Treningsmusikk

I dag var jeg på en HøyPuls-time på SATS der musikken var så dårlig at jeg ble henrykt da Aquas Barbie Girl med ett tonet ut av høyttalerne. Denne under andre omstendigheter ekstremt enerverende låten, representerte rett og slett et gedigent kvalitetsløft musikkmessig. Dessuten ga den et kjærkomment avbrekk, et brudd i monotonien. Jeg grep meg selv i å synge med (inni meg vel og merke).

(Nei, det er ikke det at jeg nødvendigvis må trene til den samme musikken jeg hører på ellers. Jeg innser at for eksempel Bob Dylan eller Lars Winnerbäck neppe ville gi den riktige intensiteten i treningssalen. Høye kneløft til The Smiths og mambo chassé til Nick Cave; jeg tror ikke det, gitt.

Faktisk så trener jeg godt til musikk jeg aldri ville hørt på ellers. Som I Will Survive og Bailando. Madonnas overvurderte Hung Up (som jeg egntlig hater). Eller filmmusikken til Flashdance. Men et monotont dunkende teknodancetrance-helvete gjør meg bare rasende, ikke energisk.

Her er - helt uoppfordret, selvsagt - mitt forslag til musikk for HøyPuls i sal:

... men den dagen det er mulig å trene på SATS til denne eller en liknende spilleliste flyr nok grisene tett på himmelen.)