Jeg hadde akkurat brutt ut av et samboerforhold og flyttet tilbake til hybelhuset for jenter der jeg hadde bodd tidligere. Jeg hadde plutselig veldig god tid, og satt mye hjemme og hørte på Nick Cave. Skrev lange brev, leste bøker og var ganske tankefull.
En kveld gikk det opp for meg at telefonen min hadde vært knyst i mange dager. Noen beskjed på svareren kunne jeg heller ikke erindre å ha hørt på en stund. Det slo meg: Virker den egentlig, telefonen? Hvorpå jeg gikk til enden av korridoren der det befant seg en telefonkiosk, og slo mitt eget telefonnummer.
Jeg hadde latt døren stå på klem, og hørte det kime inne på hybelen.
Vel, kanskje svareren er defekt, da? Etter å ha hørt min egen stemme fortelle at jeg ikke var hjemme, *piiiip*, hvisket jeg Dette er en test, og klemte røret på.
Jeg tasset tilbake på rommet. Det blinket illevarslende i den røde lampen på telefonsvareren, og da jeg trykket på avspillingsknappen, hørte jeg min egen stemme sprake ut i rommet: Dette er en test.
Postet av: Kristiane at Mai 5, 2004 3:56 EMå, huffff!
Hi hi, kjenner til greia.. Men du kan jo melde deg på eurobate, så får du i hvert fall 1 melding i uka!
Postet av: sandycowgirl at Mai 5, 2004 7:51 EMEr litt sunt å gå i dvale en gang i blant, bare man klarer å komme seg ut av den i tide. Og det gjorde du jo. ;)
Postet av: Ine at Mai 6, 2004 1:50 EMYou'll never walk alone
(uten at det er noe stalkerinspirert her altså - bare et sitat av en en engelsk sang som sier at om du føler deg alene så er du det egentlig ikke)