Sommerens vakreste eventyr...

... uten min deltakelse.

I et økonomisk edruelig øyeblikk bestemte jeg meg for å droppe Øya-festivalen i år. Argumentene var mange:

- uforholdsmessig dyre billetter
- i fjor sto jeg gang på gang opptil én time i eviglange ølkøer
- ... og minst like lenge i dokø
- man kan ikke ha med seg mat - og hva verre er - heller ikke vann, inn på området, slik at å få dekket også disse basale behov medfører evinnelig køståing
- det er ingen av bandene som spiller jeg absolutt må se
- Håvard, min beste festival-venn, er på ferie
- Gatas Parlament spiller ikke (de har alltid pleid å spille der, og sånn må det være)

... men når dagen nå opprinner med strålende sol, og festivalstemningen knitrer i luften, kjenner jeg at det rykker i Øya-foten. "Hvor møtes vi"-tekstmeldingene har begynt å tikke inn, og det er ikke fritt for at jeg angrer meg litt.

For å trøste meg selv gikk jeg på postkontoret og hentet ut billetter til Eels 1. september, Tramteateret 30. september og Blur 10. oktober. Hurra!

Er i tenkeboksen hva angår Bob Dylan den 13. oktober, etter å ha sett et par-tre ganske begredelige opptredener fra den mannen. David Bowie-billettene ble revet bort mens jeg befant meg på Korsika, så jeg må prøve å kjøpe utenfor Spektrum.

Konserthøsten ser slett ikke verst ut. Boblere: Gluecifer og Tindersticks.