Mars 13, 2007

Meta

Jeg forakter egentlig metablogging, men bare to små ting:

1. Jeg registrer at jeg stadig oftere linker til tidligere innlegg når jeg skriver noe, fordi jeg på en eller annen måte har vært innom temaet tidligere. (Forrige innlegg er et godt eksempel på dette.) Nå frykter jeg at jeg er i ferd med å tygge i meg halen.

2. Jeg har fra flere hold blitt gjort oppmerksom på at Nina Stensrud Martin siterte deler av mitt blogginnlegg Friker i en fei i Radioselskapet mandag. Moro, sier du? Joda. Men sitatet presenteres først som "Noe jeg fant i en blogg på et nettsted for radikal ungdom". Senere omtales jeg som "Han radikale gutten som skriver dette i bloggen sin". Radikal? Joda. Ung? Vel. Gutt? Ikke akkurat.

(Programmet kan forøvrig høres her. Det er sendingen fra 12.03.07, og innslaget kommer rett etter første låt (man kan av en eller annen grunn ikke spole i sendingen).)

Posted by Kristiane at 11:08 EM | Comments (1)

Mars 12, 2007

FINN behaviour

Den siste tiden har jeg solgt unna saker og ting på Finn.no. Jeg har dermed bragt i erfaring at pruting er helt vanlig. Selv hater jeg pruting (både ordet og handlingen). Jeg pruter ikke engang der det forventes at jeg skal gjøre det - heller ligger jeg langt unna slike steder, og jeg synes skikken er ydmykende for kjøper såvel som for selger.

Men greit nok. Pruting er tydeligvis helt comme il faut blant de som vanker på Finn.no, og man bør vel tute med ulvene. Så selv om jeg kjenner raseriet bruse i blodet når en potensiell kjøper frekt og freidig foreslår å halvere en allerede latterlig lav pris, prøver jeg å ikke la meg merke med noe. Uansett hvor lavt man priser ting, kommer det en idiot eller tre og nærmest forlanger å få varen for en sum omtrent på størrelse med det det koster å sette inn annonsen.

(Selv heller jeg mot den oppfatning at pent brukte IKEA-møbler snarere burde koste mer på Finn.no enn i varehuset. Skjønt ordlyden "Plettfri og god som ny - for ikke å si bedre, ettersom den kom flatpakket, og det var et mareritt å montere den", slo ikke spesielt godt an. Av det slutter jeg at den jevne Finn-kjøper er humørløs, i tillegg til gjerrig.)

Men når avtalen først er gjort, og man skal treffes for overlevering. Da er det i hvert fall for sent å kjøpslå om prisen, synes jeg. Så da dette hendte meg ble jeg både rystet og usedvanlig vrang. Jeg gjorde (til meg å være) høylytt oppmerksom på hva jeg mente om denslags oppførsel, og det ble ikke noe salg. (Etterpå skalv bena mine i mange timer.)

Eller hva med personer som sender mailforespørsel om en TV-benk som er til salgs: Er den solgt?, og jeg svarer at det er den ikke. Og så, dagen etter: Er den solgt nå da? Fortsatt ikke solgt, svarer jeg. Dagen etter det igjen: Er den TV-benken fortsatt til salgs?, og - omsider - gjøres det faktisk en avtale. Hvorpå personen ombestemmer seg dagen etterpå. Når det her er snakk om en kjøpesum som tilsvarer et par øl på byen, kaller jeg dette ekstrem vankelmodighet.

Min tid som telefonintervjuer i Norsk Gallup fikk meg en stund til å konkludere med at folk flest er idioter. (De fleste er sogar uhøflige idioter, så dette var surt ervervet kunnskap.) Det pussige er at de aller fleste jeg noen gang har kommet i kontakt med på annet vis er både oppegående og hyggelige mennesker. (Med enkelte unntak.)

Men min befatning med brukerne av annonsetjenestene til Finn.no, har fått dette gåtefulle gallupsegmentet til å atter stå klart og tydelig for meg. (Kan det være de samme menneskene som kjøper Se & Hør, tro?)

Posted by Kristiane at 8:02 EM | Comments (11)

Mars 11, 2007

Trendsetter

Jeg beveget meg langsomt fra vantro til krampelatter da jeg fikk dette bildet per MMS tidligere i dag:

Meldingen var fra min onkel, og under sto det: Man kan komme langt med et stempel óg!

Dermed kan motivet nå betraktes som en familietatovering.

Posted by Kristiane at 7:52 EM | Comments (1)

Mars 7, 2007

Friker i en fei

Jeg gjorde en forbløffende (og litt opprørende) oppdagelse i en butikk på Oslo City i går. På et bord, mellom Diesel-bukser og svinedyre belter fra Tiger Of Sweden, lå det rekker av palestinaskjerf. Palestinaskjerf på Oslo City! Det synes jeg faktisk er enda et hakk drøyere enn at de selger Ramones-t-skjorter på Hennes & Mauritz.

Da jeg begynte på videregående, og nærmest over natten gjennomgikk en frikermetamorfose, krevde det faktisk litt jobb. Møysommelig måtte jeg bygge opp en helt ny garderobe, hvilket ikke er gjort i en håndvending, og særlig ikke for en 16-åring. Jeg husker med gru hvordan jeg noen dager prøvde å kompensere for den lyserosa Ball-genseren jeg hadde med fra ungdomsskolen med Mao-lue og shivaskjerf. Vel har jeg alltid hevdet at stilbrudd også er en stil, men den var drøy.

Hamskiftet kostet meg brorparten av det jeg hadde tjent på min første sommerjobb, og nitid arbeid. Kartlegging og besøk i fremmedartede butikker. Garderoben var riktignok ikke særlig avansert; jeg kom et godt stykke på vei med mine gamle olabukser, pappas rutete skjorter, og en venninnes bestefars avlagte lange underbukser.

Men enkelte ting kunne man ikke klare seg uten: Boots, bestefar-trøyer (visstnok også kjent som lang under vinter for de som har avtjent verneplikt), og militærjakke fra Army Shop eller Top Secret. Noen t-skjorter fra Nilz og Blitz, og selvsagt Gegen Nazis-klistremerke til å ha på skoleranselen. Batikktrøyer, skjerf og luer fra Shangri-La og Scorpius. Samt en solid samling buttons fra Ole Kopreitans vogn.

Jeg tror jeg hadde begynt i andre gym før de siste pastellfarvede plaggene var faset ut av garderoben, og jeg var en gjennomført frik. Mens dagens ungdom! Hvor lett skal de ha det, egentlig? Ikke nok med at de kan flørte og gjøre avtaler via SMS, og har hatt internettilgang hele livet. De kan også kjøpe seg en hel frikergarderobe i løpet av en halvtime på Oslo City. Helt uten strev, og for en billig penge. Men selvfølgelig; de er jo ikke like ekte som jeg var.

Posted by Kristiane at 9:35 EM | Comments (14)

Mars 6, 2007

Kill Bill II

Omsider, men neppe på min oppfordring, skal Tele2 pensjonere dvergen de har brukt i sine TV-reklamer i årevis. På faenmeg tide.

I den forbindelse uttaler Tele2s administrerende direktør Haakon Dyrnes:

- Vi trenger å fornye oss og har vært redd for å kjøre kampanjen med Bill for lenge, slik at folk blir lei.

Jeg ler i Forden! Personlig har jeg aldri sett komikken i Small Bill/Big Bill-konseptet. Og jeg vil tro at selv de mer lettmorede blant oss sluttet å le for mange, mange år siden.

Posted by Kristiane at 6:57 EM | Comments (35)