August 19, 2003

To be or not to be

Jeg har alltid hatet alle former for rollespill og improvisasjon, men endte likevel opp med å ha drama i valgfag i første gym. Alternativene var media, musikk, form & farge og drama, og førstnevnte klasse fyltes straks opp. Dermed gjensto det som for meg var pest, kolera eller hiv (estetiske fag har aldri vært min sterke side), og jeg ble plassert i dramaklassen.

Klassen var selvsagt full av oppmerksomhetshungrige personer med et ego på størrelse med Sibir, så det var fritt frem for meg å tre inn i mindre krevende roller som "nabofrue som vanner blomster" eller "mann som kjøper avis i kiosk". Likevel måtte jeg stadig til pers - alle måtte det - og jeg hatet dramatimene, som til alt overmål foregikk tirsdag morgen fra 08:15, av hele mitt hjerte.

Læreren vår - forøvrig bror av en ganske kjent skuespiller - var hyret inn spesielt for disse timene, og således ikke en del av den grå eminense som regjerte på lærerværelset. Han var en distré, eksentrisk type, bohem og farveklatt, uten noen større pedagogisk innsikt. Det siste ble imidlertid oppveiet av at han var varmhjertet, engasjert og raus.

En dag annonserte han at vi skulle bruke dobbelttimen på lese gjennom deler av Hamlet. Nærmere bestemt monologen som begynner med "Å være eller ikke være". Det ble sukk og stønn bortover pultrekkene - også fra meg - skjønt jeg også pustet lettet ut da jeg skjønte at jeg om ikke annet denne tirsdagen ville slippe å iscenesette talentløse små improvisasjoner fra vår banale tenåringtilværelse. Etter hvert som timen skred frem oppdaget jeg dessuten at Shakespeares tekst slett ikke var kjedelig, men velskrevet og interessant.

Da det ringte ut slynget dramalæreren en brannfakkel ut i klasserommet: Lær dette utenat til neste gang vi treffes! Dette fant vi svært rystende; utenatlæring var noe vi trodde oss ferdige med ved barneskolens slutt, og stykket var uansett alt for langt. For én gangs skyld var imidlertid vår milde lærer ubøyelig, og vi måtte bare notere leksen og pakke sammen.

Jeg har alltid hatt lett for å lære utenat, men måtte pugge en del før teksten satt. Neste tirsdag møtte jeg spent opp til timen, vel vitende om at jeg kunne monologen på rams. Mine medelever fyrte imidlertid løs straks dramalæreren viste seg: Ærlig talt 'a, lærer, det er ikke mulig å lære alt det utenat, det var alt for mye! Dramalæreren kom straks på defensiven, og mente at hvis det var slik vi så det, fikk det heller være.

Jeg var ganske beskjeden på den tiden, og fikk meg ikke til å si at jeg faktisk hadde lært meg stykket. Det uforløste glansnummeret har plaget meg siden. Ikke minst har jeg vært en pain in the ass for venner, bekjente og kolleger, ja de fleste som har kommet min vei etter at jeg har tatt noen øl; i 15 år nå har jeg plaget mine omgivelser med det jeg brant inne med den gang (innlevelse og patos øker proposjonalt med antall øl konsumert):

Å være eller ikke være: Det
er spørsmålet. For hva er edel ferd?
Å tåle dette regn av sten og piler
en bitter skjebne sender mot oss?
Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger,
og gjøre slutt på dem? Å dø og sove
- ja bare dét. Å se at søvnen slukker
all hjertekval, de tusen plager kjødet
er arving til. Å dø og sove
- sove og kanskje drømme?
Ja se, der er låsen!
Hva vil vi drømme om i dødens søvn
når vi har kastet disse støvets lenker?
Den tanken stanser oss,
og det er den som gjør elendighetens liv så langt.
Hvem ville orke tidens hugg og hån,
tyrannens overgrep, det stolte hjertes frekkhet,
det knuste hjertets kvaler, lovens treghet
og embedsmannens hovmot, alle spark som
langmodig ånd vil få av åndløsheten?
Hvem orket dette hvis han selv formådde
å fri seg fra det med en liten dolk?
Hvem ville bære denne byrde,
stønne og svette under livets åk,
hvis vi ikke følte angst for noe etter døden,
et uopdaget land som ingen vandrer har vendt tilbake fra?
Det lammer viljen, så vi vil heller bære gamle sorger
enn å gå til nye som vi ikke kjenner.
For refleksjonen gjør oss alle feige;
besluttsomhetens friske morgenfarve
vil sykne hen i ettertankens blekhet,
og foretagende med kraft og kjerne
vil gjennom denne tanke skjene ut
og miste navn av handling...

Postet av: Kristiane at August 19, 2003 2:29 EM
Kommentar

FANTASTISK!

Eg har ei liknande oppleving; eg hadde engelsk fordjupingsfag på vdg skule, og engelsklæraren fekk oss til å lære Shakespeares Sonnett 18 utanboks fordi "vi kunne aldri vite kortid vi kom til å få bruk for det" (ho hadde draumande blikk då ho sa dette). Eg har rett nok aldri trengt det til romantiske stundar, slik meininga truleg var, men det er no fint å kunne i alle fall. Sjølv om eg nok synst det er litt flaut med sitering.

Postet av: Maria at August 19, 2003 3:11 EM

Er det nå jeg skal komme ut av skapet og tilstå at jeg har lært meg opptil flere Shakespeare-monologer utenat - bare fordi jeg synes de var så fantastiske?

All the world's a stage, and all the men and women merely players...

eller

Life's but a walking shadow, a poor player, who struts and frets his hour upon the stage; and then is heard no more...

eller

Our revels now are ended. These our actors, as I foretold you, are vanished into air, into thin air...

Shakespeares tekster er juveler i munnen på en hvilken som helst oppmerksomhetshungrig engelskstudent. BTDTGTTS og sånn.

Postet av: annetten at August 19, 2003 11:06 EM

eller

I have of late, but wherefore I know not,
lost all my mirth, foregone all customs of exercise,
and indeed it goes so heavily with my disposition
that this goodly frame, the earth, seems to me a sterile promontory...

Forresten så lærte jeg meg en gang Poes The Raven utenat i stedet for å lese til eksamen i økonomi. Hadde eksamenen vært i engelsk litteratur, hadde jeg sikkert sittet og regnet på grensenytte og annet visvas i stedet. Eller kanskje ikke, når jeg tenker meg om. Aye, there's the rub.

Postet av: Anne at August 19, 2003 11:55 EM

Jeg lærte meg Monty Python's Philosopher's Song i stedet for å lese til ex.phil. På en måte føltes det relevant.

"There's nothing Nietzsche couldn't teach ya 'bout the raising of the wrist, Socrates himself was permanently pissed..."

Velvel. "We are such stuff as dreams are made of, and our little lives are rounded with a sleep". Med andre ord, det er på tide å legge seg.

Postet av: annetten at August 20, 2003 1:25 FM

Du kan Terje Vigen (i alle fall første verset) utenat, også, du, då, Kristiane ;o)

Men enig: Det er lettare å hugse kven som har skrive Hamlet.

Postet av: kristin at August 20, 2003 10:36 FM

og Maria: "drøymande"

Postet av: kristin petimeter at August 20, 2003 10:37 FM

Rødm, rødm. Det visste eg eigentleg (og las endåtil om liknande feil i bloggen åt Ogga for ikkje så lenge sidan). Eg skammar meg.

Postet av: Maria at August 20, 2003 10:51 FM

Vet du hva? Du er den eneste som har gjort Å være eller ikke være-monologen tilgjengelig på google.no. Det er jeg veldig glad for nå når jeg trenger den midt i jula og alle bibliotek er stengt. Jeg har nemlig aldri lært den utenat - selv om jeg muligens kommer til å gjøre det nå.
Tusen takk!

Postet av: Thea at Desember 30, 2006 7:37 EM

cheap dr dre beats

Postet av: Pink Beats By Dre at November 22, 2012 9:09 EM

GHD UK

Postet av: Cheap Ugg Boots UK at November 23, 2012 7:31 FM

cheapuggbootsonsaleusa.com

Postet av: Uggs Boots UK at November 30, 2012 9:10 EM

lancelfrances

Postet av: Lancel Pas Cher at Januar 3, 2013 8:49 EM

cheap dr dre beats

Postet av: cheap studio beats at Mars 13, 2013 11:43 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):