Desember 19, 2004

Pakkispung [1]

Da jeg sluttet på ungdomsskolen og begynte på videregående, gjennomgikk jeg også et hamskifte. Ikke lenge etter at jeg hadde byttet skole måtte pastellfarvene, som fremdeles gjaldt på tampen av 1980-tallet, vike plassen for en mørkere og mer alternativ klesdrakt. Militærboots, olabukser (helst svarte) og islender. Rutete tømmerhuggerskjorter, bestefartrøyer og militær- eller MC-jakke.

På nybegynnervis tok det litt tid før jeg forsto verdien av måtehold. Jeg toppet gjerne antrekket med palestinaskjerf, utallige buttons og Mao-lue. Eller mer etniske innslag som shivaskjerf, farverike hatter i nervøs fløyel, og flagrende gevanter med snorer og små bjeller.

Det etniske tilbehøret handlet vi på Shangri-La eller Scorpius. Her hang mystikken og røkelsen tett i luften. Vi nyslåtte frikere var fulle av ærefrykt der vi vandret mellom poser med rød og svart hennafarve, vevede kaftaner og grove strikkeluer fra Nepal, mens vi dukket hodet under klokkespill og annet dingeldangel fra det fjerne østen.

Mye lo vi av, men en del av effektene trykket vi til vårt bryst. Særlig var det noen små vesker til å henge rundt halsen vi fant uhyre praktiske og stilige. I fasong minnet de om reiseposer til å ha pass og penger i, men disse skulle selvsagt henge utenpå klærne. Veskene fantes i mange varianter: Vevet, heklet eller sydd, gjerne med frynser og små speil brodert på.

En dag venninnen min kom på skolen med en slik veske, utbrøt en FpU-gutt i klassen hennes: - Øy, har du fått deg pakkispung, nå!

Pakkispung! Vi holdt på å le oss ihjel. Vi følte oss høyt hevet over idioten, og moret oss kostelig over at det gikk an å bli så teit. Og selvfølgelig annekterte vi straks uttrykket. Vesker av denne typen ble siden konsekvent omtalt som pakkispung - vel og merke på en ironisk måte.

Men akk - ironien var ikke alltid like lett å få frem. Uttrykket ble raskt så innarbeidet at vi brukte det uten å tenke oss om, også i andre menneskers påhør. Det var ikke få ganger utenforstående hevet øyenbrynene eller rynket pannen mot oss. Dermed måtte vi ile til og forklare uttrykkets opphav. Da brøt det som regel ut en befriende latter.


[1] Jeg er forferdelig lei meg for at svært mange uvergelig vil få assosiasjoner til denne ubrukelige mannen og hans, om mulig, enda mer ubrukelige bok. Ved å lese hele teksten vil du se at dette makkverket ikke har noe med innlegget å gjøre.

Postet av: Kristiane at Desember 19, 2004 6:41 EM
Kommentar

"Mine" (multikulturelle) fjortiser omtaler konsekvent vinduer med julelys av den kitchy sorten som pakkisvindu.

(http://ringlandvillage.org.uk/assets/images/Dsc01055xmaswindow.jpeg og http://www.gallerynaga.com/photography/KOCO1.JPG er gode eksempler)

Postet av: ina at Desember 20, 2004 3:52 FM

Mitt hamskifte skjedde i 8. klasse da jeg fant min fars side skinnjakke i semsket skinn. Den han kjøpte på treningsleir i England i 1970. Den ble etter meget kort tid dekorert med buttons og jeg gikk til innkjøp av egnede skjerf som jeg går ut fra du refererer til som shiva-skjerf.

Plastikkbæreposer har her i byen i uminnelige tider gått under navnet "pakkiskoffert", og samme type i stoff som "sosionomkoffert"

Postet av: pjotr at Desember 20, 2004 1:16 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):