Mai 31, 2004

Full tank, ja

Det er ikke fullt før det renner over, sies det. Vel! Det er akkurat det det er. Jeg har fylt bensin for første gang, og det var med forbløffelse (men også lettelse) jeg ble klar over at pumpen er utstyrt med en sensor som hindrer bensinen i å sprute utover når tanken er full. Snedig.

Posted by Kristiane at 11:57 EM | Comments (8)

Mai 30, 2004

Postens sommerfest

Da Ulrik flyttet tidligere i vår kom det for en dag at de gamle sommerkassettene fra Posten var havnet i hans varetekt. Vi avtalte umiddelbart å holde søskenfest med høy mimrefaktor, og denne fant sted i går.

Vi lot Sylfest Strutle åpne ballet, som fant sted på Ingers takterrasse med øl, Grandiosa og melkepletter og krokodiller - smågodtvarianter vi alltid kjøpte i bryggekiosken når vi ferierte på hytta. Sylfest Strutle-kassetten har nesten de beste låtene, og det var et frydefullt gjenhør med uforglemmelige slagere som 20 år og Ikkje legg på.

Siden hørte vi gjennom kassettene mer eller mindre kronologisk. Gleden var stor da vi fant kassetten vi trodde var tapt, den morsomste av dem alle, der Hege Schøyen og Øyvind Blunck skal på bilferie til Italia. Den lå inni coveret til en gammel Dagblad-kassett, og det ble et fantastisk gjenhør.

På et tidspunkt ble vinduet til naboleiligheten åpnet, og en person stakk hodet ut og spurte hva i all verden vi drev på med. Det viste seg at det pågikk et homsevorspiel der, som riktignok hadde latt seg besnære av låter som Herreys Sommarparty på stranden og Baila Bolero, men likevel mente at dette var besynderlig oppførsel. De ble selvsagt straks invitert over, og kvelden ble enda mer lystig.

Posted by Kristiane at 2:42 EM | Comments (4)

Mai 27, 2004

Ferdaminne fra sommeren 1998

Vi kom med toget fra Genova til Nice. Noen timer senere skulle vi med nattoget til Barcelona. Heller ikke på denne franske jernbanestasjonen var det oppbevaringsbokser, så det var med full oppakning vi bega oss ut i den hete ettermiddagssolen. Like etter satt vi på en snackbar med hver vår digre skål med blåskjell. Mette, og dessuten temmelig reduserte etter all vinen vi hadde sveipet i oss i Genova [1], gikk vi tilbake til jernbanestasjonen da vi hadde spist. Der rullet vi ut stråmattene, og lå og slumret og leste, mens vi ventet på toget som skulle ta oss videre.

Da avgang nærmet seg tok jeg meg en liten runde på stasjonen. Jeg handlet vann og Madeleine-kaker til turen, og sjekket den gule plakaten med avgangsider og en detaljert oversikt over stoppesteder. Toget stopper i Collioure, hvisket jeg til meg selv, og ble med ett i fyr og flamme.

I 1983 bodde mamma, Bjørn og Inger i Collioure i et halvt år, og Ulrik og jeg besøkte dem i påskeferien. Jammen kunne det vært gøy og se byen igjen, tenkte jeg da jeg var tilbake på stråmatten, og jeg luftet straks ideen for Geir Ove. Problemet var at toget skulle stoppe i Collioure rett før klokken fem om morgenen. Vi ble enige om å la skjebnen råde: Var vi våkne skulle vi stige av, om vi våknet i Barcelona var det også helt greit.

Jeg sover vanligvis som en sten på tog, men den som var lys våken fra halv fem var meg! Jeg purret Geir Ove, og like etter tumlet vi av toget. Litt betuttet sto vi og svaiet på perrongen, og konstaterte Collioure var mer for et stoppested og regne enn det var en by. Ikke et menneske var å se, langt mindre en drosje. Men det var en praktfull morgen, med blå himmel og grønne løvtrær, der småfuglene satt tett i tett og sang: Bienvenue, bienvenue!

Vi hadde ingen anelse om hvor langt jernbanestasjonen lå fra sentrum; det kunne være én kilometer eller seks, men vi hadde ikke noen å spørre, og ikke noe annet valg enn å traske avgårde langs veien.

Det var ikke langt i det hele tatt, viste det seg. Etter 10 minutter kom vi til sentrum, som var mye mindre enn 15 år tidligere. Rett etter nådde vi sjøen, og dumpet ned på stranden med ryggsekkene først. Der ble vi liggende som insekter på rygg. I det samme sto solen opp, og det var et vidunderlig vakkert syn. Collioure er en ubeskrivelig vakker by [2]. En gammel kirke er plassert på et fundament ute i vannet, det er gamle, pene hus og trange gater med hyggelige kafeer. Og selvfølgelig en middelalderfestning, det er nærmest obligatorisk på disse kanter. Byen er omgitt av grønne åser, vinranker og gammeldagse vindmøller.

Vi ble stumme, øyeblikket var magisk. Like etter kom fiskerne ned til stranden, og la ut på vannet i sine farverike båter. Der og da bestemte vi oss for å bli, og vi nådde aldri Barcelona i løpet av den interrailen.


[1] Etter å ha gått en runde i denne byen, som den dag i dag er ytterpunkt på vår målestokk for byers traurighetsgrad, fant vi ut at her var det ikke annet å foreta seg enn å sette seg på kafé, der vi tømte nedpå flere karafler.

[2] Jeg har lagt merke til at jeg i yngre dager tok mine omgivelser for gitt, og ikke la merke til om de var vakre. Ikke så rart kanskje, da barn er mer opptatt av en god iskrem enn pittoreske sørfranske smug. Mer overraskende var det da jeg kom tilbake til Moelv på tiårsjubileet etter folkehøgskolen. Jeg kunne ikke se meg mett på den vidstrakte utsikten fra skolen: Mjøsa og det hedmarkske kulturlandskapet. Jeg kan ikke huske at jeg skjenket denne utsikten en tanke da jeg som 19-åring bodde der i ett år.

Posted by Kristiane at 11:31 EM | Comments (3)

Å, ferie, ferie, ferie

PASSENGERS
1. K FALCK ADT 2. GEIR OVE GRÖNMO ADT
GOING OUT
From Torp Oslo(TRF) to Hahn Frankfurt(HHN)
Sat, 19Jun04 Flight FR9823 Depart TRF at 18:00 and arrive HHN at 20:00

--

PASSENGERS
1. K FALCK ADT 2. GEIR OVE GRÖNMO ADT
GOING OUT
From Hahn Frankfurt(HHN) to Montpellier(MPL)
Wed, 23Jun04 Flight FR3342 Depart HHN at 11:05 and arrive MPL at 12:30

--

Reiseplan
Deltakere: Kristiane Dedichen Falck, Geir Ove Gronmo
Dato Fly Rute Avgang Ankomst Billettype
01 Juli 2004 NB572 Barcelona-København 13:05 15:50 Sterling Low Fare
Forbindelse til NB108 København-Oslo 18:30 19:35 Sterling Low Fare

--

Med andre ord: Sommerferien er i boks! Tre dager i Luxembourg -> seks dager i Collioure -> to dager i Barcelona. Ikke er det lenge til heller. Hurra!

Posted by Kristiane at 10:06 EM | Comments (3)

Mai 23, 2004

Dagbladet vs. VG

Inntil for et par år siden hadde jeg knapt kjøpt en eneste utgave VG. Av løssalgsavisene valgte jeg alltid Dagbladet, helt uavhengig av hva som sto på forsidene. Jeg så litt skrått på VG-lesere, litt sånn som jeg den dag i dag ser på de som sitter og nileser Se & Hør på t-banen om morgenen den dagen bladet har kommet i salg. Er du helt nødt til å torgbære sladderhungeren din, liksom?

For mange år siden, da Geir Ove og jeg jobbet i samme bedrift, pleide jeg å sende lange blikk etter ham i kantinen. Han spiste med sin avdeling, jeg med min. Vi hadde aldri vekslet et ord, men jeg likte hans svarte 501-bukser og Moldejazz-t-skjorter (selv om jeg hater jazz).

Jeg kastet alltid rappe blikk mot disken når han sto i kassekø, for å se hva han likte å spise. En gang så jeg at han snappet med seg en avis fra stativet, noe han ikke pleide å gjøre. Jeg gjorde meg langnakket da han passerte bordet der jeg satt, og så til min glede at det var Dagbladet han hadde under armen. (Hadde også Dagsavisen vært til salgs der, hadde jeg kjent et lite stikk av skuffelse, men valget sto mellom Dagbladet og VG).

Jeg kom på episoden lenge etterpå, da vi forlengst hadde stiftet bo sammen. Han husket (naturlig nok) ikke hendelsen, men antok han skulle sjekke fotballresultatene, og fortalte at det nok var rent tilfeldig at valget falt på Dagbladet den formiddagen.

Posted by Kristiane at 7:03 EM | Comments (2)

Märthas kjole

Hei fallera, avisstreiken er over! Jeg har riktig gasset meg i kulørte søndagsaviser i dag. Jeg, som vanligvis hisser meg opp til de store høyder over Akersgatas lavpannede journalistikk; etter en tids sultefôring var jeg ikke til å stagge da avisstativene atter skrek ut sine tabloide overskrifter.

Vel ute i skogen, nærmere bestemt ved lille Åklungen, med solen i fjeset og niste bestående av landbrød med pesto og serranoskinke i hånden, fikk jeg endelig fordypet meg i avisene. VGs forside var mest løfterik:

(Kj)olé! - Märthas antrekk ryster Spania.

Denne saken var ikke minst interessant fordi jeg selv lot det falle rosende ord om kreasjonen da jeg så den på fjernsynet i går. Jeg har tidligere uttalt meg kritisk om Märthas kjolevalg, [1] men denne likte jeg svært godt.

Gulfarven er riktignok ikke min kopp te, men den er etter hva jeg har fått med meg moderne. Jeg synes antrekket er både morsomt og stilig. I forhold til den endeløse rekken av nitriste drakter, der Me-Mas kanskje var den dølleste av dem alle, var den riktig festlig og kledelig.

Det som derimot er rystende, er at jeg registrerer at jeg er på linje med Kiki Sørum i denne saken. Iiik!

[1] Jeg kan nesten ikke tro at jeg ikke bare én, men faktisk to ganger har sett meg nødsaget til å skrive om kongelige antrekk. Men sånn ble det altså.

Posted by Kristiane at 4:20 EM | Comments (16)

Mai 19, 2004

Kinkig

Jeg antar det er alderen som begynner å gjøre seg gjeldende: Etter å ha tilbragt et og et halvt døgn vekselsvis i kano og på et svaberg har jeg fått kink i ryggen! De siste par dagene har jeg travet gatelangs og i skogen på Forrest Gump-manér, og sittet minst mulig. Når jeg skal opp fra liggende stilling bruker jeg uendelig lang tid. (Hvis jeg ikke får hjelp - da skriker jeg av smerte, så må jeg le av min egen hjelpeløshet.)

Isjas, lumbago, kink - det lar seg ikke nekte at det er noe gammelmannsaktig over det. Bare ert.

Posted by Kristiane at 6:09 EM | Comments (3)

Mai 18, 2004

... ikke helt som alle andre dager

Ulrik og jeg har vunnet i lotto! Det er omtrent et halvt år siden vi begynte å tippe sammen, men jeg skjønner nå at jeg ikke et øyeblikk har forestilt meg at vi kunne komme til å vinne noe (om man ser bort fra enkelte dagdrømmer som inkluderer syvsifret gevinst med påfølgende mulighet til å tre ut av arbeidslivet).

Da Ulrik ringte i sted med nyheten om at Lotto på Hamar hadde satt inn 60 075 kroner på kontoen hans, gikk jeg rett i bakken. Der ble jeg sittende og hvine, og vårt hell har fremdeles ikke gått helt opp for meg. Sekstitusenogsøttifem! Det er nesten ikke til å tro.

Posted by Kristiane at 8:06 EM | Comments (12)

Mai 17, 2004

Det hemmelige under


Vansjø 17.05.2004 klokken 06:50

Så rart det er å våkne
en tidlig tidlig morgen
før åsene er åser
og trærne er blitt trær.
Det hemmelige under
som også heter våren
har ennå ikke rukket
å ta på sine klær.

Et glimt av fryd i luften
som hjertet ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
fra en usynlig latter:
Akk menneske, så lite,
så ingenting du vet!

- Inger Hagerup -

Posted by Kristiane at 9:24 EM | Comments (8)

Mai 14, 2004

De siste dagers fravær ...

De som har forsøkt å komme inn på Kristiane.org de siste dagene har blitt avspist med en fryktelig, pop up-befengt nettside. Årsaken til dette var ikke at jeg slang meg med på journaliststreiken, derimot at Domeneshop hadde sendt faktura til min gamle e-postadresse.

Jeg finner det påfallende at det i en tid der det er mulig å sende en farkost til Mars for å fotografere, få et menneskeøre til å gro på en muserygg, og å foreta avanserte operasjoner med kikkehullskirurgi, ikke skal la seg gjøre å iverksette et automatisk svar om at en e-postadresse ikke lenger blir lest. Men jeg tar det til etterretning.

Posted by Kristiane at 10:05 FM | Comments (2)

Mai 12, 2004

Take Me Out

Franz Ferdinand-konserten på John Dee i går kåres til årets beste konsert så langt - ja, kanskje den beste jeg har sett i dette tusenåret.

Ikke for å helle salt i enkelte billettløses sår eller noe ... Andre, derimot, fikk jeg hilst på ordentlig for første gang. Stor fagnad.

Posted by Kristiane at 10:34 FM | Comments (6)

Mai 11, 2004

You are not as fat as you imagine

I siste utgave av bladet Henne fant jeg et Liv Ullman-sitat fra et portrettintervju gjort i 1995:

"Det dumme er at jeg ikke visste at jeg var pen den gangen jeg var det. Jeg kunne hatt mye mer moro hvis jeg hadde benyttet meg av utseendet. Jeg trodde jeg var en klumpedeise fra Rælingen. Nu er det for sent. Nu er jeg klumpedeise."

Det fikk meg til å tenke på dette verset fra Baz Luhrmans Everybody's Free (To Wear Sunscreen):

"Enjoy the power and beauty of your youth.
Oh, nevermind, you will not understand the
power and beauty of your youth until they've faded.
But trust me in 20 years, you'll look back at photos of yourself,
and recall in a way you can't grasp now
how much possibility lay before you
and how fabulous you really looked."

Posted by Kristiane at 9:17 EM | Comments (8)

Mai 10, 2004

Mitt alter lego

Prøv selv, da vel!

(Funnet hos Mildrid)

Posted by Kristiane at 7:50 EM | Comments (2)

Mai 5, 2004

Ensom, jeg? Kanskje litt. (En som meg? Nei!)

Jeg hadde akkurat brutt ut av et samboerforhold og flyttet tilbake til hybelhuset for jenter der jeg hadde bodd tidligere. Jeg hadde plutselig veldig god tid, og satt mye hjemme og hørte på Nick Cave. Skrev lange brev, leste bøker og var ganske tankefull.

En kveld gikk det opp for meg at telefonen min hadde vært knyst i mange dager. Noen beskjed på svareren kunne jeg heller ikke erindre å ha hørt på en stund. Det slo meg: Virker den egentlig, telefonen? Hvorpå jeg gikk til enden av korridoren der det befant seg en telefonkiosk, og slo mitt eget telefonnummer.

Jeg hadde latt døren stå på klem, og hørte det kime inne på hybelen.

Vel, kanskje svareren er defekt, da? Etter å ha hørt min egen stemme fortelle at jeg ikke var hjemme, *piiiip*, hvisket jeg Dette er en test, og klemte røret på.

Jeg tasset tilbake på rommet. Det blinket illevarslende i den røde lampen på telefonsvareren, og da jeg trykket på avspillingsknappen, hørte jeg min egen stemme sprake ut i rommet: Dette er en test.

Posted by Kristiane at 3:56 EM | Comments (4)

Mai 2, 2004

Dementi

Bytte av frisør har ikke gitt meg søvnløse netter, selv om denne artikkelen mer enn antyder noe slikt.

Jeg er ikke halvparten så nevrotisk som man kan få inntrykk av når man leser dagens Aftenposten, og jeg hverken gråter eller skammer meg når jeg bytter leverandør av take away-pizza. For å nevne et eksempel.

Posted by Kristiane at 8:10 EM | Comments (6)

Mai 1, 2004

Min søte vakre tante


Tine.

Posted by Kristiane at 3:48 EM | Comments (0)

Den fineste dagen

I år som i fjor:

Bekjennelse

Det er ingen mening med livet?
Du sier: Vi fødes og dør,
men er der et mål for det hele,
en hensikt med alt det vi gjør?

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er at du gjør din plikt
i stort og i smått mot din klasse -
i handling, i tanke og dikt.

Det er at du aldri gir efter
for løfter om laurer og lønn,
men trossig og hatefull kjemper
for rettferd og fred for din sønn.

Ti selv har du intet å håpe.
Lykken er ikke for dig.
For fremtidens slekt skal du åpne
en bedre og lysere vei.

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er i de navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær.

Rudolf Nilsen (1901 - 1929)

Posted by Kristiane at 3:11 EM | Comments (0)