictionary som naturligvis står i bokhyllen, og er litt klokere. (Senere fant jeg også en forklaring her, om det er andre som trenger en oppklaring.)

I hvert fall. Memet går ut på å skrive ned fem påstander om meg, hvorav én er usann. Here goes:

1. Jeg har drevet med konkurranseturn.
2. Jeg har aldri kokt poteter.
3. Jeg har ikke hjerte til å kaste frøken Smillas værhår når jeg finner dem rundt i huset, så jeg samler dem i en liten, sort fløyelspose.
4. Jeg kjøper sko i barneavdelingen.
5. En gang rømte jeg hjemmefra til København, og ble etterlyst gjennom Interpol.

Så. Hvilket av de fem punktene er løgn?

Posted by Kristiane at 8:19 EM | Comments (13)

Januar 6, 2007

To ting

1. Her oppe på toppen av byen har det vært strålende sol hele dagen. Ikke at jeg har hatt noen glede av det; jeg ligger elendig syk på sofaen med vond hals og det som verre er. (Skjønt lykken ved å ligge på sofaen under pledd med en god DVD, og innimellom kikke ut på solskinn og glitrende snedekte grener, skal ikke undervurderes.) Når jeg har vært i kontakt med mennesker andre steder i byen i løpet av dagen, har de nektet å tro at været er så vakkert her oppe. De forteller om tett tåke i lavereliggende strøk. Og jeg fikk se det selv da jeg var en tur på Ultra på Bryn rett før stengetid; allerede på Tveita var det helt grått, og vemmelig rå luft.

2. God DVD, ja. Jeg er i ferd med å se Twin Peaks, for aller første gang! Dette er en av mange serier jeg har gått glipp av. Den gikk på fjernsyn på et tidspunkt jeg aldri var hjemme på fredager. (Jeg tror jeg gikk siste året på videregående, eller kanskje var det andre.) Noen år senere var jeg kjæreste med en gutt som hadde hele serien på video, men jeg fikk bare sett første episode før vi sluttet å være sammen.

Jeg tør ikke tenke på hvor mange referanser jeg har gått glipp av ved å ikke kjenne denne serien. Men jeg har inntrykk av at det er mange. Nå har Ulrik gjort en innsats, og kopiert alle pappas gamle VHS-kassetter over til DVD. Jeg har så langt sett tre episoder, og er vilt begeistret (selv om det også er nifst). Jeg klappet i hendene av fryd da Trey fra SATC dukket opp som FBI-agent Cooper. (- Det er jo dét han er kjent som, da, kommenterte Geir Ove foraktelig.)

Jeg har 26 episoder igjen, så for en gangs skyld lar jeg meg ikke provosere av det elendige utbudet av lørdagsunderholdning på TV.

Posted by Kristiane at 7:00 EM | Comments (2)

Januar 3, 2007

Menn i pysjamas

Til å være slik en en åpensinnet og tolerant person, er jeg som kjent nokså fordomsfull. Jeg mener for eksempel det er en rekke ting som er greit for kvinner, men som menn i det lengste bør unngå. Som for eksempel å sove i pysjamas.

Dette er selvfølgelig veldig urettferdig av meg, og alle som leser denne bloggen regelmessig vil være klar over at jeg i teorien slett ikke er tilhenger av ulike regler for gutter og jenter. Tvert imot. Men i praksis...

Selv elsker jeg å sove i pysjamas, og jeg liker også å henge rundt i den halve formiddagen når jeg kan (jeg bodde for eksempel i pysj i romjulen). Spesielt liker jeg sånne romslige, stripete herrepysjbukser. Nemlig: Herrepysjbukser, ja. For det er jo opprinnelig det det er; i tidligere tider sov kvinner i lange nattkjoler, mens de stripete pysjamasene var forbeholdt menn.

Mitt inntrykk er imidlertid at etter som de stripete pysjamasene har blitt stadig mer populære for kvinner, har menn med tiden gått mer og mer bort fra å bruke nattøy. Og godt er det. En t-skjorte er greit hvis det er veldig kaldt, men pysjamas? Det forbinder jeg kun med dølle amerikanske TV-serier. (Da jeg skrev dette så jeg straks for meg Chandler Bing i sengen iført tykk, rutet flanell. *iik*) Den siste tiden har jeg imidlertid sett slike stripete pysjbukser i flere butikkers herreavdelinger, så jeg lurer på om plagget er i ferd med å komme på moten igjen, også for voksne menn. [1]

Mens jeg er i gang, vil jeg nevne noen flere ting jeg synes gutter og menn bør avholde seg fra. De bør for eksempel ikke drikke rusbrus. (Nå mener jeg jo strengt tatt at ingen bør drikke rusbrus. Men det er om mulig enda mer tabu for menn enn for kvinner.)

Jeg husker en episode fra Last Train da rusbrusen var ganske ny på det norske markedet, og fremdeles skapte krigsoverskrifter i avisene. Det var en hverdag, og ikke mange mennesker i lokalet. En venninne og jeg satt med hver vår etter-kino-øl. Med ett kom det to gutter inn. De var ikke typiske Last Train-vankere, men greie nok. De satte seg ved bordet ved siden av vårt, og den ene gikk til bardisken. Like etter kom han tilbake med to bringebær-Hooch. Min venninne og jeg vekslet lattermilde blikk, og besvimte i hverandres armer.

Videre mener jeg menn bør unngå hvite linbukser. Det er kun en helt spesiell type menn som kan gå i slike benklær. Gutteaktige Andrea Casiraghi-typer med halvlangt hår, litt bohemske og flagrende. Men selv ikke denne typen menn - som det forøvrig finnes svært få av i Norge - kan gå kledt i slike bukser helt uhemmet. De passer best langs stranden i Frankrike. Langs Croisetten i Cannes, eller på dekket av en yacht i sørlige farvann. Ikke på Friday's i Karl Johan, i Frognerparken, eller på uteserveringen til Odeon. (Egentlig mener jeg at menn ikke bør gå i lyse benklær overhodet. Punktum. Men det tør jeg ikke skrive.)

Menn bør heller ikke bruke uttrykket bad hair day. I hvert fall ikke om seg selv. For det første fordi menn ikke har bad hair days. Men også fordi det blir litt det samme som om de skulle være fortrolige med Shiseido og La Prairie-produkter. En gang var jeg på date med en fyr som idet vi møttes unnskyldte at han hadde en bad hair day. Det ble ikke flere møter, for å si det slik. (Derimot fikk han, selvsagt uten å vite om det, det litt uheldige økenavnet Jennifer Aniston blant meg og noen venninner.)

Og når vi først er inne på Jennifer Aniston: Menn bør heller ikke bruke rettetang. Dette er heldigvis åpenbart for de aller, aller fleste. Men en gang jeg så på Big Brother, oppdaget jeg at rettetang var helt comme il faut blant de unge guttene i huset. De hadde sine egne.

Da jeg tidligere i ettermiddag satt i bilen og filosoferte over hva menn ikke bør gjøre, ble jeg forresten oppmerksom på at Petre spilte The Rose. I seg selv oppsiktsvekkende, men enda mer overraskende var det at sangen hadde mannlig vokal. Jeg spisset ører da melodien tonet ut, og fikk med meg at det var Westlife som gjorde sin versjon av Bette Midlers noe svulstige og utslitte kjærlighetssang. Apropos hva menn bør avholde seg fra, liksom...


[1] Og ikke bare i hippe ungdomsforretninger. At unge tenåringsgutter for tiden reiser med trikk, går på skolen og henger utenfor Oslo City iført slike bukser er et fenomen de fleste som ferdes i sentrum vil ha fått med seg. Helt ubegripelig, selvfølgelig, men det får være en rant for en annen dag.

Posted by Kristiane at 6:41 EM | Comments (25)

Januar 1, 2007

Helstekt indrefilet

Jeg har aldri i mitt liv smakt bedre kjøtt enn under gårsdagens nyttårsmiddag. Indrefileten lå utenfor mitt ansvarsområde, og jeg vandret rundt på kjøkkenet som en tiger: - Pass på at den ikke blir grå! (Hadde det vært opp til meg hadde vi ikke lagt den i ovnen i det hele tatt.) Da steketermometeret viste 55 grader og kjøttet hadde hvilt i 15 minutter, var det akkurat passe rått og så mørt at det nærmest fløt rundt i munnen.

Sammen med amaronevin, bortimot perfekt tilbehør og helt perfekt selskap kunne ikke 2007 fått en bedre start.

Posted by Kristiane at 2:51 EM | Comments (13)