Kristiane.org

Gamle sanger om igjen

Lillebjørn Nilsens Haba Haba går på høy rotasjon her hjemme for tiden. (En plate jeg selv hadde på vinyl - og elsket - da jeg var barn, bare at da het den ... og Fia hadde sko.

Det er særlig et par sanger som er populære, Reven på hønsejakt og Hermegåsa. De forlanges spilt om igjen og om igjen.

- Du kan ikke høre på de samme sangene hele tiden, vet du. Du må variere litt, hørte jeg meg selv si til Ulrikke i går. Idet jeg uttalte ordene innså jeg at jeg på ingen måte er rette person til å snakke.

Dette blr understreket senere på dagen da jeg var på Platekompaniet for å bruke opp en tilgodelapp. Jeg gikk ut igjen med følgende plater i posen: En greatest hits med Tom Petty & The Heartbreakers, Astrid Lindgrens favoritter (til Ulrikke), den første platen til Traveling Wilburys, og The Essential Bruce Springsteen. Egentlig skulle jeg ha The River også, men den var utsolgt.

VKM

I dag påtraff jeg Verdens Kjipeste Mann. En åndelig bror av Verdens Største Idiot fra noen år tilbake.

Jeg ventet på en sterkt forsinket 37-buss på Jernbanetorget, sammen med en hel del andre forhutlede sjeler. De minst heldige av oss fikk ikke plass under taket på leskuret, men sto ute i friluft, der de lette men intense snøfnuggene stadig fant veien inn i hetter og andre glipper i klærne. Og den aller uheldigste, tenkte jeg i mitt stille sinn, hadde på forhånd buksert en barnevogn flere kilometer langs ubrøytede gangveier oppe i høyden.

Nettopp da kom det en tynnkledt tigger gående med pappbegeret sitt, og jeg fikk en velplassert påminnelse om at det nok ikke var jeg som hadde det verst i byen i dag. Så langt derifra.

De som ikke gravde frem noen mynter til mannen, var alle kultiverte nok til å smile beklagende, eller i det minste kikke beskjemmet i bakken. Alle bortsett fra én. Mannen som sto ved siden av meg (og således var en av dem som ikke hadde fått plass under taket, men det er ingen unnskyldning) ble sterkt provosert. På en stillferdig og høflig forespørsel om han hadde noen småpenger syntes han det var betimelig å rope ut: - Nehei! Du kan ha det så godt! Og så, etter en liten pause: - Ta deg en avvisjobb!

Både han og hans kvinnelige følge var orangebrune i huden, trillet på hver sin koffert, og var nokså tynnkledte under fargesprakende allværsjakker. Jeg har en sterk mistanke om at dersom jeg hadde filleristet mannen slik han fortjente, ville det være pesetas [1] som trillet ut av lommene hans. Direkte fra Carl Ivars solkyst.

[1] Billedlig talt, altså. Jeg har fått med meg at euroen er innført i Spania.

Badehette-humor

Ungdom mot narkotika kjører for tiden en kampanje. (Jeg tror selv den minst oppegående leser kan tenke seg hva den handler om.) Denne gir seg blant annet utslag i plakater på t-banen. Det reklameres for et arrangement som skal finne sted på Youngstorget om et par uker. Et portrett av et kvinnemenneske iført en fargerik badehette, med teksten Dop gir meg hetta! ("Hetta", som i "badehetta", da vøtt. Skjønner'u? Ha. Ha.)

Mine tanker gikk straks i retning Lille lørdags harselas med holdningskampanjene - det være seg mot narkotika eller for trafikksikkerhet - min generasjon fikk rettet mot oss gjennom hele ungdomstiden.

Men det ble verre. Under overskriften kunne jeg lese Møt Charter-Hilde og UMN på Youngstorget lørdag 14. februar! Charter-Hilde?! Det skulle vel aldri være en deltaker fra TV-serien jeg så en episode av i høst vel? Jeg laget et mentalt notat om å sjekke UMNs nettsider ved leilighet.

Nemlig. Det var dén Charter-Hilde, ja. Godt å få oppklart dét. Likevel satt jeg igjen med flere spørsmål enn før. Vel har UMN som organisasjon alltid fremstått som Verdens Aller Dølleste. Og verre enda, fordi de - i likhet med det kristne skolelaget på min videregående skole - antakelig til en viss grad innser dette selv, og dermed tyr til krampaktige stunts for å vise at de ikke er hengehoder.

Men Charter-Hilde? Og "Hetta", og "badehette"? Hvor tar de det fra? Videre oppfordrer plakaten alle til å stille på Youngstorget. Eller, for å si det med UMNs egne ord: Ta på deg hetta di og kom! PREMIE FOR BESTE HETTE!

Hjelpe meg.

Til slutt må jeg ta forbehold om at kampanjen jeg sverter egentlig er kvadrupel ironi rettet mot kidsa, som jeg i min fremskredne alder rett og slett ikke forstår.

Trumfess mot ungdomsnarkomani? Neppe.	Hverken med eller uten badehette.