Kristiane.org

En rockeklubb i Kraków, påsken 2001:

Maria og jeg befant oss i et selskap av briter og amerikanere, som alle bodde mer eller mindre permanent i Polen, der de, etter hva vi fikk inntrykk av, underviste i engelsk, skrev dikt og gikk på fylla. Det nærmet seg stengetid, og Maria og jeg var temmelig overforfrisket. Middagen vi hadde spist tidligere på kvelden ble avsluttet på polsk manér - med et par-tre glass iskald vodka - og etterpå hadde vi helt i oss store mengder øl og Jägermeister (som seg hør og bør i påskeferien).

Plutselig reiste en av de britiske guttene seg, og gikk målbevisst (om enn noe ustøtt) til baren. Straks etter var han tilbake med en plastflaske og en trakt. Uten å spørre, begynte han å helle slantene fra halvliterne på bordet ned i flasken via trakten. Maria og jeg ble naturlig nok ganske forbauset, men andre steder, andre skikker, som det heter. I det stadiet av beruselse vi var, skal det dessuten litt til før man lar seg sjokkere. Vi avslo imidlertid tilbudet om å bli med på nachspiel. Vel er vi ikke så nøye på det noen av oss, men en halvfull halvannenlitersflaske fylt opp med ølskvetter fra glassene til fremmede mennesker var rett og slett ikke særlig fristende.

Da vi våknet dagen etter var vi temmelig rystet. Det som hadde gjort sterkest inntrykk var i grunnen den selvfølgelige måten det hele ble utført på. Vi satt med fritt utsyn til baren, og så at han som skaffet til veie trakten på ingen måte hadde vanskeligheter med å forklare at han trengte en trakt, og hvorfor. Det var ingen geberding eller argumentering, dialogen forekom oss å være noe sånt som:

- "Trakten!"
- "Ok"

Av dette sluttet vi at opptrinnet er dagligdags i Kraków, hvilket er ganske utrolig i et land der øl på utesteder er latterlig billig; i butikken er det så og si gratis.

Kvakk-kvarak-kva-kvakk

Fikk nettopp begeistret tilbakemelding fra min kjære: Før jeg gikk på jobb i dag tidlig, fylte jeg vasken med vann og sjøsatte tre badegakkgakker jeg kjøpte i San Francisco for fire år siden. Disse svømte rundt i vasken da Geir Ove kom inn på badet for å pusse tenner i morges. En svært god start på dagen, påsto han :)

Når det brister

Noen ganger er jeg utrolig sippete. Jeg har ikke engasjert meg noe særlig med hensyn til det pågående VM på ski, men ble selvsagt revet med under gårsdagens stafett. Jeg synes fryktelig synd på svenske Jörgen Brink, da han på kanin-som-ikke-går-på-Duracell-vis visnet hen i den siste bakken, og ble passert av Thomas Alsgaard og Axel Teichmann.

Dagbladet er storsinnet i dag, og påpeker at "løpet Brink måtte gjennom senere på dagen, da trenere, lagkamerater og presse ville vite hvordan dette kunne skje - ja, det løpet vant Brink". Mer skulle det ikke til for at jeg ble bragt til tårer, til tross for at saken er full av pompøs sportsjournalist-retorikk, og preget av selvgod visshet om at gullmedaljen gikk til det norske laget.

Men en ting er nå å bli rørt. Verre er det når man er så nedkjørt at man gråter overgitt når verden går en det minste i mot. Sist jeg var i den tilstanden, var jeg midt oppi en redselsfull flytteprosess. Å flytte er alltid slitsomt, men å splitte opp et felles hjem er i tillegg traumatisk. Praktiske ting som å holde visning, organisere leilighetssalg, kaste, rydde og bære, vaske ut, samt turer til IKEA, kom på toppen av det følelsesmessige, og jeg var utkjørt og nedfor.

En ettermiddag jeg var både stresset og sørgmodig, syklet jeg innom en hobbyforretning på Torshov for å kjøpe sikkerhetsnåler som jeg trengte til å legge opp gardiner. Da jeg skulle betale viste det seg at esken kostet 55 kroner, ikke 45 slik det sto på prislappen [1]. Jeg påpekte misligheten mellom prisen på stativet og det de forlangte å få betalt, og antydet at selv om de hadde priset sikkerhetsnålene feil, burde jeg vel strengt tatt få dem til prisen som sto på hyllen.

Det ville selgeren imidlertid ikke gå med på. Sliten og bedrøvet som jeg var, begynte jeg simpelthen å gråte. Tårene flommet nedover kinnene, og jeg klarte ikke å ta meg sammen. Damen bak disken så bestyrtet på meg over lave, firkantede briller. Selvsagt lot hun meg få esken med sikkerhetsnåler til 45 kroner, og hun virket svært lettet da jeg gikk.

[1] Det slår meg forresten nå at sikkerhetsnåler er uforholdsmessig dyrt

Hurra for Heidi!

Heidi Marie Kriznik (32) fikk i dag Tarjei Vesaas' debutantpris for kritikerroste «Applaus».

Det er nesten så jeg tilgir den uhyrlige ideen hennes som gjør at jeg må danse salsa i et utdrikningslag i nær fremtid.

Spesielle kjennetegn: ...

Aften Aften skriver om en falsk stylist, som ved flere anledninger har bløffet til seg kostbare klær fra eksklusive forretninger. - Han var veldig entusiastisk, og det ble vi også, sukker innehaveren av den ene butikken. Hun er åpenbart ganske bitter, og beskriver mannen slik:

"35-40 år, stor mann som oppfører seg svært feminint og tilgjort. Høy, kraftig bygget med krøllet hår. Han har dessuten bollekinn og stygge tenner med store mellomrom."

Hehe. Fantomtegning, nå!

Jeg møtte Gamal

Gamal Hosein er den nye Sissel Kyrkjebø. Eventuelt den nye Jahn Teigen. Han er å påtreffe på gater og torg, på bussen og i butikken, og mitt inntrykk er at dette er talk of the town for tiden.

Ukens topp fem

Downtown - Petura Clark
Changing Of The Guards - Bob Dylan
Dedicated To The One I Love - The Mamas And The Papas
Dream A Little Dream Of Me - The Mamas And The Papas
I Just Don't Know What To Do With Myself - Dusty Springfield

Er litt bekymret over det faktum at den nyeste av disse låtene er 25 år gammel. Skjerp deg, Kristiane.

Ment for hverandre

Disse skoene ropte navnet mitt fra et vindu i Kristian Augustsgate. Ett eneste par igjen, i min størrelse, og til halv pris! Noen ganger er det rett og slett ikke annet å gjøre enn å overtrekke kontoen.

Gid

Først da jeg var på vei opp trappen hjemme oppdaget jeg at skjørtet hadde krøpet oppover lårene og lagt seg som en rull rundt livet. Gjennom sentrum og opp hele Bogstadveien i bare strømpebukse og ytterjakke som såvidt dekker rumpa. Fint, det, Kristiane.

En nær-ballongferd-opplevelse

Det var en av disse sommernettene hvor man kommer ut på gaten etter siste servering, og oppdager at solen har stått opp og fuglene synger i trekronene. Etter at Last Train stengte bar det strake veien inn på Texburger, der jeg inntok et obligatorisk fyllemåltid. Hamburgerne fra denne snackbar-kjeden er egentlig utrolig ekle; overlesset med harsk dressing, som renner mellom fingrene og nedover underarmene før den setter sitt udelikate preg på klærne. Disse hamburgerne har det til felles med pølse med rekesalat at bare tanken på å konsumere dem i edru tilstand så frastøtende at man brekker seg. Som fyllemat er de imidlertid geniale. But I digress.

I køen på Texburger traff jeg Camilla, en gammel bekjent jeg ikke hadde sett på flere år, og etter at vi hadde spist ble vi sittende på en trapp ute i gaten og skravle. Rundt oss svirret mer eller mindre animerte kreaturer; det lot til at alle rusens faser var representert. Det var mye riff raff å skue, og selv det vanligvis så poshe klientellet fra Galleriet var preget av Hugo Boss-skjorteflak hengende på utsiden av buksen og skjevttråkkede, håndsydde italienske sko.

Etter hvert fikk vi selskap av en nokså innpåsliten fyr, som blandet seg i samtalen for å spørre om jeg ville være med ham hjem. Vel hadde jeg en tidvis promiskuøs livsførsel på den tiden, men dette var litt i overkant freidig opptreden, syntes jeg. Han var en ordentlig masekopp, og etter en stund ble vi lei av ham, selv om han på tross av sin pågåenhet hadde en viss ivrig sjarm. Med klar fyllelogikk, utelukkende for å få det bedre der og da, sa jeg at vi heller kunne treffes dagen etter. Jeg pekte oppover gaten, på trappen til Nasjonalgalleriet, og foreslo at vi skulle møtes der klokken 15.

Da jeg våknet langt utpå formiddagen søndag strakte jeg meg bedagelig i sengen, og tenkte at det var en god dag. Jeg var etter forholdene ikke særlig fyllesyk, det var fremdeles praktfullt sommervær og jeg lå og klukket for meg selv etter hvert som jeg kom på morsomme episoder fra kvelden i forveien. Inntil nakkeskuddet kom: "Herregud, jeg har en date!".

Tanken på å ikke møte opp var selvsagt nærliggende, men dels synes jeg det er slett oppførsel å ikke holde det man lover, dels var jeg ganske nysgjerrig. Jeg hadde en vag erindring om lyse benklær, noe som aldri har stått særlig høyt i kurs hos meg, men samtidig husket jeg at fyren hadde vært ganske morsom og slagferdig. Da er det tross alt ingen grunn til å la beige chinos være noen hindring.

På vei ned til sentrum håpet jeg likevel at han skulle la være å dukke opp. Men så heldig var jeg ikke, og før jeg visste ordet av det fant jeg meg selv på terassen på Kunstnernes Hus med en øl på bordet foran meg. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv sliter jeg med å drikke alkohol dagen derpå. Jeg pleier å tenke at det i så fall må inntas intravenøst, eventuelt kan et par Bloody Mary fungere som Plumbo. Jeg kjempet derfor med kvalmen, og samtalen gikk trått.

Akkurat da jeg grep meg selv i å tenke at det i grunnen ikke kunne blitt særlig mye verre, utbrøt han: "Vet du, egentlig hadde jeg tenkt å ta deg med opp i luftballong i dag". Jeg ble hvit i ansiktet; høydeskrekken har alltid vært min faste følgesvenn. Det viste seg at et kamerat av ham drev med slikt, og hadde lovet å ta ham med på tur, men det hele måtte avlyses på grunn av sterk vind. Ved denne stadfestelsen av at det faktisk kunne vært verre tok jeg meg voldsomt sammen, og det ble etter hvert hyggelig. Hyggelig, men kjedelig.

Da vi skiltes trodde jeg vi var helt på linje, og mistolket hans overstrømmende begeistring som overkompensasjon etter et mislykket stevnemøte. Jeg ble derfor ikke alarmert av at han ønsket å utveksle telefonnumre, men tok det som en del av det faste ritualet. Stor var derfor overraskelsen da han i etterkant oppførte seg som den rene Sven Høgda, men jeg fikk da stagget ham til slutt. Det siste jeg hørte var et brev jeg fikk adressert til min arbeidsplass(!) et år senere, der han foreslo en "debriefing" på Kokopelli. Noe jeg på ingen måte hadde behov for.

Men jeg tenker innimellom på at jeg en sommerdag i 1997 kunne hengt i en kurv og opplevd Oslo fra fugleperspektiv.

Høy og lav

Jeg leser i Dagbladet at Einar Nagell-Erichsen får redusert straff fordi han har blitt gjenstad for vitsing i Nytt på nytt på NRK1. Eller "raljert med" som det heter i dommen, skjønt de eksemplene Dagbladet trekker frem er temmelig bagatellmessige, for ikke å si uskyldige.

Skal si det er forskjell på folk. Kan ikke huske at dette har blitt tatt hensyn til i andre straffeutmålinger. Orderud-saken ble jo nærmest satt opp som lystspill lenge før dom var avsagt, og også Gamal Hosein har vært gjenstand for mye skjemt. For å nevne et par eksempler.

Jeg blir så utrolig forbannet.

That's me in the spotlight

Tekstmelding fra søs: "Det er bilde av deg og meg i Klassekampen. Haha. Helt bakerst der hvor leserinnlegg er."

Og ganske riktig! På sidene 20/21 i dagens avis ser man unge frøken Falck og enda yngre frøken Sønderland i 8. marstog, under den noe (ser jeg nå) fantasiløse parolen "Kamp mot all kvinneundertrykking".

Bildet må være minst fem år gammelt. Jeg har traktorlesbe-frisyre og kjole utenpå buksen, men det faktum at jeg er avbildet overgår langt både døll sveis og merkverdig antrekk :)

Skrekkelig opplevelse på t-banen i morges:

Plutselig fikk jeg det for meg at alle kunne høre på musikken jeg hadde i øret. Altså at MP3-spilleren min ved en feil plutselig spilte høyt. Dette hadde under normale omstendigheter ikke vært så farlig, men av årsaker jeg ikke skal gå inn på her, er spilleren for øyeblikket fylt opp med gammel Carola. Nærmere bestemt en samling jeg har mekka sjæl, basert på Främling, Steg för steg og På egna ben.

Naturlig nok vil jeg nødig avsløres mens jeg digger "Som en fjäril", så jeg ble nokså panisk, turte ikke å se noen i øynene, og kom meg av banen i en viss fart.

I helgen har jeg blant annet:

- vært på løpetur og fått følge av en tykk, lav hund, som hoppet av fryd og glefset etter duskene på vottene mine.
- klappet lubne, lodne islandshester på mulen.
- sittet i luksuriøs buss, med plass til å legge bena på bordet som sitter fast i seteryggen foran, og latt blikket fare over snehvite fjelltoppet, lyseblå himmel og mørkeblå fjorder.
- spist ball og drukket ananasbrus
- hedret Axel Jensen (R.I.P.) med å lese "Line" på nytt
- blitt rørt til tårer og hatt et intenst ønske om å være i Oslo da jeg så reportasjene fra fredsdemonstrasjonen på Youngstorget lørdag.
- drukket varm boksøl og blitt fnisete på toget.

Helt topp!

Raumabanen 16.02.03 klokken 18:10

Maria og jeg har akkurat hatt en SMS-konversasjon så intens at jeg er støl i de små bena i høyre hånd (altså fingrene der de ikke lenger er fingre, men utgjør håndbaken). Det begynte på bussen på vei til Åndalsnes, med en generell oppsummering av helgen, som vi har tilbragt på hver vår kant av landet.

Etter hvert utartet det til en langtrukken diskusjon om hvorvidt man kan tillate at BHen synes under en utringet topp. Vi var enige om at det kan man (til nød); stridens kjerne var imidlertid hva slags BH. Maria mente at det i så fall må være en hel BH uten noe fiksfaks, og at det minste anstrøk av blonde vil gjøre antrekket tacky.

Selv ser jeg litt større på det, og mener at noen diskrete blonder umulig kan gjøre personen som har dem på seg simpel og utmaiet. Mitt standpunkt skyldes nok delvis at det faktisk er min topp og min blonde-BH det her er snakk om, og – ikke minst - min anstrengte økonomi som ikke tillater innkjøp av hel, blondeløs BH før kvelden vi planlegger går av stabelen.

Look who’s talking, forresten. Uttalelsene mot blonder kommer fra en pike som – i motsetning til undertegnede – er lutter aften-make up, høye hæler og tung parfyme. Jåleri jålera. Til og med løsvipper har hun brukt, før kjæresten hennes fant dem på badekarkanten, og kastet dem fordi han trodde det var edderkopper. Dette bemerket jeg også, og satte henne ettertrykkelig på plass.

Hun mistet uansett all kred da hun fikk seg til å påstå at denne toppen er laget på en måte som strammer og løfter, slik at BH er unødvendig. Unødvendig?! Snakk om forrædersk uttalelse. Bedre ble det ikke av at jeg kjente igjen ordlyden fra Hennes & Mauritz-katalogen, der toppen ganske riktig er kjøpt. Microfiber mot tyngdekraft, liksom? Tror ikke det, gitt!

Tekstmeldingene haglet, og snodde seg over fjell, gjennom fjorder og ned i daler. Frontene var steile. Diskusjonen var imidlertid over da Maria i et anfall av klarsyn og selvinnsikt på begges vegne, sendte følgende melding: ”Vet du hva vi er? Banalbabes!”

"(...) det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt"

Vestlandet i følge Sissel Kyrkjebø, der altså.

Min tidligere erfaring fra disse trakter - som etter hvert begynner å bli betydelig - tilsier riktignok at det er både venere og mildere i Møre og Romsdal om sommeren. Men jeg gleder meg likevel; jeg har pakket med meg massevis av bøker, mp3-spiller og joggesko, og ser frem til en langhelg i rurale omgivelser.

So long!

Det rareste jeg så i dag:

En mann i dress som satt på huk på fortauet i Henrik Ibsensgate og plukket opp hundrevis av kronestykker og femtiøringer. Han hadde mistet et Nesafé-glass i bakken - glasskårene lå spredt utover - og hadde åpenbart holdt på en stund, for fingrene hans så kalde og røde ut.

Først da jeg var ved Deichmanske bibliotek kom jeg på at jeg burde stoppet og hjulpet ham.

Motens luner

Et spørsmål jeg merker opptar meg mer og mer, er om den nye buksemoten (vide, posete bukser som sitter stramt rundt leggen og skaper en snodig ballongeffekt) er en typisk døgnfluemote jeg som ikke spesielt trendy 30 åring kan ignorere, slik jeg gjorde med kitten heels og asymmetriske topper.

Jeg håper det, så jeg slipper å finne meg selv iført slike bukser om et halvt år, slik tilfellet i sin tid var med olabukser med raus [1] benvidde.

Apropos eiendommelige fenomener på buksefronten: Vil haremsbuksene, med skritttet helt nede ved knærne, noen gang få sin renessanse? Forhåpentligvis ikke før jeg er gammel dame og permanent er iført hva som nå blir min generasjons ekvivalent til blomstrede, uformelige kjoler i syntetisk stoff.

[1] Som den observante leser sikkert merker seg, vil jeg nødig bruke ordet slengbukser. Det har jeg nemlig veddet med pappa om at jeg aldri ville gå med, uansett om det ble moderne igjen. Et veddemål inngått på 80-tallet, da håret var høyt og buksebena korte og smale, og som jeg ikke akter å tape.

I say pancake, you say tomato

Hvorfor må akkurat jeg belemres med menn som, når jeg foreslår pannekaker til middag, absolutt skal blande ost/bacon/reker/kjøttdeig/grønnsaker/sopp inn i bildet? Begge mine samboere har hatt denne uskikken. Alle nevnte ingredienser er gode, men til pannekaker er de like unaturlige som ananas på pizza eller majones til honning.

Jeg må derfor være listig; med sluhet, renkespill, overraskelsesmomenter og innbitt argumentasjon går det som regel bra. Men jeg er sikker på at forhandlingene mellom tamiler og singalesere på Sri Lanka fremstår som bagatellmessige i forhold.

Til slutt, akseptert tilbehør til pannekaker:
- sukker
- bringebærsyltetøy
- lønnesirup
- jordbærsyltetøy
- blåbærsyltetøy
- sjokolade
- honning (fransk type)
- iskrem

Drikke? Melk, selvfølgelig. I store mengder!

If she knew what she wants...

... he'd be giving it to her.

4. april spiller Bangles på Rockefeller! Om jeg skal dit? La meg si det slik: Svømmer en enbent and i ring?

"(...) No sense thinking I could rehabilitate her
When she's fine, fine, fine
She's got so many ideas traveling around in her head
She doesn't need nothing from mine"

Hurra!

Fullstendig oppslukt av frykt

Geir Ove, som naturligvis kjenner meg svært godt, forsøkte å få meg fra å se den danske filmen Nattevakten på TV i går. Dessverre insisterte jeg, og har følgelig en natt preget av uhygge, delvis søvnløshet og delvis redselsfulle drømmer bak meg.

Første gang jeg så filmen hadde jeg med meg en pose full av smågodt ut igjen fra kinosalen, fordi jeg var så kvalm av skrekk at jeg ikke klarte å få ned så mye som en sur fot under filmens gang. Jeg var sammen med min daværende kjæreste, som var hjemme på perm fra militæret, men skulle reise tilbake til Evjemoen samme kveld. Dermed måtte jeg sove alene, og jeg husker fremdeles hvordan jeg i navnløs skrekk lå og svettet og kastet meg fra side til side i sengen.

Min erfaring er at skumle filmer bare blir verre og verre jo flere ganger man ser dem. Aldri har jeg vært så redd som andre gang jeg så The Shining. Den første gangen jeg så den var på filmnatt på Blindern, med øl, skrik og skrål, og all-time-favorite-feel-good-filmen Flåklypa Grand Prix som avslutning på kvelden. Etterpå dro vi på byen, og jeg kan ikke huske at jeg hadde noen traumer i etterkant.

Andre gang, derimot! Første nyttårsdag 1999, viste TV2 og NRK2 henholdsvis The Shining og Nattevakten. Dette må ha vært gjort med hensikt. Gi meg drama, en tåreperse, en romantisk komedie, ja til og med gla'vold (som jeg hater). "Ikke uten min datter"! Alt annet enn en grøsser ville være å foretrekke 1. januar. Jeg ser for meg noen som fant sitt eget navn på vaktplanen for første nyttårsdag, og surmulende bestemte seg for å sørge for å ødelegge kvelden for alle andre også.

Jeg befant meg i en liten bygd på Vestlandet uten NRK2, og hadde ikke engang valget mellom pest eller kolera; det måtte bli meg og Jack Nicholson. Da filmen var ferdig var jeg så uvel at jeg kastet opp, og siden fulgte min verste natt noensinne. Geir Oves barndomshjem, under normale omstendigheter den fredeligste og mest harmoniske plett i verden, forvandlet seg i mine tanker til en redselens høyborg. Det faktum at gården ligger noe avsides til gjorde ikke saken noe bedre, som rimelig er.

Jeg sørget selvsagt for å låse dørene (som vanligvis står åpne med mindre vertskapet er på ferie), men dette hjalp ikke stort da jeg så for meg at trusselen godt kunne komme fra noen som alt befant seg inne i huset. I min omtåkede verden hørte jeg fottrinn, ubestemmelige knirk i vegger og gulv og lyden av kniver som ble slipt hele natten gjennom.

Jeg har ikke sett filmen siden, men er fremdeles så skvetten at da jeg første gang kom over en skjermsparer Geir Ove brukte for et par år siden, som består av "All work and no play, makes Jack a dull boy" som fyller hele skjermen, reiste håret seg på hodet mitt.

I tillegg til skrekken handlingen i filmer av denne typen setter i meg, plages jeg av tanken på at skumle filmer kan komme til å gjøre med andre. Altså trigge lett forstyrrede mennesker, og være den utløsende faktor til at det bikker over. Mennesker som ellers harmløst holder seg inne i leilighetene sine og noterer numrene på biler som parkerer i gaten, eller klipper ut bilder av Gro Harlem Brundtland fra avisen, men som nå får nifse ideer. Disse tankene bidrar selvsagt til å piske opp sinnsstemningen min ytterligere.

Hvorfor jeg plager dere med dette? Terapi, antar jeg. Nåvel, jeg avslutter med å avlegge et løfte: Neste gang velger jeg bort thrilleren, om det så er til fordel for en film basert på en roman av Danielle Steel.

Dagens hittil beste kompliment...

... fikk jeg da jeg skulle hente kaffe i kantinen for en drøy time siden.

Kollega til undertegnede: Da du kom inn i rommet begynte jeg straks å nynne "Here comes the sun".

Like bra som forventet:

... og mildere stemt overfor USA ble jeg ikke da jeg kom hjem fra kino og så på Dagsrevyen at Colin Powell bare fnyser av det tysk-franske forslaget om å sende FN-soldater til Irak, i stedet for å angripe med tunge skyts.

Ukens topp fem Wuthering Heights

Ukens topp fem

Wuthering Heights - Kate Bush
Här kommer lyckan för hundar som oss - Håkan Hellstrøm
A Long Long Time - St. Thomas
Take a Dance With Me - St. Thomas
Señor Martinez Mondragon's Bekännelse - Björn Afzelius/Mikael Wiehe

Quiz

Hahaha, utrolig bra på Teddys i går. Maria og jeg holdt hoff fra klokken 15, og ble sittende til over 01, hvilket jeg tror er rekord på ett og samme sted.

Mange kjente var innom i løpet av kvelden, blant annet Ulrik og en kamerat. Samtalen kom av en eller annen grunn til å dreie seg om Lars Saabye Christensens "Beatles", og Ulrik bedyret oppesen at han har lest boken så mange ganger at han kan svare på etthvert spørsmål knyttet til historien.

Vi tok ham på ordet, og kjørte en impulsiv quiz:

1) Hva heter realskolen/gymnaset Kim, Gunnar, Seb og Ola begynner på?
2) Hvilken type blomst er det Kim får av Nina når de er på skoletur i Gaustadskogen?
3) Hvilken gate bodde Nina i før hun flyttet til København?
4) Hvor var han fra, den hjulbente fyren på fotballaget, som blir byttet inn når Ola scorer selvmål og går av banen?
5) I hvilken gate bodde Fred Hansen?
6) Hva var Gåsens virkelige navn?
7) Hva heter den kjente fotballspilleren som gir Gunnar en autograf, og skyter på Ola?
8) Hva slags blad stjal Gåsen i tobakkssjappa ved Uranienborg skole?
9) Hva var Fred Hansen?
10) Hva heter hun som onkel Hubert gifter seg med?

Lillebror klarte seg ganske bra, men han skylder meg en CD etter at han påståelig hevdet at Gåsens virkelige navn er Christian Humle - et navn han da han kom hjem og sjekket, fant ut at er fra "Amatøren".

Svarene, for de som måtte være interessert:
1) Vestheim, 2) Valmue, 3) Tidemandsgate, 4) Frøn, 5) Schweigaardsgate, 6) Christian, 7) Per Pettersen, 8) Et Davy Crockett-blad, 9) En sel, en sel, 10) Henny

Fra Bibelen

Her om dagen måtte jeg gjøre meg litt brysk for å få en kollega til å komme frem med sitt standpunkt, der han satt og flåset og gjemte seg bak dobbel og trippel ironi. (Jeg husker ikke lenger hva vi diskuterte, men det er heller ikke viktig).

Like etter sendte han meg denne mailen:

"Re din nye "Avkreve et svar"-policy, som jo tydeligvis er basert på Skriften:

"Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. "
Åp. 3:15-22"

Du verden! Jeg har grunnet lenge og vel på dette bibelsitatet som jeg finner svært fascinerende og ikke så rent lite genialt (for ikke å snakke om den mer uanstendige assosiasjonen jeg får, men det skal jeg ikke dvele ved her...).

Jeg hadde livssyn på skolen i alle år, og har dermed ikke tilegnet meg noe særlig bibelhistorie. Det er åpenbart at jeg har gått glipp av noe, men det er heldigvis ikke for sent!

Skriv hundre ganger:

Nei, Kristiane, ettersom du begynner på jobb klokken 07 (sharp!) er det ikke noen god idé å gå på konsert på So What! midt i uken, siden de alltid kjører forband og hovedartisten sjelden innfinner på scenen før klokken har passert 23; du rekker å drikke alt for mange øl mens du venter på at konserten skal begynne, det blir alt for sent før du kommer deg i seng, og du vil angre bittert dagen etter.

Nei, Kristiane, ettersom du begynner på jobb klokken 07 (sharp!) er det ikke noen god idé å gå på konsert på So What! midt i uken, siden de alltid kjører forband og hovedartisten sjelden innfinner på scenen før klokken har passert 23; du rekker å drikke alt for mange øl mens du venter på at konserten skal begynne, det blir alt for sent før du kommer deg i seng, og du vil angre bittert dagen etter.

Nei, Kristiane, ettersom du begynner på jobb klokken 07 (sharp!) er det ikke noen god idé å gå på konsert på So What! midt i uken, siden de alltid kjører forband og hovedartisten sjelden innfinner på scenen før klokken har passert 23; du rekker å drikke alt for mange øl mens du venter på at konserten skal begynne, det blir alt for sent før du kommer deg i seng, og du vil angre bittert dagen etter.

Nei, Kristiane, ettersom du begynner på jobb klokken 07 (sharp!) er det ikke noen god idé å gå på konsert på So What! midt i uken, siden de alltid kjører forband og hovedartisten sjelden innfinner på scenen før klokken har passert 23; du rekker å drikke alt for mange øl mens du venter på at konserten skal begynne, det blir alt for sent før du kommer deg i seng, og du vil angre bittert dagen etter.

Nei, Kristiane, ettersom du begynner på jobb klokken 07 (sharp!) er det ikke noen god idé å gå på konsert på So What! midt i uken, siden de alltid kjører forband og hovedartisten sjelden innfinner på scenen før klokken har passert 23; du rekker å drikke alt for mange øl mens du venter på at konserten skal begynne, det blir alt for sent før du kommer deg i seng, og du vil angre bittert dagen etter.

Og så videre...

Jeg vil også svare på spørsmål

... så jeg rappet noen Lill har oversatt:

1. Navnet ditt stavet baklengs?
kclaF nehcideD enaitsirK
2. Hvor ble foreldrene dine født?
I Oslo
3. Hva er det siste du lastet ned på PC-en din?
Majesty – Madrugada (Ha! Så mye for den kopisperren.).
4. Hva er favorittrestauranten din?
Dr. Knepps Vinbar (ja, de har mat også, tilberedt på kjøkkenet til Markveien Mat & Vinhus). Le Canard var også veldig bra, men så dyrt at et nytt besøk der synes uoppnåelig i mange år fremover.
5. Når svømte du sist i et basseng?
Skal vi se. Da min svømmevenninne nedkom med barn i sommer, ble det slutt på våre ukentlige turer til Tøyenbadet. Eller, vi sluttet vel litt før det. Hun har begynt å gå dit igjen, men selv mangler jeg en viktig accessoir for å delta på babysvømming.
6. Har du noensinne deltatt i et skoleteaterstykke?
Er paven katolikk? Men hadde det vært mulig å unngå i løpet av niårig grunnskole, hadde jeg forsøkt.
7. Hvor mange barn vil du ha?
Minst tre.
8. Hva slags musikk misliker du sterkest?
Bo Kaspers Orkester, The Doors, for å nevne eksempler.
9. Har du stemmerett?
Siden 1990. Har stemt på samme parti hver eneste gang.
10. Har du kabel-tv?
Eh, jeg tror det? I hvert fall hvis kabel-TV betyr at man har TV3, TVNorge og de andre riff raff-kanalene. MTV har jeg ikke, dessverre.
11. Har du noensinne kjørt moped?
Jeg har mopedlappen, men har for det meste sittet bakpå.
12. Har du noensinne tulleringt til noen?
Jeg har vært tilstede mens det ble gjort, men syntes alltid det var fælt og dårlig gjort, og nektet å delta selv.
13. Har du noensinne fått parkeringsbot?
Nei, har ikke sertifikat.
14. Har du lyst til å hoppe i strikk eller fallskjerm?
Jeg ville heller koke i olje.
15. Det fjerneste stedet du noensinne har reist til er? (Altså det som ligger fjernest fra ditt normale tilholdssted.)
Kina.
16. Har du hage?
Nei, men verandakasser med røsslyng om vinteren og persille om sommeren.
17. Hva er favorittegneserien din?
Har aldri skjønt hva som er så stas med tegneserier, med unntak av gamle Carl Barks-historier.
18. Kan du virkelig alle ordene i nasjonalsangen?
Første, andre og siste vers. Men jeg liker bedre å synge Internasjonalen.
19. Bad eller dusj, om morgenen eller kvelden?
Dusj om kvelden. Av den grunn at jeg begynner på jobb før fanden får sko på.
20. Den beste filmen du har sett den siste måneden?
The Cider House Rules.
21. Favoritt-topping på pizza?
Pepperoni, rødløk, sorte oliven, creme fraiche, soltørket tomat, Blå Castello, mozzarella, parmesan og hvitløk.
22. Potetgull eller popcorn?
Popcorn. Og sjokolade.
23. Hvilken leppestiftfarge bruker du vanligvis?
Jeg bruker aldri leppestift.
24. Har du noensinne røkt peanøttskall?
At det var?
25. Har du noensinne deltatt i en skjønnhetskonkurranse?
Ikke akkurat.
26. Appelsin- eller eplejuice?
Appelsinjuice. Men aller helst melk.
27. Hvem var den siste personen du gikk ut og spiste middag med, og hvor spiste dere?
Grove, på La Såda. Og skal spise med pappa på Lorry i dag.
28. Favorittsjokolade?
Lindt melkesjokolade med mandler.
29. Når stemte du sist i en meningsmåling?
Husker ikke. Sikkert denne uken, ett eller annet sted i den kulørte nettpresse.
30. Når spiste du sist en hjemmedyrket tomat?
Tomatplanten jeg fikk av søs i sommer bar ikke frukt, så det er årevis siden.
31. Har du noensinne vunnet et trofé?
Førstepremien i en luftgevær-skytekonkurranse!
32. Er du en god kokk?
Åja. Men mangler den siste touchen av raffinement som Geir Ove har. Vi er derimot et veldig godt team på kjøkkenet.
33. Klarer du å fylle bensin selv?
Sikkert, men har ikke forsøkt.
34. Har du noensinne bestilt en vare fra en reklame?
Tror ikke det.
35. Sprite eller 7-up?
7-up.
36. Har du noensinne måttet bruke uniform på jobb?
Det var en mild tvang som jeg valgte å ignorere.
37. Hva var det siste du kjøpte på apoteket?
Fluorskylling.
38. Har du noensinne kastet opp på et offentlig sted?
Ja.
39. Hva vil du helst; bli millionær eller finne ekte kjærlighet?
Men størst av alt er kjærligheten!
40. Tror du på kjærlighet ved første blikk?
Ja. Men det betyr ikke nødvendigvis at den varer.
41. Noensinne ringt et 820-nummer?
Tror ikke det.
42. Kan eks-er være venner?
Ja. Noen av de beste.
43. Hvem var det siste mennesket du besøkte på et sykehus?
Trine.
44. Hadde du mye hår da du var baby?
På det jevne.
45. Hvilken beskjed ligger på telefonsvareren din?
Husker ikke. Ringer den sjelden selv.
46. Hvem er din favorittkarakter i Saturday Night Live?
Har aldri sett det.
47. Hva var navnet på ditt første kjæledyr?
Kamelia. Siden har vi hatt Kosen, Nøste, Sibelius og Opus. Pusekatter alle sammen.
48. Hva finnes i veska di?
Prøver så godt jeg kan å unngå veske. Nå vinterstid, med store jakkelommer, går det bra. I lommene har jeg lommebok, nøkler, MP3-spiller, telefon og Blistex.
49. Favoritting å gjøre før du legger deg?
Lese. Prate. Kose.
50. Nevn én ting du er takknemlig for i dag.
Jeg siterer Lars Fredrik Beckstrøm: ”… og se solen viste seg. Det var det som skulle til.”

Nedbemanning

Å, det er trist! Seks nære kolleger som jeg setter utrolig stor pris på må slutte. Det har vært en opprivende prosess, gråt og tenners gnissel.

En av mine nærmeste medarbeidere har sin siste dag i dag. Jeg har bakt kake, og dekorert den med logoene til kundene hans i pyntegelé (ante ikke at det bodde en konditor i meg).

Jeg mister en kjær kollega, men håper jeg beholder en god venn.

Flyttemeldingsskjemaene

I et arkiv finnes
flyttemeldingsskjemaene:

Haugerud
Trosterud
Skotbu
Vestby
Sofienberg
Moelv
Grünerløkka
Rodeløkka
Vålerenga
Fyrstikktorget
Vålerenga
Torshov
St. Hanshaugen
Majorstuen

Hva ligger bakenfor
disse skjemaene?

(Fritt etter Inger Hagerups ”Koffertmerkelappene”)

VHS-Lars fra Stord

På tide at noen setter fokus på alvorlig VHS-kriminalitet.

"- Hvorfor er det ingen som anmelder meg? VHS-kriminalitet er også kriminalitet, selv om mange tydeligvis anser datakrim for å være "finere" og mer samfunnsskadelig. VHS-spillere inneholder forøvrig mye elektronikk og datagreier de også. I motsetning til DVD-Jon har min virksomhet pågått over nesten et tiår, jeg har dessuten kommet til at min virksomhet også har vært en form for "open source"-greie, slik min mer berømte kollega har dekket seg under."

Hehe.

Det er nok nå

Ingen har vært mer tålmodig og overbærende enn meg. Mange har fortvilet, furtet eller blitt rasende. Noen har rømt fra det.

Der andre har klaget, sutret og rast, har jeg vært mild og langmodig og funnet meg i alt. Dette fordi jeg setter pris på skiftninger og ekstremiteter.

Jeg har gått på med krum nakke, uansett hvor ubehagelig det har vært. Brå og overraskende skiftninger har jeg tatt med stoisk ro, ja, ofte har jeg sågar nytt det. Ikke fordi jeg er noe bedre menneske enn andre, men fordi det uforutsigbare og uventede tiltrekker meg.

Varme, kulde, storm, øsende pøsende regn. Hagl, sne, hetebølge og tåke. Stekende sol. Tropisk luftfuktighet! Stiv kuling, Longyearbyen og fiskebankane sør for Stadt.

Alt har jeg bifalt. Inntil i dag.

Enda så mange spenstige sprang jeg gjorde i dag morges; buksebena mine var våte opp til knærne da jeg ankom jobben. På hjemveien gikk jeg store omveier, hoppet og spratt, men endte likevel ved et par anledninger med isvann og sørpe til anklene.

Dette finnes det bare ett eneste dekkende uttrykk for: U n ø d v e n d i g .

Ukens topp fem

A Long Long Time - St. Thomas
Love Minus Zero/No Limit - Bob Dylan
Beautiful Freak - Eels
Majesty - Madrugada
Her kommer vinteren - Jokke & Valentinerne

Prinsippløs eller bare sløv?

Begge deler, tydeligvis!

Jeg har akkurat bragt i erfaring at Madrugadas ”Grit” er kopibeskyttet. Jeg fatter ikke hvordan jeg har kunnet overse den ganske tydelige merkingen om dette både foran og bak på coveret.

Klart jeg er forbannet, men jeg føler at det er å sparke inn åpne dører å komme med en lang tirade om denne uskikken.

Ikke desto mindre føles det svært urettferdig at jeg i tillegg til denne ergrelsen, fikk det glatte lag fordi jeg har kjøpt CDen.

Nei vel, så jeg hadde ikke sett merkingen? Greit nok, men i og med at jeg i sin tid kjøpte Kents "Vapen och ammunition" [1] til tross for at jeg visste om kopibeskyttelsen, betyr det at jeg støtter plateselskapenes hårreisende begrensninger av forbrukernes rettigheter.

Aiai, skal si jeg hisset meg opp! Det ble nesten håndgemeng her. Men Geir Ove har vel rett. Jeg eier ikke ryggrad, og er jeg i Frankrike hender det sågar jeg bestiller gåselever på restaurant.

Akkja.

[1] Forøvrig Kents dårligste plate, og absolutt ikke verdt å bryte prinsipper for, skulle det vise det seg.

Skummelt

Ting jeg opplevde som svært skremmende da jeg var liten:

- ulver
- støvsugere
- lastebilen som kjørte inn på barnehagens område for å fylle på sandkassene
- den diabolsk uteseende mannen som reklamerer for maling fra Alf R. Bjercke
- krig

... jeg registrerer at jeg er langt mindre engstelig av meg som voksen; det er kun det siste punktet på listen som skremmer meg i dag.