Ikke kødd med Laban!

Det var med en viss forbløffelse jeg ble kjent med nye Laban seigmenn gjennom en helsides annonse fra Nidar: Et før- og etter-bilde viser at Laban anno 2003 er betraktelig slankere enn før, bred over skuldrene og med markert midje. Den naivistiske litt lubne figuren vi kjenner så godt, med korte armer som stritter hjelpeløst rett ut til siden, er byttet ut med en veltrent, muskuløs adonis.

Herfra har jeg flere muligheter: Jeg kunne skrike opp om at kroppstyranniet nå har nådd godterihyllene, og ment en hel del om hva det sier om samfunnsutviklingen. Ja, ved å trekke inn seigdamene med pupper som ble lansert for en tid tilbake kunne jeg også skreket opp om sexifisering og det som verre er.

Jeg får meg imidlertid ikke til å tro at det ligger kroppsfascisme bak Nidars endring av seigmannfiguren, men tolker det heller som et ubehjelpelig markedsføringstriks. Dumt av dem: Laban er jo ikke noe søt lenger (bortsett fra at han rent faktisk fremdeles er rullet i sukker, da).

I tillegg lanserer Nidar en ny smaksvariant: Eple. Det farverike fellesskapet har alltid hatt en tilhenger i meg, men å dytte en syregrønn fyr ned i samme pose som gul, rød, grønn og orange som har husert sammen i årevis, er nesten for drøyt.