Desember 31, 2005

Nyttårsønsket

Nyttårsforsetter pleier jeg ikke å ha, men de siste årene har jeg hatt et nyttårsønske. Et sterkt og inderlig ønske vi har hvisket om i all fortrolighet rundt midnatt. I fjor skulle vi i gang med vårt tredje IVF-forsøk på nyåret, og selv om vi forsøkte å holde forventningen nede, var det store forhåpninger knyttet til dét.

Også for 2006 er nyttårsønsket at det nye året skal gi oss et barn. Heller ikke i år har vi noen garanti om dette, men ett vet vi: Om vi ikke har blitt tre neste gang vi feirer et nytt år, er vi i hvert fall mye nærmere målet.

Posted by Kristiane at 1:18 EM | Comments (7)

Desember 22, 2005

Julekort

Jeg blir trist av alle julekortene med barnebilder - og jeg blir trist av at enkelte tydeligvis kvier seg for å sende slike til oss.

... skrev jeg i går, selvmedlidende og bedrøvet. Og det er sant at slike kort, enten de mottas eller ikke, setter følelser i sving hos mange ufrivillig barnløse. I likhet med alle andre påminnelser om at man ikke har det man ønsker seg aller mest.

I dag lå det flere slike kort i postkassen. Og de fikk meg til å gråte. Men det var ikke de oppgitte sinna-tårene som har kjennetegnet de siste dagene.

Det var en god og forløsende gråt, litt som når man ser slutten på en gripende Disney-film. Jeg gråt fordi jeg var rørt og beveget. Teksten i mange av kortene viser nemlig at vi har mange venner som tenker på oss, og ser oss i den situasjonen vi er i. De erkjenner vår sorg, vår lengsel, og gleder seg med oss over det som skal komme. Det minnet meg om at vi også er veldig heldige.

Posted by Kristiane at 6:49 EM | Comments (3)

Desember 21, 2005

Varning för ras

Det är varning för ras
Gå så försiktigt du kan.
Inga tanklösa, menlösa ord,
ingen felaktig fras.
Varning för ras.
(Lars Winnerbäck)

Ryktene om økt ventetid i Kina har versert på forskjellige nettforum en stund, og de ble for ikke lenge siden bekreftet av CCAA. Nå har også en av de norske adopsjonsforeningene rykket ut og sagt at ventetiden forventes å øke fra 6-7 til 10 måneder med det første. Og enda lenger kan den komme til å bli.

Dermed er det lett å regne ut at håpet fra forrige innlegg lett kan svinne. Det vil si, vi må jo bare krysse fingrene og fortsette å håpe, men skal vi være realistiske, er det heller tvilsomt om vi er tre når vi feirer jul neste år.

Gleden og optimismen som har kjennetegnet denne prosessen hittil, har veket plassen for motløshet og fortvilelse. Én tanke svirrer konstant i hodet: Jeg orker ikke en UFB-jul til. Jeg føler meg sliten og avkreftet i det ene øyeblikket, bitter og rasende i det neste, og er konstant på randen av tårer.

Muligens er det julen som gjør meg ekstra sårbar. Jeg blir trist av alle julekortene med barnebilder - og jeg blir trist av at enkelte tydeligvis kvier seg for å sende slike til oss. Jeg føler at jeg har stålsatt meg gjennom hele adventstiden, og hver gang motløsheten har kommet sigende har jeg trøstet meg med tanken: Dette er siste gang.

Men kanskje er det nettopp julen som skal bli min redning: Jeg har bevilget meg fri i romjulen, selv om vi ikke skal reise bort. Om kort tid står en gyllen rekke av fridager for døren. Jeg kan nesten ikke vente.

Posted by Kristiane at 10:21 EM | Comments (5)

Desember 11, 2005

Lengsel, håp og glede

Aldri har det tredje adventsverset grepet meg så sterkt som i år:

Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Det er med lengsel og glede vi venter på lille Ull. Og håpet er at vi er tre når vi feirer jul neste gang.

Posted by Kristiane at 7:42 EM | Comments (7)

Desember 2, 2005

DTC!

Den 15. november fikk vi mail fra AF om at papirene våre ville bli sendt til Kina i løpet av to-tre uker. Siden har jeg voktet innboksen som en smed. Da det led over kontortid i dag, konstaterte jeg litt sørgmodig at vi ikke ville få DTC denne uken.

Men da vi kom hjem lå det jammen brev fra AF i postkassen! Den litt ampre stemningen som oppsto da vi helgehandlet i en varm og førjulstravel Meny-butikk på hjemveien, forsvant som dugg for solen. Her råder fryd og glede!

I brevet står det at dokumentene våre ble sendt til Kina med TNT den 30. november. Akkurat dét ble jeg nesten litt skuffet over; tidligere har jeg hørt det litt vagere uttrykket med kurérpost, og jeg har dermed sett for meg en person som heseblesende, men likevel med en verdig mine, ankommer CCAA med søknaden vår rullet sammen under armen. Gjerne til hest.

Men så er det altså et alminnelig budfirma som benyttes. Gleden over at vi fikk DTC i november måned overskygger imidlertid denne illusjonsbristen - og det går sikkert også mye raskere med ekspressbud enn om en kappekledt mann med langt skjegg skulle ri over de sibirske steppene nå i vinterkulden.

Videre heter det at det for tiden tar syv-åtte måneder fra søknaden blir registrert hos CCAA til vi får forespørsel. Det tas dog forbehold om at ventetiden kan endre seg. Deretter er det fem-syv uker til vi legger ut på Den Store Reisen. For hver milepæl vi når, føles det litt mer virkelig!

Posted by Kristiane at 6:29 EM | Comments (6)