I gårsdagens middagsselskap var blant annet følgende tema oppe til debatt: Hvilke CDer er du skamfull over å ha i hyllen? Med min schizofrene CD-samling vet jeg at enkelte mener jeg har mine svin på skogen. Men selv er jeg slett ikke beskjemmet over å eie for eksempel Främling, Steg för steg og På egna ben. Jeg var stor fan av Carola da jeg var liten, og da jeg bragte i erfaring at de første platene hennes var blitt utgitt på CD (jeg har dem selvsagt på kassett også), måtte jeg bare bestille dem fra Boxman. Heller ikke en CD der Carola synger salmer vipper meg av pinnen: Lina Sandells Blott en dag er en svært vakker sang.
Filmmusikken fra Annie og greatest hits med Roxette og Sandra har jeg av samme grunn som jeg har de første platene til Carola; ren nostalgi, og ingenting å bli forlegen over.
Creeds Human Clay ville jeg vært flau over å eie, var det ikke for at jeg ikke har kjøpt den frivillig. Den havnet i min varetekt etter at jeg ble bondefanget av Scandinavian Music Club (hvem har ikke opplevd dét?).
Ooa hela natten - en samling med "20 svenske topplåter", som det heter på coveret (nå merker jeg at jeg rødmer litt), har jeg heller ikke kjøpt. Nei, den har jeg faktisk stjålet, på puben i Ski en gang jeg var full og plutselig fikk en ubendig trang til å høre Den hon vill ha med Christer Sandelin(!).
Hvis vi sier at bare CDer anskaffet når man var ved sine fulle fem gjelder, har jeg fremdeles all grunn til å gå med hevet hode. OK, jeg har enkelte gamle Absolute Music også, men det er fordi jeg en gang ble frastjålet alle CDene mine, og da jeg skulle få dem erstattet var de fleste singlene jeg hadde eid umulige å skaffe. Dermed plukket jeg ut noen Absolute Music-plater under forsikringsoppgjøret, for at jeg skulle få erstattet en del helt nødvendige enkeltlåter.
Men den første platen til Ace Of Base er virkelig diskrediterende å ha i samlingen. Ikke minst fordi jeg var 20 år gammel da den kom ut, og burde ha visst bedre. Min eneste unnskyldning er at den minner meg om folkehøgskolen. Samt at It's not a day for work/it's a day for catching tan er en ganske genial tekstlinje som jeg for tiden synger bittert inni meg hver dag når jeg suser på sykkel nedover Pilestredet på vei til jobb.
Postet av: Kristiane at August 3, 2003 9:56 EMJeg har gått gjennom en periode med "jeg har for mye ting"-paranoia, som er knyttet til mine tanker om at jeg snart bør flytte til et annet sted. Og det er kjipt å bruke for mye tid og energi på å flytte plater som jeg aldri kommer til å høre på. Derfor har jeg allerede gitt bort de verste platene til Frelsesarmeen, og har således ikke så mange diskrediterende CD-er igjen.
Hvis jeg likevel forsøker å huske tilbake til hvilke CD-er jeg engang hadde, så tror jeg at samlingen inkluderte både Technotronic og Soul II Soul, begge innkjøpt i god tid før jeg ble myndig. Jeg tror også at jeg hadde "The road to hell" av Chris Rea, en plate jeg neppe ville kjøpt igjen. Hm, det er de verste jeg kan komme på akkurat nå, men jeg er sikker på at det fantes enda verre saker som jeg har fortrengt eller rett og slett bare glemt.
Postet av: Fredrik at August 4, 2003 10:00 FMDet virkelig interessante spørsmålet er selvsagt: Hvilke pinlige CD-er har du i samlingen din _som du fortsatt hører på_?
Postet av: annetten at August 4, 2003 10:11 FMHva med denne: Hey Stoopid med Alice Cooper. Den står til spott og spe i min samling.
Postet av: ulrik at August 4, 2003 5:21 EMJeg har selvfølgelig ingen kommentarer da jeg vet jeg har en CD-samling som inneholder så mye forferdelig at Kristiane fint kunne skrevet et helt innlegg om det. Dersom noen misliker meg sterkt og vil supplere samlingen min vet jeg at jeg ikke har noe av Yanni.
Postet av: morten at August 5, 2003 12:23 FMNunu, Morten. CD-samlingen min er også grundig gjennomdisset av frk. Falck.
Jeg har heller ikke noe av Yanni, men jeg må med en viss skam melde at det befinner seg en Celine Dion-singel i samlingen. Jeg kan dog unnskylde meg med at det var en gave.
Postet av: Arve at August 5, 2003 8:18 EMJeg har en Michael Bolton-CD, og holdt på å kjøpe en til på mandag (dessverre var den ikke indeksert riktig hos FRS). Unnskyldningen min er at jeg er svak for Landau, Thompson og Huff, LA-session-hore som jeg jo er. Thompson spiller forresten på Dions cover av "The Power of Love", så noe hørbart har hun. Det hele minner meg på at jeg må få hentet hjem Faith Hill-DVDen min idag, men nok om meg, det er ikke min egen blogg, dette.
Postet av: morten at August 8, 2003 1:42 EM