Kristiane.org

WTF?!

Dette er det drøyeste jeg har sett på lenge.

Og at ingen har reagert tidligere? Det bekrefter mine fordommer om at kryssordløsende mennesker er ekstremt dølle og saktmodige.

Iiik

Jeg har vært helt i ulage etter at jeg i dag ble gjort oppmerksom på denne skilt ved fødselen-varianten:

Jack Black	Aschton Kutcher

Jack Black er som kjent verdens kjekkeste skuespiller, mens Aschton Kutcher befinner seg i helt motsatt ende av skalaen. Jeg har hatet ham av et godt hjerte helt siden jeg kom i skade for å se en romantisk komedie ved navn Just Married på TV for noen år siden. Det er antakelig den dårligste filmen jeg har sett i mitt liv. (Eller, som Harald Kolstad avsluttet sin anmeldelse av Dis: (...) noe verre, aldri.)

Å passe sine egne saker. (Gidder du?!)

Ulrikke slo seg fullstendig vrang på Meny nå nettopp. Hun hylte som en stukken gris, og ville hverken sitte i vogn eller gå selv. Men derimot bæres på armen. Hvilket var vanskelig å få til inne i en stappfull butikk [1], samtidig som man manøvrerer barnevogn og plukker varer.

Det var selvfølgelig kjipt, men slike fortredeligheter antar jeg man må leve med når man har en toåring. Det som derimot provoserte meg i den grad at jeg freste til høyre og venstre, var alle som absolutt måtte blande seg. Nei, skrikingen skyldtes ikke at hun var sulten, slik flere eldre kvinner fastslo at det måtte det være. (Å holde ungen mett er noe av det letteste med det å ha barn.)

Og når innrøkte, spilleavhengige kjerringer i todelte, turkismønstrede kjoler og med Kristian Valen-teint stikker ansiktet sitt to centimeter fra Ulrikkes og dikke-dikker, bidrar ikke det nettopp til sinnets munterhet. (Snarere skriker hun enda høyere, så vindusrutene krakelerer.)

Da vi sto i kassen for å betale, ga jeg henne reiseforsikringskortet mitt. Utrolig nok holdt hun opp å skrike, og ble sittende og studere det. - Hvorfor gjorde du ikke det med én gang, smalt det fra damen bak meg i køen. Nei, for jeg hadde jo ikke prøvd å avlede Ulrikke gjennom hele den marerittaktige handlerunden. Sunget (lavt), forsøkt å fange oppmerksomheten hennes med fargerike varer, med det gode og med det strenge, og i det hele tatt. Dessuten er det slik at i åtte av ti tilfeller vil det at jeg stikker til henne et kort i en sådan stund fremprovosere et voldsomt raseri, og få henne til å hive det flere meter avgårde. Men noen ganger, som ved magi, virker det altså.

Jeg holdt på å fike til henne. (Damen i stormønstret kjole, altså. Ikke Ulrikke.)

[1] Hvorfor oppfører folk seg som om det vil være umulig å få handlet inn på tre uker når butikkene holder stengt i én dag?

Fysj!

I skogen i sted oppdaget jeg at noen hadde hengt opp plakater signert NorgesPatriotene på enkelte lyktestolper i lysløypa. Jeg kjente igjen svineriet på lang avstand; det er ikke lenge siden jeg fant en identisk brosjyre i min egen postkasse. Jeg ble selvsagt forbannet, men også litt lattermild. Under overskriften Norge fritt - Norge hvitt, står det blant annet: (...) I dag blir ikke Norge okkupert av soldater, men av muslimske barnevogner.

Jeg var faktisk ikke klar over at barnevogner er religiøse. Håper ikke den jeg selv går rundt med er kristen.

I anledning dagen

There is power in a factory, power in the land
Power in the hand of the worker
But it all amounts to nothing if together we don't stand
There is power in a Union

(Billy Bragg)

Egentlig hadde jeg tenkt å legge ut min og Markens 1. mai-spesial-radiosending, fullspekket med god og oppbyggelig musikk. Men da jeg hørte gjennom opptaket, feiget jeg ut fordi jeg innså at vi har alt, alt for lange stikk. Vi er rett og slett fulle av babbel og digresjoner, og må skjerpe oss.

Ulrikke debuterte på valen i dag! Hun likte godt å mingle på Youngstorget, men måtte bestikkes med Mariekjeks hele veien i toget. Jeg sier til meg selv at det skyldes at det begynte å regne, og ikke motstand mot å gå i demonstrasjonstog. Hennes deltakelse ble dessverre ikke foreviget, så jeg legger ved noen bilder fra det som kunne ha vært 1. maifrokosten.

(I virkeligheten er de tatt i går. I dag tidlig sov hennes mor langt over frokost. For å opprettholde en nesten 20 år lang tradisjon som består i å stille på Youngstorget i nokså redusert forfatning, tok jeg minst to øl for mye på Oslo Mek i går. Og forbannet regnværet i dag, fordi det utelukket bruk av solbriller.)