Oppdatering og oppdatering, fru Blom

Tja. Det var da svært så stille det ble her. Det eneste som har fått meg i noe som kan minne om bloggemodus den siste måneden, var da jeg så en episode Teletubbies sammen med Ulrikke. Men jeg klarte å dy meg. Fordi:

1) Det får da være måte på hva jeg skal kjede leserene med.
2) Jeg innser at jeg ikke er i målgruppen for programmet.
3) Vel er en av mine favorittsyssler å ta løpefart og sparke inn åpne dører. Men det finnes grenser, selv for meg.

Jeg har vært tilbake på jobb i en drøy uke nå. Jeg hadde kanskje trodd at dét ville gi nye impulser - og ikke minst frigjøre tid - til å skrive noe her. Men det ser ikke slik ut. Så i mellomtiden nøyer jeg meg med å vise frem et bilde av Ulrikke og meg:

---

Er det ikke forresten en uskikk å rope grettent, fra et stykke bak i kassekøen: - Øy, få noen fler i kassa, 'a!!! Jeg synes det er en utidig innblanding i de butikkansattes virke. Bør man ikke ha såpsass tiltro til de ansattes dømmekraft at man stoler på at de vil sørge for å bemanne flere kasser dersom det er mulig? (Det kan jo godt hende personen i kassen vet at kollega Per er opptatt med å fylle på appelsiner eller tørke opp øl fra en knust sixpack.) Dessuten må det være skikkelig ydmykende å tilkalle hjelp over callingen, i alles påhør, på oppfordring fra en surpomp som bare er innom butikken i fem minutter.