April 17, 2008

Payback time

Jeg angrer på at jeg ikke i tidligere tider har gått ut av min vei for å hjelpe personer med barnevogn av og på trikken. Jeg kunne i hvert fall vært litt mer oppmerksom.

Som trillende [1] sliter jeg med dårlig karma hva angår å få hjelp til vognløfting. Og det er sikkert vel fortjent.

---

[1] Det er forresten pinlig hvor mye jeg irriterer meg over dårlig tilrettelegging for barnevogn om dagen. Er jeg i ferd med å bli en sutrete småbarnsmor? Jeg skal i hvert fall ikke plage bloggens lesere med det. (Derfor - og til ære for Rulle K. - tar jeg det i en fotnote.) Til mitt forsvar skal det sies at jeg kun ergrer meg på egne vegne, mens jeg begråter situasjonen for folk som sitter i rullestol. Jeg har jo full førlighet tross hjul. En dag jeg hadde tenkt særlig mye på handikapedes situasjon, så jeg Østlandssendingen på TV. Og der var det nettopp et innslag om byens dårlige tilgjengelighet for rullestolbrukere. De hadde filmet spesielt utfordrende steder, og jeg kjente igjen alle sammen. (Hele området rundt Jernbanetorget, Stortinget t-banestasjon der heisen har vært ute av drift i ukevis, og Nationaltheatret stasjon, der det er en kjempeglippe og høydeforskjell når man skal inn på østlige linjer.) - Ja! ropte jeg fra sofaen, og - Nemlig!. Jeg var enig og engasjert. Men så avsluttet de innslaget med å intervjue en person fra Norges Handikapforbund. Av alle ting hadde han valgt å la de fleste versene i klagesangen omhandle Nasjonalgalleriet. En gammel, ærverdig bygning de fleste sikkert kjenner, med en spesiell trapp opp fra gateplan. Rullestolbrukere kan ikke benytte hovedinngangen, men har en annen adkomst. Dette var uverdig, mente mannen fra Handikapforbundet. Dét kaller jeg sutring.

Postet av: Kristiane at April 17, 2008 4:07 EM
Kommentar

Mitt innlegg i innvandringsdebatten: Da datteren min fremdeles brukte vogn var det en eneste gruppe mennesker som over hodet gadd å reise seg for å hjelpe. Den samme gruppen mennesker var også de eneste som reiste seg for meg da jeg var høygravid. Det var unge menn med pakistansk/indisk/iransk/hvavetjeg bakgrunn. INGEN andre gadd å lee et øyelokk, og særlig ikke voksne norske menn i grå dresser og med grå ansikter. Tror det har noe med oppdragelse og generell folkeskikk å gjøre.

Postet av: Stine at April 18, 2008 8:30 FM

En fotnote lengre enn selve innlegget?!? Og det til ære for meg?!? Jeg har ikke ord! Stemmen svikter, blikket sløres... Hvilken ære!!!

Postet av: Rulle Kebab at April 18, 2008 10:24 FM

Jeg har sluttet å irritere meg over at folk ikke hjelper til med barnevogna av seg sjøl, nå spør jeg bare først som sist.

Når vår lille familie er på tur er det både med elektrisk rullestol og barnevogn, ingen kommer forbi oss på fortauet. Kjenner til alle trappeløse steder i byen.

Postet av: Ingunn at April 18, 2008 11:56 FM

Når vi er inne på temaene hjelpsomhet, høflighet og medmenneskelighet: Selv da jeg som gravid i 9.måned hadde veer på bussen hjem, var det INGEN som tilbød meg sin plass. Heldigvis var ikke bussturen lengre enn at fødselen ikke foregikk i midtgangen. Mon om man blir tilbudt et dobbeltsete ved slike tilfeller?

Postet av: Caroline at April 18, 2008 1:20 EM

Hm. Her skulle eg til å seie at det med å ikkje reise seg for gamle damer [1] og andre trengande, og ikkje hjelpe til med barnevogner, truleg er eit Oslo-fenomen, og ein av dei tinga eg beit meg merke i og ein av tinga eg merka meg som ein stor skilnad frå Bergen, men så ser eg kva fotballag Stine reklamerar for. Kanskje bergensarar har byrja å komme etter.

[1] Utan at eg plasserar nokon her i den kategorien, naturlegvis.

Postet av: RogerG at April 18, 2008 7:36 EM

Det er nok ikke bare et Oslo-fenomen nei. Slik er det i Trondheim også. Om jeg klager over at folk ikke kan holde tung dører for meg og hjelpe meg med barnevogn er det ennå mindre sjanse for at mannen får noe hjelp. Han er jo mann må vite. Klare seg selv. Ellers har jeg, som Stine, også notert meg at unge menn fra diverse andre kulturer som vanligvis har sterkere familiebånd hadde en tendens til å være mere hjelpsomme når jeg var høygravid. Heldigvis slapp jeg veer på bussen. Hadde det vært tilfelle hadde jeg nok stirret så stygt på en tølpert at han hadde reist seg til slutt. Makan til dårlig folkeskikk!

Postet av: Icerose at April 19, 2008 12:13 EM

Eg skulle seie som RogerG, for i Bergen synes eg då verkeleg at folk er kjempehjelpsame med barnevogner. Det er alltid nokon som tilbyr seg, både når vogner skal av og på. Litt meir problematisk er det nok for menneske i rullestol (det er trass alt litt tyngre å løfte eit vakse menneske + ein tung elektrisk stol), men eg har endåtil sett fire tilfeldig busspassasjermenn bli kommandert og kjefta på av ein mann i rullestol då dei gjorde sitt beste for å hjelpe til med å løfte han av bussen. Det hadde vore hyggelegare å seie takk for hjelpa...

Forøvrig har eg eit innlegg i barnevogndebatten som eg engasjerer meg såpass i at eg har lurt på å starte ein blogg berre for å få det ut. For det er nemlig utan unntak slik at mødre eller fedre med barnevogn sjølv løftar på "godsida" av vogna, nemleg i trillehandtaket (er det eit ord?), og overlet til hjelpsame medpassasjerer (som eg sjølv også er ein representant for) å bøye seg ned og ta tak i stativet nede med hjula, der det er vanskelegare å få godt tak, i tillegg til at ein med stort sannsyn kan risikere å bli skitne ( i alle fall i Bergen, for det regnar jo ikkje så reint sjeldan) på kleda sine. Eg er veldig for å hjelpe folk med barnevogn, men det irriterer meg at ikkje småbarnsfedre og småbarnsmødre, som har mulighet til å planlegge klesval utifrå kor mykje løfting det skal vere i løpet av ein dag, sjølve tek støyten med å bli skitne. For ein tilfeldig medpassasjer, som ikkje veit at det kjem til å bli ein vogndag, og som dessutan skal på jobb og har ei veldig fin kvit vårjakke og høghæla sko og veske på skuldra som ikkje vil henge i ro når eigaren bøyer seg ned og litt til sida for å finne den beste staden for å ta tak i stativet, så er det litt surt å måtte velgje mellom å vere ein sur og uhjelpsam medpassasjer eller å ofre den kvite jakka si.

Eit aldri så lite hjartesukk til småbarnsforeldre, berre...

Postet av: Hildegunn at April 21, 2008 5:23 EM

Hildegunn: Det der har jeg tenkt mye på! Tross toåring, er jeg jo en novise med barnevogn. Så jeg observerer andre for å gjøre ting riktig. (Det kom f eks som en overraskelse på meg at man hilser på andre med barnevogn. Sånn som bussjåfører hilser på hverandre. Ikke i sentrum, men i nabolaget gjør man det.) Å løfte vognen i trillehåndtaket er tross alt en smal sak i forhold til å måtte bøye seg ned og ta tak under en ukjent vogn (det er jo også vognens eier som best vet hvor det er lurt å ta tak under). Og vognens understell blir sølete i Oslo også. Det blir jo nesten som hvis man har punktert bilen, og noen stoper for å låne bort et reservedekk, så ber man den hjelpsomme om også å skifte hjulet.

Dette plager meg, og en gang tilbød jeg meg da også å selv ta i bak, men dette ble blidt avfeid av personen som skulle hjelpe meg. Jeg har ikke gjort det flere ganger, mest fordi Ulrikke må behandles som et råttent egg når hun sitter i vogn; hun kan meget fort slå seg utrolig vrang. Og hun har best av å se meg hele tiden. Men jeg tar innspillet ditt på alvor, og kommer til å tilby meg å gå bak flere ganger. Især når det dreier seg om piker meg lyse jakker!

Postet av: Kristiane at April 21, 2008 9:51 EM

Til folkeopplysning: Da min datter ble født bodde jeg like utenfor Oslo, og ja, det er hovdestaden jeg refererer til. Jeg har ikke hatt behov for barnevogn etter at jeg flyttet, men ser frem til å oppdage hvordan Kongsbergfolk oppfører seg i så måte til høsten.

Postet av: Stine at April 22, 2008 11:36 FM

Hildegunn og kristiane: Dette har sin enkle og logiske forklaring i at den som holder i trillehåndtaket er den som har kontroll over vognen. Den som løfter nede på vognen vil ikke like lett kunne rive til seg vognen og løpe avgårde med dens dyrebare innhold. Slik tenker nok en forelder ganske instinktivt - om enn underbevisst hos enkelte...

Ha ha som om ikke kvinner *alltid* ber den "hjelpsomme" om også å skifte hjulet! Og den "hjelpsomme" vil *alltid* skifte hjulet i håp om å få kvinnens gunst (særlig om hun har kneppet opp en knapp eller to...)

Postet av: J. Thomas at April 22, 2008 12:13 EM

Dengang like etter årtusenskiftet da jeg var høygravid, pleide jeg å ta banen fra Helsfyr til Stortinget. Og jeg måtte stå hver eneste dag. Høydepunktet kom en dag da vi var to stykker som sto i vogna, jeg (høygravid) og ei ungjente med krykker. Samtidig satt menn og kvinner i sin beste alder og nistirret ned i avisene sine for å slippe å møte blikkene våre.

Etter noen runder med barnevogn og buss, lærte jeg meg fort å rope ut "er det noen som kan hjelpe meg med vogna?". I de tilfellene jeg ikke trengte å spørre, var det nesten uten unntak unge gutter (vi snakker tenåringer, pluss etpar år av og til) av såkalt ikke-vestlig opprinnelse (teit uttrykk) som spratt opp for å hjelpe til.

Postet av: Hanne at April 23, 2008 1:20 FM

Hvorfor i all verden har jeg ikke hengt her inne før? For en fabelaktig blogg du har! Rett inn i rss-leseren med den, hurra!

Jeg rotet meg inn fordi jeg har fått en mail fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier med forespørsel om å bidra til en tekstkorpus. Dette vet du alt om, for damen der sa at din blogg allerede befinner seg inni korpuset. Og nå har jeg lest litt her og blitt ganske yr over å havne i samme korpus som deg. Skal vi være korpusvenner? Jeg er veldig snill! :-)

Postet av: Frøken Makeløs at April 23, 2008 7:13 EM

Hildegunn og Kristiane
Min erfaring av hvorfor eieren bør holde i håndtaket er at barnet begynner å grine da hun ser en fremmed overta vognen. Vår 4-åring Wik har alltid vært livredd fremmede, og de blir veldig forfjamset når hun hyler i det noen andre tar i håndtaket. Jeg ser på den fremmede at den oppfatter seg selv som typ baby edition av lommemannen.

Postet av: Liz at Mai 7, 2008 12:03 FM

Jeg er sånn sløving som ofte ikke ser når noen trenger et sete, men til gjengjeld har jeg ikke noe i mot å reise meg om noen ber om det. Eller flytte meg om jeg er i veien, eller hjelpe til med vogna.

Men jeg gjenkjenner verdien av foreldre(pappaer) som bruker bæremeis til barnehagen. Eller sånne hendige triller som kan slås sammen raskt. For det er uendelig mange barnevogner i nabolaget mitt. Og bussene kan ikke ta mer en to pr tur. Da blir det trangt.

Postet av: Katla at Mai 11, 2008 10:47 EM

beats by dre on sale

Postet av: beats by dre online at November 7, 2012 1:48 EM

cheapghdsale2012

Postet av: GHD Hair Straightener at November 22, 2012 5:05 EM

cheapbeatshotsales.com

Postet av: Pink Beats By Dre at November 23, 2012 7:34 EM

discount ugg boots

Postet av: ugg outlet at November 29, 2012 1:13 FM

UGG Boots Cheap

Postet av: Australia Ugg Boots at Desember 29, 2012 11:42 FM

cheap beats by dr dre

Postet av: cheap oakley sunglasses at Mars 14, 2013 1:02 FM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):