August 31, 2003

Som skapt for hverandre

I går traff jeg igjen en gammel bekjent, ja, en periode var vi såpass mye sammen at jeg regnet henne som en venninne. Det varte imidlertid ikke lenge; i tillegg til at vedkommende er dørgende kjedelig, er hun en akademiker-snobb av de sjeldne. Da vi ble kjent hadde hun akkurat begynt å studere på Blindern, og snobberiet akselererte voldsomt i takt med vekttallene.

Denne formen for snobberi er noe av det verste jeg vet. Det provoserer meg faktisk mer enn gamle penger- og fin familie-snobberi, som jo bare er til å le av. Kanskje fordi disse menneskene burde vite bedre, og ofte gir inntrykk av å bry seg om sine medmennesker. Denne empatien finner jeg svært lite verdt hos folk som mer eller mindre ubevisst avslører en elitetenkning som grenser til fascisme.

Til å ikke ha ett eneste vekttall har jeg vanket ganske mye på Blindern, fordi de fleste vennene mine studerte der. Jeg var med på filmklubben, konserter og drakk kaffe på Frederikke, men følte ofte at alle kunne se at jeg hadde blekk fra frankeringsmaskinen på hendene - jeg kom jo som regel rett fra min uinteressante kontorjobb - og behandlet meg deretter.

Det er over ti år siden kontakten med min gamle venninne opphørte, og vi har kun møttes sporadisk siden. Via felles kjente har jeg hørt at hun har fullført hovedfag, og selvsagt har fått en spennende, godt betalt og politisk korrekt jobb. Nytt var det imidlertid at hun har fått samboer, og jeg lo inni meg da jeg ble presentert for ham. De to fremsto som så like at det var helt parodisk.

Han hadde - som henne - foretatt reiser til alle de riktige stedene, og kunne mye om vin og historie. Men det var først da DJen satte på She's So High og en eller annen lot det falle en vittig bemerkning om Kurt, jeg skjønte hva for en perfekt match de er:

Hun: Å, er det dette som er låta til Kurt?
Han: Hvem er Kurt?

Disse replikkene falt i fullt alvor og med dårlig skjult stolthet, uten snev av selvironi eller humor.

Posted by Kristiane at 2:10 EM | Comments (11)

August 30, 2003

Have you seen my wig around?

Ufaenmegtrolig: Janes Addiction spiller på Rockefeller 21. oktober. Hurra! Hva blir det neste? At jeg også får oppleve Tom Waits, Velvet Underground eller Pixies live? Verden er god.

Gedigent skår i gleden: DumDum Boys spiller samme sted 14. november, som attpåtil er en fredag, men da er jeg i Luxembourg.

Posted by Kristiane at 2:51 EM | Comments (4)

August 28, 2003

Back to the eighties

Skal si åttitallet er tilbake for fullt. På min butikkrunde i dag så jeg neonfarvede pumps og naglebelter, strass, og vide sweatshirts i rosa og mint. På et stativ hos H&M hang en vidunderlig sweatshirtkjole, men selvsensuren slo inn. Jeg fyller straks 31, og da kan man bare ikke springe rundt i sjokkrosa joggekjole.

Jeg kjøpte i stedet to kule bærenett, og fikk - pussig nok - en pose til å ha dem i.

Posted by Kristiane at 8:18 EM | Comments (7)

August 27, 2003

Her kommer den kalde fine tida

Jeg er glad i sommeren, altså, men du verden så yr og glad jeg ble i dag morges da det plutselig var høst i luften. Kjølig, klar og frisk luft; snart er det tid for høyhalset genser og vanter. Kastanjer! Kakao! Dessuten har jeg bursdag snart.

Posted by Kristiane at 10:42 EM | Comments (7)

August 26, 2003

Haha

En kollegas bidrag til NRK Alltid Moro:

Posted by Kristiane at 8:05 EM | Comments (5)

August 24, 2003

Rot, tabuord og matoppskrifter

En gang jeg får tid skal jeg samle oppskriftene mine i en perm eller skrive dem over i en egen bok, ordnet alfabetisk. Inntil videre hersker det et salig kaos: Inni en fillete, heftet kokebok fra IKEA - "Kokeboka 29,90: 50 middagsideer for uerfarne kokker, maks kroner 14,95 per porsjon" - en kokebok jeg forøvrig aldri har brukt fordi jeg alltid spiser brødskiver når jeg skal spise alene - har jeg dyttet inn alle oppskriftene jeg har samlet gjennom livet.

Det er avisutklipp, pressemeldinger, Post It-lapper, oppskrifter skrevet bakpå visittkort og på Honnikorn-kartong. På baksiden av en inkassovarsel stilet til min ekskjæreste, har jeg en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten til en førsteklasses spaghetti carbonara. En vaffeloppskrift er sirlig nedtegnet på innmaten av en fyrstikkeske: Trekk ut, følg anvisningen og - voila! - vaffelrøre. Stek. Ganske fiffig.

Og mailene, selvfølgelig. Mange oppskrifter har kommet min vei per mail, som regel på oppfordring. Hver gang jeg ifører meg forkle og sleiv og skal bake en svært god sjokoladekake Maria har sendt meg oppskrift på, leser jeg:

"Hei, kjære. Jeg fikk ikke sove i går på grunn av pulinga til naboene, så i dag har jeg tenkt å ta affære. Jeg har forfattet et krasst og ikke spesielt subtilt brev der jeg ber dem ta hensyn til sine omgivelser. Uansett; her kommer oppskriften på "jeg-kan-faktisk-føle-hvordan-blodårene-mine-trekker-seg-sammen-mens-jeg-spiser-kaken, som lovet":

[oppskrift]"

Det synes jeg er ganske fornøyelig. Men ryddes og systematiseres må det, så jeg slipper å bla meg gjennom et voluminøst og uoversiktlig løsbladsett før jeg finner oppskriften på mammas kålrabistappe eller Trines ostekake.

Posted by Kristiane at 9:15 EM | Comments (3)

August 23, 2003

Seks år

Dette var seks år siden i går. Siden vi strengt tatt møttes lenge etter midnatt, har vi bestemt oss for å feire i dag. Planen er å spise på Dr. Kneipp, passere Youngstorget i det Håkan går på scenen, og så - selvfølgelig! - ta en øl på So What.

Posted by Kristiane at 7:42 EM | Comments (5)

August 22, 2003

Onkel, jo!

Aftenposten gikk til politisk oppsigelse av Morten Falck og sendte to siders brev til overvåkingspolitiet om ham. Nå har Falck fått lese det hele i mappa si.

Av andre kuriositeter i mappen kan nevnes et dokument fra 26.10.1971 som er stemplet "HEMMELIG" både øverst og nederst. Der står det:

"Falck ønsket hjelp til å oversette et dikt fra "Chinese Litterature" nr. 11. Diktet var så godt at han ville få det trykt i "Profil".

Eh, javel. Skal si de passet på.

Posted by Kristiane at 10:53 EM | Comments (8)

På glattisen

Da jeg kom tilbake på jobb etter langhelg forleden, var det festet et fotografi på skjermen min. Det forestiller undertegnede i full vigør på isen, nærmere bestemt curlingisen. Jeg har på en lilla hettejakke og står med årvåkent blikk og kosten klar.

Bildet er tatt for et par år siden på et arrangement bedriftsidrettslaget sto bak, og jeg hadde helt glemt det. Det var derfor litt overraskende å se seg selv slik, tilsynelatende helt komfortabel med situasjonen. Det ser faktisk ut som jeg aldri har gjort noe annet.

Posted by Kristiane at 4:47 EM | Comments (1)

August 19, 2003

Steinalderporr

Jeg måtte jo kjøpe den, oppfølgeren til Hulebjørnens klan og de andre bøkene i serien, da jeg fant pocketutgaven i kiosken på Gardermoen. Jeg slukte bøkene om Ayla da jeg var tenåring, og syntes de var fantastiske.

(Noe som nok delvis skyldtes de mange direkte og detaljerte beskrivelsene av at Jondalar lærer Ayla å "dele gleder" - forfatterens uttrykk for kjønnslig omgang i paleolittisk tid. [1] )

Med Klippehulens folk tar Jean M. Auel en JK Rowling; bøkene hennes blir bare tykkere og tykkere ettersom serien skrider frem, og den siste er på nesten 1000 sider. Og du verden så kjedelig!

Nå har jeg en mistanke om at jeg ikke ville vært like begeistret for disse bøkene som 30-åring som jeg var da jeg var 15, men i tillegg mener jeg den litterære kvaliteten på det siste (makk-)verket er svært slett.

Jeg er halvveis, og slett ikke sikker på om jeg gidder å fullføre.


[1] Og hvorfor ikke, forresten? Det er da mer dekkende enn vår tids "å ha seg".

Posted by Kristiane at 10:27 EM | Comments (6)

To be or not to be

Jeg har alltid hatet alle former for rollespill og improvisasjon, men endte likevel opp med å ha drama i valgfag i første gym. Alternativene var media, musikk, form & farge og drama, og førstnevnte klasse fyltes straks opp. Dermed gjensto det som for meg var pest, kolera eller hiv (estetiske fag har aldri vært min sterke side), og jeg ble plassert i dramaklassen.

Klassen var selvsagt full av oppmerksomhetshungrige personer med et ego på størrelse med Sibir, så det var fritt frem for meg å tre inn i mindre krevende roller som "nabofrue som vanner blomster" eller "mann som kjøper avis i kiosk". Likevel måtte jeg stadig til pers - alle måtte det - og jeg hatet dramatimene, som til alt overmål foregikk tirsdag morgen fra 08:15, av hele mitt hjerte.

Læreren vår - forøvrig bror av en ganske kjent skuespiller - var hyret inn spesielt for disse timene, og således ikke en del av den grå eminense som regjerte på lærerværelset. Han var en distré, eksentrisk type, bohem og farveklatt, uten noen større pedagogisk innsikt. Det siste ble imidlertid oppveiet av at han var varmhjertet, engasjert og raus.

En dag annonserte han at vi skulle bruke dobbelttimen på lese gjennom deler av Hamlet. Nærmere bestemt monologen som begynner med "Å være eller ikke være". Det ble sukk og stønn bortover pultrekkene - også fra meg - skjønt jeg også pustet lettet ut da jeg skjønte at jeg om ikke annet denne tirsdagen ville slippe å iscenesette talentløse små improvisasjoner fra vår banale tenåringtilværelse. Etter hvert som timen skred frem oppdaget jeg dessuten at Shakespeares tekst slett ikke var kjedelig, men velskrevet og interessant.

Da det ringte ut slynget dramalæreren en brannfakkel ut i klasserommet: Lær dette utenat til neste gang vi treffes! Dette fant vi svært rystende; utenatlæring var noe vi trodde oss ferdige med ved barneskolens slutt, og stykket var uansett alt for langt. For én gangs skyld var imidlertid vår milde lærer ubøyelig, og vi måtte bare notere leksen og pakke sammen.

Jeg har alltid hatt lett for å lære utenat, men måtte pugge en del før teksten satt. Neste tirsdag møtte jeg spent opp til timen, vel vitende om at jeg kunne monologen på rams. Mine medelever fyrte imidlertid løs straks dramalæreren viste seg: Ærlig talt 'a, lærer, det er ikke mulig å lære alt det utenat, det var alt for mye! Dramalæreren kom straks på defensiven, og mente at hvis det var slik vi så det, fikk det heller være.

Jeg var ganske beskjeden på den tiden, og fikk meg ikke til å si at jeg faktisk hadde lært meg stykket. Det uforløste glansnummeret har plaget meg siden. Ikke minst har jeg vært en pain in the ass for venner, bekjente og kolleger, ja de fleste som har kommet min vei etter at jeg har tatt noen øl; i 15 år nå har jeg plaget mine omgivelser med det jeg brant inne med den gang (innlevelse og patos øker proposjonalt med antall øl konsumert):

Å være eller ikke være: Det
er spørsmålet. For hva er edel ferd?
Å tåle dette regn av sten og piler
en bitter skjebne sender mot oss?
Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger,
og gjøre slutt på dem? Å dø og sove
- ja bare dét. Å se at søvnen slukker
all hjertekval, de tusen plager kjødet
er arving til. Å dø og sove
- sove og kanskje drømme?
Ja se, der er låsen!
Hva vil vi drømme om i dødens søvn
når vi har kastet disse støvets lenker?
Den tanken stanser oss,
og det er den som gjør elendighetens liv så langt.
Hvem ville orke tidens hugg og hån,
tyrannens overgrep, det stolte hjertes frekkhet,
det knuste hjertets kvaler, lovens treghet
og embedsmannens hovmot, alle spark som
langmodig ånd vil få av åndløsheten?
Hvem orket dette hvis han selv formådde
å fri seg fra det med en liten dolk?
Hvem ville bære denne byrde,
stønne og svette under livets åk,
hvis vi ikke følte angst for noe etter døden,
et uopdaget land som ingen vandrer har vendt tilbake fra?
Det lammer viljen, så vi vil heller bære gamle sorger
enn å gå til nye som vi ikke kjenner.
For refleksjonen gjør oss alle feige;
besluttsomhetens friske morgenfarve
vil sykne hen i ettertankens blekhet,
og foretagende med kraft og kjerne
vil gjennom denne tanke skjene ut
og miste navn av handling...

Posted by Kristiane at 2:29 EM | Comments (13)

August 18, 2003

Ikke kødd med Laban!

Det var med en viss forbløffelse jeg ble kjent med nye Laban seigmenn gjennom en helsides annonse fra Nidar: Et før- og etter-bilde viser at Laban anno 2003 er betraktelig slankere enn før, bred over skuldrene og med markert midje. Den naivistiske litt lubne figuren vi kjenner så godt, med korte armer som stritter hjelpeløst rett ut til siden, er byttet ut med en veltrent, muskuløs adonis.

Herfra har jeg flere muligheter: Jeg kunne skrike opp om at kroppstyranniet nå har nådd godterihyllene, og ment en hel del om hva det sier om samfunnsutviklingen. Ja, ved å trekke inn seigdamene med pupper som ble lansert for en tid tilbake kunne jeg også skreket opp om sexifisering og det som verre er.

Jeg får meg imidlertid ikke til å tro at det ligger kroppsfascisme bak Nidars endring av seigmannfiguren, men tolker det heller som et ubehjelpelig markedsføringstriks. Dumt av dem: Laban er jo ikke noe søt lenger (bortsett fra at han rent faktisk fremdeles er rullet i sukker, da).

I tillegg lanserer Nidar en ny smaksvariant: Eple. Det farverike fellesskapet har alltid hatt en tilhenger i meg, men å dytte en syregrønn fyr ned i samme pose som gul, rød, grønn og orange som har husert sammen i årevis, er nesten for drøyt.

Posted by Kristiane at 9:25 EM | Comments (2)

Pose og sekk

Etter å ha tilbragt fantastiske og spennende dager mellom fjellene, med oversvømmelse, fjellturer og nærkontakt med dyr (jeg har snakket med sauer og kaniner, klappet en hest og et føll, foruten alle kuene jeg så fra bilen) er det litt døllt å være hjemme igjen, ti meter over bakken med bare en liten balkong som uteplass.

Jeg vil ha:

- katt
- kanskje også et par kaniner
- sukkererter, persille og stikkelsbær
- trampoline
- veranda med plass til langbord
- sjøutsikt
- plen til å spille badminton på

Kan noen fortelle meg hvor jeg kan få dette i tillegg til kort vei til bakeri, bibliotek, kino, alle mulige slags butikker og spesialforretninger, sentrum, og minst tre anstendige pizzarestauranter med take away - goder jeg allerede har, og som jeg er lite villig til å gi slipp på?

Posted by Kristiane at 2:16 EM | Comments (3)

August 15, 2003

Ekstremvær

Ganske langt nordvest i landet, hvor jeg befinner meg nå, har det regnet kraftig i to døgn. Elven går stor og stri rett nedenfor huset, og da vi besiktiget den fra en bro i går kveld så vi at den rev med seg store trær; de knakk som fyrstikker og virvlet nedover med strømmen i vill fart. Vannet drar også med seg kampesten nedover fra fjellet, slik at det buldrer som vedvarende torden og huset rister (det er helt sant).

Jeg oppdaget akkurat en saueflokk i haven, de så dyvåte og tunge ut. Og litt engstelige etter å ha tilbragt sommeren i fjellet, men jeg listet meg på gummisåler og kom ganske nær dem likevel.

Det er stor stas å være her.

Posted by Kristiane at 12:43 EM | Comments (8)

August 12, 2003

Anbefales ikke

Jeg vil på det sterkeste fraråde å sette til livs store mengder røde lakrisbåter (som jo slett ikke er laget av lakris, og heller ikke av bringebær selv om det står "Hallon" på posen, men derimot sukker, glucose og en helvetes masse E-stoffer) på tom mave.

Kvalm, nå.

Posted by Kristiane at 7:10 EM | Comments (0)

August 11, 2003

Yes, to dance beneath the diamond sky with one hand waving free


Aftenposten 5. juni 1998

Posted by Kristiane at 10:57 EM | Comments (3)

Yesterdays news

I en perm i en skuff i en hylle har jeg en liten bunke gamle, gulnede aviser. De har det til felles at de kom ut dagen etter en begivenhet av noe slag, og alle har kun én sak omtalt på forsiden, i krigstyper. Det er Dagbladets utgaver fra:

- 14. januar 1994, dagen etter at Johan Jørgen Holst døde. (Svært rørende).

- 28. februar 1994, med en oppsummering av OL på Lillehammer. (Jeg ble, til min egen forbløffelse, voldsomt revet med da arrangementet først var i gang).

- 29. november 1994, om EU-avstemningen. ("NEI: 54,2, JA 47,6. Se side 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31 og midten" - intet mindre).

- 24. juni 1998, Norge hadde slått Brasil i fotball. (Jeg var ikke i landet da det skjedde, men Maria tok vare på avisen for meg).

- 26. august 2001, kronprinsbryllupet i bilder.

Posted by Kristiane at 7:33 EM | Comments (1)

August 8, 2003

Sommerens vakreste eventyr...

... uten min deltakelse.

I et økonomisk edruelig øyeblikk bestemte jeg meg for å droppe Øya-festivalen i år. Argumentene var mange:

- uforholdsmessig dyre billetter
- i fjor sto jeg gang på gang opptil én time i eviglange ølkøer
- ... og minst like lenge i dokø
- man kan ikke ha med seg mat - og hva verre er - heller ikke vann, inn på området, slik at å få dekket også disse basale behov medfører evinnelig køståing
- det er ingen av bandene som spiller jeg absolutt se
- Håvard, min beste festival-venn, er på ferie
- Gatas Parlament spiller ikke (de har alltid pleid å spille der, og sånn må det være)

... men når dagen nå opprinner med strålende sol, og festivalstemningen knitrer i luften, kjenner jeg at det rykker i Øya-foten. "Hvor møtes vi"-tekstmeldingene har begynt å tikke inn, og det er ikke fritt for at jeg angrer meg litt.

For å trøste meg selv gikk jeg på postkontoret og hentet ut billetter til Eels 1. september, Tramteateret 30. september og Blur 10. oktober. Hurra!

Er i tenkeboksen hva angår Bob Dylan den 13. oktober, etter å ha sett et par-tre ganske begredelige opptredener fra den mannen. David Bowie-billettene ble revet bort mens jeg befant meg på Korsika, så jeg må prøve å kjøpe utenfor Spektrum.

Konserthøsten ser slett ikke verst ut. Boblere: Gluecifer og Tindersticks.

Posted by Kristiane at 12:33 EM | Comments (10)

August 6, 2003

Tingenes tilstand hadde vært langt bedre hvis:

- Petre ikke spillte Beyoncés "Crazy In Love" hele jævla tiden.

- VG avholdt seg fra å skrive om svenske Big Brother-kjendiser. (Nei, jeg gidder ikke linke til saken. Den er uinteressant. Norske BB-deltakere er også uinteressante, men å fylle spaltene med uvesentligheter (ja, for det var ikke engang noe litt juicy, men en himmelropende kjedelig sak) om de som deltok i den svenske utgaven, som knapt nok noen her til lands noen gang har sett, er å gå langt over streken. Selv midt i agurktiden.).

- Jeg ikke hadde hatt så utrolig mye å gjøre på jobb, men derimot hadde fri til å sløve i skyggen.

Posted by Kristiane at 3:24 EM | Comments (7)

August 4, 2003

Assaggio di Toscana

Den italienske delikatesseforretningen i nabolaget har åpnet igjen etter ferien, og luksusdyret i meg våknet da jeg var innom i sted. Aftensmat: Spesialimportert tagliatelle (pasta til 150 kroner kiloen kan faktisk være verdt pengene) med trøffelkrem. Trøffelkrem! Utsøkt.

Posted by Kristiane at 10:23 EM | Comments (7)

August 3, 2003

Skammens CDer

I gårsdagens middagsselskap var blant annet følgende tema oppe til debatt: Hvilke CDer er du skamfull over å ha i hyllen? Med min schizofrene CD-samling vet jeg at enkelte mener jeg har mine svin på skogen. Men selv er jeg slett ikke beskjemmet over å eie for eksempel Främling, Steg för steg og På egna ben. Jeg var stor fan av Carola da jeg var liten, og da jeg bragte i erfaring at de første platene hennes var blitt utgitt på CD (jeg har dem selvsagt på kassett også), måtte jeg bare bestille dem fra Boxman. Heller ikke en CD der Carola synger salmer vipper meg av pinnen: Lina Sandells Blott en dag er en svært vakker sang.

Filmmusikken fra Annie og greatest hits med Roxette og Sandra har jeg av samme grunn som jeg har de første platene til Carola; ren nostalgi, og ingenting å bli forlegen over.

Creeds Human Clay ville jeg vært flau over å eie, var det ikke for at jeg ikke har kjøpt den frivillig. Den havnet i min varetekt etter at jeg ble bondefanget av Scandinavian Music Club (hvem har ikke opplevd dét?).

Ooa hela natten - en samling med "20 svenske topplåter", som det heter på coveret (nå merker jeg at jeg rødmer litt), har jeg heller ikke kjøpt. Nei, den har jeg faktisk stjålet, på puben i Ski en gang jeg var full og plutselig fikk en ubendig trang til å høre Den hon vill ha med Christer Sandelin(!).

Hvis vi sier at bare CDer anskaffet når man var ved sine fulle fem gjelder, har jeg fremdeles all grunn til å gå med hevet hode. OK, jeg har enkelte gamle Absolute Music også, men det er fordi jeg en gang ble frastjålet alle CDene mine, og da jeg skulle få dem erstattet var de fleste singlene jeg hadde eid umulige å skaffe. Dermed plukket jeg ut noen Absolute Music-plater under forsikringsoppgjøret, for at jeg skulle få erstattet en del helt nødvendige enkeltlåter.

Men den første platen til Ace Of Base er virkelig diskrediterende å ha i samlingen. Ikke minst fordi jeg var 20 år gammel da den kom ut, og burde ha visst bedre. Min eneste unnskyldning er at den minner meg om folkehøgskolen. Samt at It's not a day for work/it's a day for catching tan er en ganske genial tekstlinje som jeg for tiden synger bittert inni meg hver dag når jeg suser på sykkel nedover Pilestredet på vei til jobb.

Posted by Kristiane at 9:56 EM | Comments (22)

Sjøsprøyt

Etter å ha vært fornøyd med frisyren i hele ferien, har de tre ukene etter at jeg kom hjem vært en endeløs rekke med bad hair-days. Håret mitt har vært glatt og silkete som aldri før, og nektet å ligge slik jeg vil ha det.

Jeg har faktisk hatt en mistanke om årasken til dette, og hos frisøren lørdag ble jeg tipset om et nytt produkt: Ocean Sprizz fra Wella. "Beach hair-look (...) gir håret en rufsete og matt struktur".

Strand-hår på boks! Uten saltvann! Kom ikke her og si at verden ikke går fremover.

Posted by Kristiane at 8:11 EM | Comments (3)

August 1, 2003

Kndsrvc

Dette er en sånn dag da jeg har lyst til å nebbete svare kundene "hva kalte du bikkja?" eller "er du møørsom, eller?" når de ringer inn sine prosaiske forespørseler.

Godt det snart er helg.

Posted by Kristiane at 2:00 EM | Comments (2)