Februar 24, 2007

Jeg, et persilleblad

Jeg hadde dårlig tid til bussen, og småløp nedover fortauet. Med ett hørte jeg den kraftige bussmotoren oppe i bakken, og satte opp tempoet ytterligere. Da jeg kom rundt svingen så jeg at det sto mennesker på holdeplassen. Jeg pustet lettet ut; da ville bussen uansett stoppe, og jeg ville fint rekke den.

Fortauet ligger på motsatt side av veien for der bussen kjører, og min plan var å smette inn bak bussen og krysse veien da den hadde passert meg. Men så valgte bussjåføren bremse opp før holdeplassen, antakelig for å slippe meg forbi foran bussen. En hyggelig gest. Jeg nølte imidlertid. "Gå ikke over veien før bussen har kjørt" sitter liksom i ryggmargen. Dessuten var det glatt. Så jeg ble stående på fortauet, ubesluttsom. Sjåføren satte opp en oppgitt mine, slo ut med armene, og kjørte de siste meterene frem til holdeplassen. Jeg smatt inn bak bussen, og stilte meg i kø bak de andre passasjerene.

Da jeg kom inn på bussen, smilte jeg til sjåføren og beklaget. Jeg prøvde i korte trekk å gjøre rede for min usikkerhet. Men det var han ikke villig til å høre på. I stedet kjeftet han på meg. Dermed surnet jo jeg også, og det endte med at jeg beskyldte ham for å være morgengretten.

Etterpå angret jeg kolossalt. Jeg kunne bitt av meg tungen. Vel hadde han vært urimelig, men det burde jeg være i stand til å heve meg over. Som yrkessjåfør opplever han antakelig trafikale fortredeligheter flere ganger i timen. Samt håpløse passasjerer (selv om jeg ikke følte meg som en av dem). Jeg gremmet meg.

Jeg satt helt bakerst i bussen, men kunne likevel føle de negative vibrasjonene fra sjåføren. Jeg følte at de andre passasjerene, som ikke hadde fått med seg hva som skjedde, men bare at sjåføren skjelte meg ut, stirret. Selv da jeg gikk av t-banen i sentrum en halv time senere, hadde jeg en mørk sky over hodet. Det var litt sånn: - Hvorfor er jeg lei meg, igjen? Åja, bussjåføren hater meg.

Som alle forstår er jeg helt latterlig nærtagende. Jeg er konfliktsky, og blir kjempenervøs av ufred, krangel og dramaqueens (samt deres mannlige motstykker). Jeg hater å være delaktig i den minste lille krangel [1], på nett eller i RL. Humørsyke eller morgengretne personer er et mareritt for meg; jeg går straks i meg selv og grubler over hva jeg har gjort galt, selv om jeg innerst inne vet at det dårlige humøret ikke har noe med meg å gjøre.

[1] Ordentlige krangler, altså. Tullekrangling liker jeg godt.

Postet av: Kristiane at Februar 24, 2007 7:27 EM
Kommentar

En bussjåfør skal ha godt humør, og kunden har altid rett....

Du skriver så bra! Jeg har storkost meg med bloggen din i over et år nå.

Postet av: Trude at Februar 25, 2007 7:24 EM

...og alltid to l-er i alltid..

Postet av: Trude at Februar 25, 2007 7:26 EM

Enig med sistnevnte taler, du skriver veldig bra! Og jeg forstår godt at du ble påvirket av den sure bussjåføren. Sånn er vi nok mange som er, vi liker ikke at noen blir sinte på oss. Utfordringen vår er å la det prelle av såpass at det ikke ødelegger dagen for oss, for det er det virkelig ikke verdt... :)

Postet av: Kjersti at Februar 25, 2007 7:56 EM

Du burde klage til operatøren som kjører den linja. Skikkelig stusselig med sure sjåfører.

Postet av: Trine at Februar 26, 2007 8:55 FM

Dette var gjenkjennelig... Jeg er like persillebladete som deg. Minst.

Postet av: alliene at Februar 26, 2007 9:44 FM

Det å jobbe i kollektivtrafikk er tross alt så jævlig at man bare bør beundre og takke alle slike som ikke tilter helt og tar snarveien ned Ekebergåsen. Dette av erfaring, jeg får fremdeles "go postal"-fantasier når jeg tenker på mitt ene år i NSB for etterhvert mange år siden.

Postet av: Kevin at Februar 26, 2007 11:45 FM

Etter flere år som helgesjåfør på taxi i en større by her vest long time ago er saken rimelig klar: Skal man transportere mennesker må man kunne styre seg. Uansett.
En stående "spøk" blant drosjekuskene dengang forresten var at det hadde vært bedre å kjørt bossbil - da slipper man i det minste å snakke med driten. For ordens skyld: "driten" er her definert som kranglevorne, møkka fulle - nærmest utilregnelige - kasus som nettopp har brukt 1000-1500 kroner på øl & dram men hyler over at turen hjem kostet dem en hundrings.

Postet av: svartekatt at Februar 26, 2007 12:18 EM

Jeg kjenner meg igjen 100 %! En slik liten uoverenskomst kan kaste mörke skygger over en hel dag. Fr övrig skal man ikke kimse av faren for å havne under bussen - den er reell!

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=155963

Postet av: Elin at Februar 28, 2007 5:23 EM

beatsbydrebydr.com

Postet av: cheap beats by dre on sale at November 4, 2012 1:29 EM

cheapghdsale2012.com cheap ghd

Postet av: cheapuggbootsoutlet-uk uggs for uk at November 23, 2012 4:08 EM

ugg boots sale clearance

Postet av: Ugg Australia UK at Desember 2, 2012 5:34 FM

UGG Boots Cheap

Postet av: Sac Lancel at Desember 28, 2012 6:30 EM

Great post, thanks for giving such nice info that is really very useful, thanks again.

Postet av: custom writers essay service at Januar 16, 2013 8:27 EM

Very interesting! Thanks for post.

Postet av: dissertation proposal custom writing at Januar 18, 2013 4:44 EM

cheap beats headphones

Postet av: cheap beats by dr dre at Mars 14, 2013 6:37 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):