Januar 18, 2004

Når skoene trykker

Jeg har alltid vært svak for joggesko. Sneakers, basket- og løpesko - jeg får liksom ikke nok. Vans, Skechers og gode gamle Converse. Retro-joggesko fra Adidas. Ikke at jeg på noen måte er joggeskoenes Imelda Marcos. Når garderobeskapet i entreen flommer over av sko, er det ikke fordi jeg hodeløst handler stadig nye par, snarere at:

1. Jeg har et såpass nært forhold til joggeskoene mine at jeg har vanskelig for å skille meg av med dem selv etter at de er utslitt, og 2) Det er et ganske lite garderobeskap.

Skjønt jeg skal innrømme at jeg litt for ofte, når jeg er ute etter for eksempel solide vintersko eller pensko, spaserer lykkelig ut av butikken med et par nye joggesko i posen. Det har hendt jeg har vært så begeistret for nyanskaffelser at jeg har hatt dem på nattbordet ved siden av meg mens jeg har sovet, slik at de skulle være det første jeg fikk øye på da jeg våknet. (Dette har skjedd to ganger, den siste gangen var det et fantastisk par i sort skinn med skinnende rosa detaljer.)

I alle år har jeg travet rundt i joggesko til bukser, til lange skjørt og korte skjørt, og til kjoler. Det er ikke fritt for at mine mer stilige venner og bekjente innimellom har jamret seg, og bedt meg finne mer passende sko til et antrekk, men jeg har avfeid dem med at stilbrudd er også en stil. Og at joggesko er godt for føttene, kan ingen komme fra.

Da jeg pakket til stockholmsturen besluttet jeg til min egen store overraskelse at jeg skulle reise i støvletter, og ikke ta med meg andre sko. Dette ville den ladylike søs bifalt, tenkte jeg, og så for meg en elegant utgave av Kristiane sprade rundt i den svenske hovedstaden.

Den første kvelden gikk det fint. Vi spaserte ned i Gamla Stan, spiste middag og gikk til en ølbar. Dagen etter fikk frøken Flottesen imidlertid angre skovalget. Vi gikk hele dagen. Først en tur i Humlegården, deretter kikket vi i butikkene i NK-senteret, trasket ned hele Drottninggatan, og bort til Kungsholmen. Videre gjennom Gamla Stan og over til Söder. Allerede midt på dagen hadde jeg uutholdelig vondt i føttene, og jeg ynket meg for hvert skritt jeg tok. Jeg kunne kjenne brosten og grus gjennom de tynne sålene, det var etter hvert som å tråkke på barberblad. Jeg gråt inni meg, men fortsatte å gå, for hvordan kan man ellers lære en by å kjenne?

Og dette lærte jeg: Jeg reiser aldri på tur uten joggesko igjen.

Postet av: Kristiane at Januar 18, 2004 8:02 EM
Kommentar

Errare humanum est ;)

Postet av: Andreas Lykke at Januar 19, 2004 1:53 FM

Er slitsomt å lide for skjønnheten, ja. Joggesko ruler gata.

Postet av: Ine at Januar 19, 2004 3:25 FM

Kjenner til det der. Gikk i heller penere sko i skinn midt på sommeren i fjor. Da omtrent samme rute (Drottninggatan -> Söder). Men au. Joggesko er obligatorisk på tur. Det kom ihvertfall godt med i Paris!

Postet av: Mildrid at Januar 19, 2004 1:17 EM

Cheap GHD Straighteners

Postet av: GHD Hair Australia at November 16, 2012 8:20 EM

Uggs

Postet av: ugg for sale at Desember 2, 2012 1:00 FM

lancel soldes

Postet av: canada goose sale at Desember 28, 2012 8:27 FM

cheapsbeatsbydrestudio

Postet av: Sacs Lancel Pas Cher at Januar 1, 2013 1:22 FM

moncler femme

Postet av: moncler doudoune femme at Januar 16, 2013 12:29 FM

cheap dr dre beats

Postet av: discount oakley sunglasses at Mars 9, 2013 11:43 EM

cheap dr dre beats

Postet av: cheap studio beats by dre at Mars 11, 2013 9:09 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):