Er det bare meg, eller er det litt morsomt at den nye mannlige direktøren for Likestillingssenteret heter Per Kristian Dotterud?
Jeg har i lengre tid søkt etter en reise via Ryanair fra Frankfurt Hahn til Oslo Torp en bestemt dato. Ukedagen tilsier at billetten bør være meget billig, tidligere har jeg aldri betalt mer enn 15-20 euro for denne turen, og ofte bare én euro. Jeg synes i grunnen ikke den er verd stort mer, da navnet Oslo Torp er svært misvisende. Hva blir det neste? Oslo Fagernes eller Oslo Flesland? Oslo Værnes, kanskje?
Det er lenge siden jeg sjekket prisen første gang, og bestemte meg for å ha is i maven, og vente for å se om billetten ble billigere etter hvert. Men prisen på reisen denne alminnelige tirsdagen i mai ser ut til å ligge fast på uhyrlige 79,99 euro.
I det siste har jeg nesten begynt å lure på om Ryanairs nettsider har merket seg meg - at de for eksempel har notert seg IP-adressen både til jobb- og hjemme-PCen. De har skjønt hvor hissig jeg er på denne turen, og hver gang jeg entrer nettsiden og søker etter reisen, sier de til hverandre: - Håhå, der har vi den gjerrige kunden igjen. Hun må bare ikke tro hun skal få turen på billigsalg denne gangen! Men la henne bare holde på. Det er tydelig at hun kommer til å kjøpe reisen før eller siden uansett.
... mens alle andre som søker vil finne reisen til spottpris. Det er nesten så jeg vurderer å gå innom en internettkafé på vei hjem fra jobb for å teste ut teorien min.
I går gikk årets norgesmesterskap i ølbrygging av stabelen i regi av Norbrygg. Min egen kjære ølhund og bryggemester harepus vant sølv i klassen sterke spesialøl!
I tillegg ble han nummer fire av 32 i klassen publikums favoritt. For å delta her må man stille med 18 liter av eget brygg, og vinneren kåres ved at publikum rangerer sine tre favoritter. Vi delte ut et belgisk hveteøl fra Hellerudtoppen - Kri Wit.
I dag fikk vi en detaljert mail med resultatene, der det kom frem at Grove Imperial Stout, som altså havnet på andreplass, fikk 41,50 poeng mot vinnerølets 41,75 poeng.
Det fikk meg til å føle det litt som da Ulrik og jeg vant i lotto: Gleden er stor, men jeg skjærer tenner når jeg tenker på hvor nær vi var å gå helt til topps. Da vi vant i lotto hadde vi seks rette + et tilleggstall - og i går var Geir Ove 0,25 poeng fra norgesmestertittelen. En trøst er at ølet er ett av tre som går videre til det skandinaviske mesterskapet i København i mai. (Samt at den liksom-bonderomantiske ølbollen vinneren fikk var utrolig stygg og klumpete.)
Det var altså ikke bare nybegynnerflaks!
Ikke lenge etter at jeg hadde sovnet i natt, våknet jeg igjen av at frøken Smilla hoppet inn av vinduet, videre over sengen i et byks, og ut i gangen. Straks etter kom det besynderlige og uvanlige lyder der ute fra, og jeg hvisket til meg selv: Mon tro om ikke den lille katten har kommet hjem med sin første fangst! Etter aktivitetsnivået å dømme lot det ikke til at det var noe levende som var bragt i hus, konstaterte jeg lettet.
Da jeg kom ut i gangen ble jeg stående og glippe med øynene mot det sterke lyset, før jeg oppdaget frøken Smilla og byttet hennes: Under kommoden bakset hun rundt med en fet og glinsende metemark. Den lå og buktet seg og var så stor at Geir Ove først trodde det var en huggorm da han kom springende til.
Det er nok min skyld at hun tok den med seg inn: Sist søndag hadde vi gjester, og de spurte om Smilla hadde begynt å ta mus ennå. Jeg gjorde meg gøyal på hennes bekostning, og harselerte over at hun hittil ikke hadde drevet det lenger enn til å fange fluer. Antakelig hørte hun hva jeg sa.
Følgende samtale fant nettopp sted mellom Geir Ove og meg, og det i fullt alvor:
GO: - Nå får naboene over gaten gjester, og de er iført dress og lange kjoler og har med seg store blomsteroppsatser.
Kri: (reiser seg halvt fra sofaen og strekker hals) - Jasågitt! Det rare er at da Elin og jeg satt her og så på Idol i går, kom det en flyttebil og hentet et uvanlig lite flyttelass fra det samme huset.
GO: - Åja?
(Taushet, begge henfaller til tanker om det vi nettopp bivånet.)
Jeg kan huske at pappa og Trine holdt på sånn da vi flyttet fra blokkleilighet til enebolig. I begynnelsen lo de av det: - Haha, sånn er det å flytte på landet, da bryr man seg plutselig med hva naboene foretar seg. Det tok imidlertid ikke lang tid før de ikke lenger la til den lattermilde unnskyldningen. Jeg tror vi selv nettopp nådde dette punktet.
I dag er det hundre år siden Inger Hagerup ble født!
Avskjed
Han sa: Du glemmer meg nok sikkert fort.
Til høsten kjære - bare vent og se.
En måned etter at jeg har reist bort,
så vil du ikke tenke mer på dét.
Men jeg skal huske denne skjønne våren
og at du var så vakker og så god.
Så kjære - om en uke, nei i morgen
vil dette lille hjertesåret gro!
Hun satt og tegnet streker på et bord
og tenkte: Ord og ord og bare ord!
Så glatt og dyktig han er. Så flink.
Til mannen sa hun bare: Få en drink!
Men han, som hadde ventet gråt og bønner
og scener, følte seg forunderlig snytt.
Og halvt i sinne sa han: Ja, jeg skjønner,
for deg er dette ikke noe nytt.
Hun smilte blekt og svarte: Kjære venn,
for deg, for meg - å, la oss ikke trette.
Jeg vet jo at du har rett. Men nettopp dette,
at jeg skal glemme deg så snart igjen,
det er dessverre ikke noen trøst.
Mitt hjerte blomstret slik for deg i våres.
Og at det skal stå bart og tomt mot høst
og ikke lenger banke eller såres
ved noe som er deg - din munn, din stemme,
ja selve mangelen på hjertesår,
og at jeg sikkert kommer til å glemme,
dét er den sorgen jeg drikker for.
- Inger Hagerup -
I går hadde vi quiz med jobben. Et av spørsmålene var hvilken Beatles-låt som åpner med strofen There are places I remember.... Jeg tok den straks, og var umåtelig fornøyd med meg selv. Tenk at min evne til å lære sangtekster utenatt endelig kom til nytte! Jeg vendte stadig tilbake til spørsmålet, og minnet resten av laget på hvordan jeg hadde briljert, og så raskt som svaret kom, helt uten betenkningstid! Jo, de ga meg masse kred for dette, og lot meg drive på. En svak stemme i hodet minnet meg om at hovmod står for fall, men jeg valgte å ikke lytte til den. Tross alt var jeg helt klin sikker på at svaret var riktig.
Jeg hadde fremdeles sangen på hjernen da vi gikk gjennom fasiten og rettet besvarelsen til laget ved nabobordet. De hadde ikke engang svart på dette spørsmålet. Ha! Inderlig fornøyd med meg selv tenkte jeg at dette var sannelig enn oppreisning fra forrige quiz, da jeg trumfet gjennom at Tretten var en av vertskommunene for OL i 1994.
Stor var overraskelsen da vi fikk spørsmålsarket vår tilbake, med en fet null ved siden av Beatles-spørsmålet. I min eksalterte tilstand og oppildnet av øl, hadde jeg skrevet All My Life i stedet for In My Life. Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn! Dette kommer jeg antakelig til å få tyn for ved lunsjbordet resten av tiden jeg jobber i bedriften. Og det er vel fortjent.
I ABBAs låt That's Me fra den glimrende platen Arrival, lyder refrenget (...) I'm Carrie not-the-kind-of-girl-you'd-marry/That's me.
Denne teksten er skrevet nesten 20 år før første episode av Sex and the City gikk på luften. Snedig.
Fra to til tre - en adopsjonsblog!