Juli 28, 2003

It's a dirty game

Det spilles mye rundt omkring på sommerstille arbeidsplasser for tiden, har jeg inntrykk av. En tur gjennom lokalene i min egen bedrift bekrefter dette; de arbeidsplassene som ikke står ferietomme, har farverik grafikk og animasjoner over hele skjermen.

Mange spill ser ut til å være skikkelig kjedelige. Kabal, som jeg aldri har prøvd, ser for eksempel helt utrolig traurig ut, og når jeg ser folk sitte og adsprede seg med dette spillet hele formiddagen lurer jeg faktisk på om de er riktig vel bevart.

Som den observante leser allerede har forstått har jeg aldri selv vært noen spillfantast, med unntak av enkelte perioder. Da jeg jobbet på SV-kontoret i Storgaten hadde jeg dilla på Tetris, og flere ganger låste jeg meg inn på vei hjem fra byen, med kebab og Villa Farris, og holdt det gående til langt utpå morgenkvisten.

Første gang jeg var hektet på spill var imidlertid mange år før dette. Ulrik fikk Commodore 64 til jul en gang midt på 80-tallet, og det var særlig Summer Games og Winter Games som gjaldt. Vi spilte i timevis i kjellerstuen, og det er ikke fritt for at det oppsto enkelte feider oss søsken i mellom.

Nesten 20 år senere er det imidlertid bare én episode som fremdeles fremstår som helt uakseptabel: Vi holdt på med øvelsen ski jump, og det var jeg som satt med joysticken mellom hendene. Jeg satte utfor bakken, og allerede da jeg tok sats på hoppkanten ble alle som befant seg i rommet klar over at dette var et helt spesielt svev. Jeg utførte rett og slett det perfekte hopp, og fjetret stirret vi på TV-skjermen. Da jeg landet, langt nede i unnarennet, og med helt uslåelige stilkarakterer, satt vi åndeløse i et par sekunder.

Og så: I et langt byks var Ulrik borte ved stikkontakten, og nappet den ut av veggen med et rykk. Før maskinen hadde registrert det perfekte hoppet.

Det ble oppstandelse! Det er litt pinlig å innrømme, men jeg gråt og bar meg, selv om jeg er eldst. Ulrik, som hadde handlet på ren impuls, for å hindre at min rekord ville bli stående på hans spillmaskin til evig tid, skjønte at han hadde gått for langt.

Selv barndommens voldsomme slag hadde nemlig regler: Man kiler ikke folk når de har armene over hodet, og man slukker ikke lyset i kjelleren når noen befinner seg i matboden (det var derimot greit å gjøre det når personen var på vei ut fra matboden, selv om det også var dårlig gjort og forårsaket at hjertet hamret i brystet på den som ble utsatt for peket).

Og, skjønte vi i det Ulrik hadde utført sin nedrige handling: Man trekker ikke ut kontakten uansett hvor uutholdelig man finner tanken på at søsteren din har satt en rekord som er umulig å slå på din Commodore 64.

Vi spilte ikke mer den dagen, men såvidt jeg husker var vi i gang igjen allerede dagen etter.

Postet av: Kristiane at Juli 28, 2003 10:54 EM
Kommentar

Jeg husker ikke hendelsen så detaljert som du gjør, men det stemmer nok til minste detalj. Sant nok var dette ondt gjort av meg, men dine krokodilletårer var vel bare for å påkalle de voksnes oppmerksomhet.

Ps. Husker du Pinball Spectacular? Den kompliserte utgaven av Arkanoid. DET var noe til spill det! (Måtte hente esken med C64 spill øverst i kottet, for jeg husket ikke helt hva det het) Ja; jeg har alt sammen ennå.

Postet av: ulrik at Juli 28, 2003 11:22 EM

_Selvsagt_ husker jeg Pinball Spectulare! Lydene i dette spillet var jo helt herlige. Har du virkelig C64-utstyret fremdeles? Virker det?

Fant du også spillet med musene som blir jaget av katter og må spise ost for å bli sterke nok til å komme seg unna? Den dag i dag kan jeg få den mildt sagt anmassende og maniske bakgrunnsmusikken på hjernen på de mest pussige tidspunkt.

Postet av: Kristiane at Juli 28, 2003 11:35 EM

Og en ting til: Jeg kan godt forstå at du nesten har fortrengt din gemene gjerning!

Postet av: Kristiane at Juli 28, 2003 11:38 EM

Det virker. Men ostespillet er nok tapt for alltid.

Postet av: ulrik at Juli 28, 2003 11:43 EM

Godt jeg husker låten, da...

Postet av: Kristiane at Juli 28, 2003 11:56 EM

Heh. Ostespillet tapt for alltid. Neh. Det er nok garantert noen som husker det hvis man tar turen innom no.it.nostalgi. Hva disse tvangs-C64-nostalgikerne går rundt og husker er utrolig.

Og hva gjelder musikk og C64, så er det nærmeste dekkende begrepet "religion". Det finnes egne nettradioer [1] som spiller mye slikt, og mp3er finnes i lassevis. Og så finnes det et dansk band som utelukkende gjør cover av gamle c64-låter [2]

[1] Nectarine, http://www.scenemusic.net/
[2] Press play on tape, http://www.pressplayontape.com/

Postet av: Arve at Juli 29, 2003 12:11 FM

Ikke vær for streng mot lillebror. Han er arvelig belastet. En generasjon tidligere snappet faren hans unna SITT monopolbrett når det gikk andre for godt. Genetikken er ikke å spøke med. Du slipper aldri unna genene dine. (Sorry, Ulrik!)

Postet av: onkelsulliken at November 2, 2003 12:18 FM

7 år etter at du skrev dette, har vi skandalen med sniken Romøren. Nesten litt skummelt!!!

Postet av: Siri B at Mars 3, 2010 7:50 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):