Det er sommer, og høysesong for jovial naboprat over havegjerdene (slik lever vi her på toppen av byen). Her hjemme har det dukket opp en intern spøk, som dreier seg om hvor lang tid det går før jeg penser samtalen inn på at vi venter barn fra Kina.
Det tar meg ikke mange minuttene:
- Om vi skal på ferie? Nei, vi skal være hjemme i hele sommer. Du skjønner, vi skal adoptere, og en stund så det ut til at vi skulle reise på sensommeren. Dermed tok vi ferien tidlig i år, og har allerede vært i... (... på dette tidspunktet har jeg som regel blitt avbrutt med lykkeønskninger og spørsmål.)
- Ja, nå holder vi på mye i haven, gitt. Du skjønner, til neste år spørs det om vi får så mye tid til slikt fordi... osv... osv...
Ganske latterlig. Men jeg klarer rett og slett ikke å dy meg. Jeg er på sett og vis så stolt - eller ikke stolt men kry, eller kanskje heller glad - at jeg slett ikke klarer å holde tann for tunge om dette temaet hjertet flommer over av. Glad og begeistret og forventningsfull. Fortvilet innimellom (fordi vi må vente så lenge) men først og fremst (i hvert fall i de gode periodene), først og fremst frydefull.
Posted by Kristiane at Mai 30, 2006 6:39 EMSelvfølgelig kommer du inn på disse temaene - skulle bare mangle - det er jo SÅÅÅ viktig for deg - og de som ikke skjønner det kan gå å gjemme seg!!!
Vi er vel alle slik, JEG i allefall - en snakker om ting som er viktig for en! Derfor syns jeg det var LITT teit da jeg fikk vite at jeg var kjent for at jeg snakket veldig mye om eks kjæresten min (= han jeg var sammen med fra 16 - 19) - det lenge ETTER at det var slutt og jeg hadde hatt mere enn 2 kjærester ETTERPÅ!
Men han var helt klart en viktig del av livet, selv om han var forlengst glemt som kjæreste!!
Håper virkelig du snart kan bli "masete" og snakke om alt det hva det lille barnet HAR gjordt - ikke bare i framtid!!!!!
Postet av: Josefin at Mai 31, 2006 1:22 EMDet er da en selvfølge, at du hurtigt får vendt samtalen til at handle om jeres lille Kinabarn - du er jo gravid, men det ses ikke og havde du haft mave, så havde folk (kvinder) STRAKS spurgt til det - tro mig!
Knus og kram herfra - og håber at denne ulidelige ventetid snart er ovre for jer der venter!
Postet av: Mette at Juni 1, 2006 8:22 FMDet syndromet kjenner jeg godt til. Jeg er en mester i å gjøre det samme - det er ikke et tema som ikke kan dreies over på adopsjon generelt, Etiopia spesielt og ventetid, ventetid og atter ventetid.
Når man er gravid, synes det jo, og andre spør gjerne og vil dele erfaringer. Men vi som er "usynlig gravide" må selv sørge for å få sving på samtalen. ;o)
La oss håpe ventetiden går raskt.
Postet av: Hanne at Juni 2, 2006 1:31 EMSkjønner godt at du er forventningsfull. Det er vi også. Men ventetida er lang. Jeg så at du har LID 12.12.05. Det har vi også. Kanskje vi da skal på hentereise til Kina sammen?
Elisabeth
Postet av: Elisabeth at Juni 8, 2006 10:06 EMJosefin og Mette: Tusen takk skal dere ha. :)
Hanne: Det er sant, det. Likevel synes jeg noen ganger jeg mjærer for mye om adopsjonsprosessen. (Selv om de aller, aller fleste er så søte og interesserte man kunne ønske seg.) Da trekker jeg meg litt tilbake, men etter kort tid har jeg glemt hvorfor jaf var nedblåst, og så er jeg i gang igjen... :) Lykke til i ventetiden! Hvor i prosessen er dere da?
Elisabeth: Med samme LID og formodentlig samme forening, er det nok store sjanser for at vi skal reise sammen, ja. Jeg har sendt deg en mail. :)
Postet av: Kristiane at Juni 22, 2006 2:40 EMGlad for at det kommer til e5 ge5 bra. Bare la ham coole litt off se5 ge5r det fint:)av og til er jeg glad for e5 ve6re esgnil men samtidig e5 ha en kje6reste er e5 ha noen som er ved siden av deg gjennom gode og de5rlige tider. Det kunne jeg trengt ne5 selv.
Postet av: Jon at April 18, 2012 7:39 EMbT8g4m jbmohaeeluim
Postet av: xhavssofd at April 20, 2012 10:41 FM