Det startet med spredning av opptakskassetter tidlig på 1980-tallet. Nå debuterer den stadig mer omtalte DJ Kri på utested!
Dette kan med rette kalles sjelden anledning, så møt opp på Taxi Take Away tirsdag 11. september.
Les mer her.
Kom, kom alle sammen!
D-en står selvfølgelig for Diadem:
Kristiane (35)
Og kavalkade:
Kristiane (30) | Kristiane (31) | Kristiane (32) |
Kristiane (33) | Kristiane (34) |
Det begynte med at DVD-spilleren gikk i stykker. Det vil si, det gikk lang tid fra den ble ødelagt til det i det hele tatt skjedde noe, fordi jeg stort sett ser film på macen. Men det har blitt nevnt med jevne mellomrom at vi burde skaffe oss en ny.
Så begynte Canal Digital å mase. De ville selge oss en boks av noe slag. Jeg gikk uten videre ut fra at det dreide seg om en DVD-spiller med opptaksmulighet. Sånne har jeg da hørt om. Det ville være et stort fremskritt, ettersom den gamle VHS-spilleren med sin opptaksmulighet vandret heden for flere år siden. I tillegg var det visst noe med bakkenett og massevis av nye TV-kanaler.
Hvis det er noe jeg bryr meg lite om, er det å få flere TV-kanaler. Jeg synes vi allerede har utrolig mange, og jeg ser knapt på noen av dem. (Dette betyr selvsagt ikke at jeg bruker tiden min på høyverdige ting, men at jeg sløser den bort på nett og fjas, og på å lese gamle bøker om igjen.) Men jeg har fått med meg at alle trenger en eller annen dings i forbindelse med det nye bakkenettet, og vi trengte tross alt en ny DVD-spiller også. Særlig dyr var den heller ikke, boksen fra Canal Digital.
Så jeg samtykket uengasjert i at vi skulle skaffe en slik boks, etter å ha forsikret meg om at det ikke er det samme som Thomas Giertsen reklamerer for på TV. (Ja, jeg er barnslig.)
Boksen kom i hus for flere uker siden, og jeg har på ingen måte omfavnet fremskrittet. Plutselig er det ikke én men to fjernkontroller å forholde seg til. Den ene brukes til ditt og den andre til datt, så begge må ligge innen rekkevidde. Kanalene ligger ikke lenger under de samme tallene på fjernkontrollen(e), og kommer man borti en knapp ruller det avanserte menyer over skjermen. Menyer som er vanskelige å få bort igjen. Jeg kan riktignok huske at jeg syntes tekst-TV var uoversiktlig og forvirrende en periode, før jeg ble kjent med det. Men dette er langt mer avansert.
- Ja, snart, sier jeg når Geir Ove vil vise meg ting. - Bare ikke akkurat i dag. Men jo mer jeg ser av boksens mange finesser, jo mer klar blir jeg over at jeg blir nødt til å ta ut en ferieuke hvis jeg skal lære meg alt sammen. Nå som jeg etter hvert har lært meg å skru TVen på, samt å regulere lyden på egenhånd, er motivasjonen forsvinnende liten.
Jeg har dessuten vanskelig for å se fordelene her. Man har så mange kanaler at sjansen for at du ser det samme som kolleger og venner er minimal. Ingen ser lenger på det samme. Hvor blir det av moroa da?
- Man kan for eksempel ta opp programmer og se dem når man vil. Geir Ove var såpass entusiastisk at han fikk frem det verste i meg: - Så hvis man mot formodning klarer å samkjøre seg med kolleger om en TV-serie å følge i jungelen av kanaler, ser man den garantert ikke på samme tid som dem?, surmulte jeg fra sofakroken.
Videre la han ut om forsinkelseseffekten. Hvis man får en telefon, eller må på badet, kan man sette maskinen på opptak. Dermed kan man ta opp tråden når man er ferdig, og fortsette å se programmet i for eksempel ti minutters forsinkelse.
Tanken på å se Dagsrevyen til et annet tidspunkt enn klokken 19 får det til å stritte i meg. For ikke å snakke om å avslutte NRKs flaggskip 10 minutter etter alle andre. Og hva hvis man skal se programmet etter? Vil ikke hele TV-kvelden da føles som om man løper etter en buss?
For noen dager siden kom det for en dag at det ikke engang er en DVD-spiller vi har fått i hus. Nei, det er en harddisk. Det er rett og slett ikke noe sted å sette inn en DVD-plate. Først da ble jeg virkelig gretten. Da må vi jo ha det i tillegg. Og, hva verre er, nok en fjernkontroll på bordet.
(Nesten hele) Morgenposten, RadiOrakel, onsdag 29. august 2007