Kristiane.org

Ulrikke to år!

Ulrikke fyller to år i dag. Hurra, hurra! Og i dag er det fire uker siden vi kom hjem til Norge. Jeg har avsluttet adopsjonsbloggen, men det blir nok plass til Ulrikke her.

(Bare det ikke tar overhånd med postinger om det søte barnets gjøren og laden. (Slikt er sjelden morsomt for andre enn foreldrene.) Jeg kjenner allerede at det er en viss fare for dét. I så fall får jeg avslutte denne bloggen også.)

Oppdatering og oppdatering, fru Blom

Tja. Det var da svært så stille det ble her. Det eneste som har fått meg i noe som kan minne om bloggemodus den siste måneden, var da jeg så en episode Teletubbies sammen med Ulrikke. Men jeg klarte å dy meg. Fordi:

1) Det får da være måte på hva jeg skal kjede leserene med.
2) Jeg innser at jeg ikke er i målgruppen for programmet.
3) Vel er en av mine favorittsyssler å ta løpefart og sparke inn åpne dører. Men det finnes grenser, selv for meg.

Jeg har vært tilbake på jobb i en drøy uke nå. Jeg hadde kanskje trodd at dét ville gi nye impulser - og ikke minst frigjøre tid - til å skrive noe her. Men det ser ikke slik ut. Så i mellomtiden nøyer jeg meg med å vise frem et bilde av Ulrikke og meg:

---

Er det ikke forresten en uskikk å rope grettent, fra et stykke bak i kassekøen: - Øy, få noen fler i kassa, 'a!!! Jeg synes det er en utidig innblanding i de butikkansattes virke. Bør man ikke ha såpsass tiltro til de ansattes dømmekraft at man stoler på at de vil sørge for å bemanne flere kasser dersom det er mulig? (Det kan jo godt hende personen i kassen vet at kollega Per er opptatt med å fylle på appelsiner eller tørke opp øl fra en knust sixpack.) Dessuten må det være skikkelig ydmykende å tilkalle hjelp over callingen, i alles påhør, på oppfordring fra en surpomp som bare er innom butikken i fem minutter.