Februar 17, 2008

Vinter-Ulrikke

Ulrikke virker ikke spesielt begeistret for den norske vinteren (og det kan jeg godt forstå). Eller, jeg tror egentlig at hun takler kulden og det isete underlaget ganske greit, men hun blir nokså gretten av å ha på seg vinterdress. Det er tydelig at hun ikke er vant til å ha på seg tykke klær. Lue går til nød, selv om hun vrir seg rundt i den når hun blir frustrert (og blir enda mer frustrert når hun får den ned i ansiktet. Selv om det er selvforskyldt.). Å ta på henne votter er å be om bråk.

Jeg forsikrer henne stadig om at vi er på vi mot varmere tider. Jeg gleder meg selv også.

Men hun har også sine harmoniske stunder i vinterhabitt:

Posted by Kristiane at Februar 17, 2008 8:32 EM
Kommentar

Motstand mot dress, lue og vottar er relativt vanleg hos 2 åringar som har levd heile sitt liv her i det kalde nord også :) Spesielt vottar er mi erfaring, dei begrenser liksom litt kva ein får gjort.
VinterUlrikke er like nydelig som dei andre situasjonane vi har fått sett henne i :)

Postet av: Gry at Februar 17, 2008 10:05 EM

Jeg slutter meg til forrige innlegg. Motstand mot vinterklær blant barn har ikke noe med vane å gjøre, men bunner i det faktum at det rett og slett er noe herk å få på seg. Jeg husker fortsatt med gru oljebuksene som vi ble tvunget inn i på 70-tallet. For ikke å snakke om stivfrosne votter!

Postet av: Rulle Kebab at Februar 18, 2008 11:02 FM

En triks som funket bra på min i toårs-alderen var å la poden gå uten votter. Selvoppholdelsdrift og svært kalde fingre gjorde motstanden betydelig mindre etter bare noen minutter.

Postet av: Knut at Februar 18, 2008 11:14 FM

Signe brukte litt tid på å lære seg øvelsen "smidig bevegelse i tre lag ull og vinterdress", men det gikk da til slutt.
Votter derimot, trekker hun av seg i ett kjør, også i parken. Det har hun etter meg, som gikk gjennom størsteparten av søttitallet med blå hender, uten at det affiserte meg det grann. Jeg liker fremdeles ikke vanter. ;o)

Men jeg holder med Knut: La dem prøve seg en stund uten votter, så finner de snart ut om de mener alvor.

Vinter eller ei: Jeg blir i hvert fall varm om hjarterota av å se den søte Ulrikke!

Postet av: Hanne at Februar 18, 2008 12:08 EM

jeg prñvde mammas knep da vi var å sto på ski på torsdag - hadde et par ekstra votter på magen ( dytti nedi buksa - så ut som jeg var god og gravid, men ungene kom og byttet gjerne til seg krops varme votter innimellom:-)
Det er ikke greit å være liten å ha på så mye klær og når hun, som mine ikke er født neddyttet i masse klær heller - er det lett å forstå!
Glemmer aldri en vinter vi kom hjem til nesten 30 kuldegrader og Erik tok av seg jakka før han satte seg inn i bilen - mamma så på i sjokk hva han gjorde før hun reagerte - i spania tar vi jo av oss jakka før vi setter oss inn i bilen - det er aldri såå kaldt at man trenger å kjøre med jakke, votter, lue etc:-) Hun er såå søt da!!

Postet av: Josefin at Februar 18, 2008 2:47 EM

Gratulerer så mye med familiforøkelsen. Det er en utrolig fin blogg du har laget. Den dagen lille Ulrikke blir stor og begynner å lure og tvile kan du stolt vise henne denne og si: se hvordan jeg hadde det før du kom. Se hvor jeg har ventet, lengtet og ønsket." Har du noen gang tenkt på å gi denne bloggen ut (kanskje uten alle kommentarene). Det hadde vært trøstende og god lesing for alle oss andre som er gjennom det samme som deg, men som desverre lurer på om det virkelig skal bli oss engang?

Postet av: anita at Februar 25, 2008 6:19 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):