I dag er det et halvt år siden vi fikk Ulrikke. En god anledning til å gå amok med en bildebonanza fra de hittil beste seks månedene i mitt liv.
(Ut fra bildene å dømme, er 17. mai den største nedturen etter at vi kom hjem.)
Et ekorn (eller "å-orn", som Ulrikke sier med en viss (mener jeg å høre) kinesisk aksent) er det første kosedyret hun har festet seg ved. Hun går stadig rundt med det i hånden, koser det, og det må alltid være med ut på tur.
I tiden etter at vi kom hjem har gavene strømmet inn. Mest den første tiden, selvsagt. Hver dag kom det kaffegjester som bragte presanger, så da hun fylte to år en måned etter hjemkomst var det eneste uvanlige for Ulrikke antall besøkende på en gang.
Hun var nokså fortørnet (men tok det pent) første gang hun opplevde at en presang ikke var til henne. Jeg har skrevet hundrevis av takkekort, til familie, venner, kolleger og blogglesere. Og trodde jeg hadde kontroll.
Men så viser det seg at jeg ikke kan huske hvem som ga henne dette ekornet. Jeg tror (håper) det skyldes at hun fikk det sammen med noe annet, som jeg husker. (Jeg er egentlig ganske flink til å huske sånt.) Ekornet har rosa espadrillos, orange hale, og en mønstret kjole som matcher det hele. Er det noen som vil vedkjenne seg det?
Ulrikke og ekornet.
(Grunnen til at jeg spør er blant annet at jeg lurer på hvor det er kjøpt. Ettersom det er med overalt, skulle jeg gjerne hatt et i bakhånd...)