Det er fredag. Etter jobb skal jeg drikke øl i solen, og deretter på quiz. Jeg har på meg nye, kule cowboyboots som klikker når jeg går, og har akkurat fått vite at DumDum Boys spiller på Rockefeller 9. september. Hei fallera!
... og så må det nevnes at min kjære mamma har fødselsdag i dag! Her på Kristiane.org er hun best kjent som Klara hva-som-måtte-passe.
Det er morsomt i medieovervåkningsbransjen om dagen, gitt. Sukker er den nye tobakken, og Demokratene er det nye Fremskrittspartiet, slik de var i gode gamle dager, da partiet var fylt til randen av løse kanoner på dekk. (Det er da også i stor grad snakk om de samme løse kanoner, i tillegg til at de har tiltrukket seg rusk og rask fra enda mer ekstreme grupperinger.)
Morten, Ine og Are har alle utfordret meg til å svare på følgende spørsmål (og jeg er jo ikke lei å be):
1) Hvor mange bøker eier du?
Geir Ove gjettet straks cirka tusen. Selv avholder jeg meg (alltid) fra å gjette på tall, men nå har vi i hvert fall målt boksamlingen til 22 meter. 22 meter! Det høres voldsomt ut. Og det til tross for at vi, for første gang, ga bort bøker til loppemarked sist vi flyttet. En god del av plassen er dog viet nerdelitteratur og bøker om ølbrygging. Det skulle ikke forundre meg om vi har Norges største samling av sistnevnte.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Jeg kjøpte tre på én gang, i bokhandelen på Gardermoen: Lisa Jewell - A friend of the family, Yvonne C. Kuhn - Det er trikken i ditt liv og Marian Keyes - The other side of the story. De to første var ikke all verden. Marian Keyes-boken gleder jeg meg så kolossalt til at jeg har bestemt meg for å spare den til sommerferien. Som Ine ganske riktig påpekte: Marian Keyes er dronningen av chick-lit!
Og når jeg får lønn på fredag skal jeg kjøpe Olaugs siste bok. Den gleder jeg meg også veldig til!
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Ja, det var jo de to nevnt i forrige svar, da. I tillegg til at jeg sporadisk leser halvhjertet i Triggerhappy fordi den er så ubegripelig elendig dårlig. Jeg fikk den av Elin, etter at vi hadde diskutert den en gang. Hun hadde kjøpt den på salg i Økern bokhandel, og hun ga meg den på den betingelse at hun ikke fikk den tilbake. Ellers har jeg alltid en gammel Evi Bøgenæs-bok på nattbordet, for tiden ungdomsfavoritten Født på en søndag.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Bare fem?! Jeg simpelthen elsker å lese om igjen, og sikkert halvparten av det jeg leser, har jeg lest før (idiotisk nok, i grunnen. Men det er særlig i hverdagen, når jeg ikke får lest så lenge av gangen, at det blir slik.). Her er fem:
Ebba Haslund - Bare et lite sammenbrudd
Agnar Mykle - Lasso rundt fru Luna
Annik Saxegaard - Min datter Lisbeth
Ingvar Ambjørnsen - Utsikt til paradiset (og Hvite niggere også!)
Margaret Mitchell - Tatt av vinden
Jeg føler ellers at det blir feil å ikke ta med Anne Karin Elstads Folket på Innhaug-bøker og Gerd Brantenbergs Sangen om St. Croix-trilogi her, samt Inger Hagerups samlede dikt.
Vel! Jeg sier ikke at det er høyverdig - men det er i hvert fall ærlig.
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Det blir verre, etter som alle allerede har gjort det. Jeg nøyer meg med Ina og Kristin-lita, og oppfordrer dessuten den (dessverre!) bloggløse Elin til å benytte mitt kommentarfelt :)
Jeg sier ikke at jeg aldri mer kommer til å besøke landet - da ville det virke som jeg hadde et horn i siden til det bittelille hertugdømmet, noe som slett ikke er tilfelle. Men sikkert er det at jeg ikke kommer til å besøke Luxembourg flere ganger i året når familien nå (snart) flytter hjem til Norge.
Det blir fint, men også litt vemodig. Det beste med Luxembourg:
- gåselever
- serranoskinke
- fabelaktig turterreng - både til fots, på rollerblades og på sykkel
- beliggenheten (her kan man med rette bruke formuleringen "kort vei til alt")
- Grund
- Auchan (som riktignok er fransk, men som har en filial i Luxembourg som får Obs på Rudshøgda til å fremstå som et lite nærkjøp).
Men aller først går turen til Belgia, der vi skal drikke øl. Noen kaller det fest og moro, vi kaller det studietur. Og Ulrik er med!
Hasta!
Hva som er verre enn å ligge en hel natt med feber som fører til vekselsvis hetetokter og kaldsvette, så vond hals at man gruer seg til neste gang man må svelge - for ikke å si hoste! - og vondt i alle muskler i hele kroppen?
Det må være å ligge en hel natt med feber som fører til vekselsvis hetetokter og kaldsvette, så vond hals at man gruer seg til neste gang man må svelge - for ikke å si hoste! - og vondt i alle muskler i hele kroppen mens strofer fra Ravi & DJ Løvs E-ore kverner og gnisser uopphørlig i hodet ditt.
Selv ikke mitt gamle triks fra barndommen, brukt med stort hell i nesten 25 år mot sanger som setter seg på hjernen, fungerte; nemlig å rolig synge barneklassikeren Jeg vil bygge meg en gård inni meg.
Enkelte vil sikkert mene at dette var til pass for meg, ettersom jeg er en av temmelig få i min omgangskrets som faktisk - inntil nå - har likt sangen ganske godt (og vært villig til å innrømme det).
Den oppvakte leser kan vel tenke seg hvilken låt som strømmet ut av radioen da jeg skrudde på Petre på badet neste morgen. Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn.
Siden onsdag kveld har jeg tilbragt godt over 50 timer i sengen. Jeg har også sett Lost og Idol på fjernsyn, vært en tur på jobb for å gjøre ferdig noen greier, og hatt besøk av svigerforeldrene mine. Alt sammen har jeg bare vage minner om. Men nå i kveld føler jeg meg bedre, og det eneste mantra som svirrer i hodet er dette: Lykke er smertes opphør.
(...)
Hvem var de, at de måtte søke ly
i disse strøk,
i denne trøstesløse, svarte by
av sot og røk,
hvor solen bare er ved tidlig gry
på kort besøk?
Man sier det er fattigdommens ætt.
Så sant et ord.
De eier ikke engang denne plett
som de bebor,
først når de dør, så får de eierett
til seks fot jord.
Alt tok man fra dem og fordrev dem hit
til byens øst,
idet man sa at de var født til slit -
en mager trøst!
Slik preket den for sort og gul og hvit,
den falske røst.
Var ikke også de av sol og jord?
Og var de født
til mindre lykke enn sin rike bror? —
Mens han har ødt
sin store arvepart ved velfylt bord,
blev de forstøtt.
— — —
Men helt kan ikke drømmene dø vekk.
Hos unge kull
flyr drømmen som en fugl fra gatens sprekk
mot vår og muld
og spiler vingene i vindens trekk
og solens gull!
De unge menn og kvinner av vår ætt
har håp og tro!
De reiser kampen for sin unge rett
til å få gro
i jord og luft, som gjør én sund og mett
og gir én blod.
Den nye kamp er nettop nu igang
omkring på jord!
Med bitter vilje, under trossig sang
og hatske ord
har ættens unge fulgt sin oprørstrang
på nye spor.
(...)
Rudolf Nilsen (1901 - 1929)