Jeg deler fullt og helt ditt syn på Paltrow og nevnte film, men har litt problemer med å følge deg i det siste avsnittet, gitt.

Jack Black er MIN! Jeg bare nevner det ;-)

Shallow Hal er for øvrig helt grusom. Men Jack Black gjør det verdt det, så lenge man utelukkende fokuserer på ham.

Elin: Godt vi kan enes om Gwyneth, i hvert fall. :)

Lill: Du kan få Prepple hvis jeg bare får ha Jack Black for meg selv. ;) Filmen var, som forventet, elendig. Men det var verdt hvert minutt, inkludert reklamepausene (hvor jeg forøvrig fikk gjort mye fornuftig).

Lill/Kristiane: Det avgjør saken. Neste film dere må ser er Rock School (om den allerede er besett av dere, ser dere den om igjen) :)

Jeg kan ikke være enig i at en film som presenterer mennesker med forskjellige handikap på en så positiv måte er verken døll, hul, fjollete eller grusom. Brødrene Farelly får alltid mye pepper for deres påståtte rånete underlivshumor. Men gang på gang viser de at de ikke bare er politisk korrekte (og da snakker jeg om den egentlige betydningen av frasen, og ikke amerikanske konservatives definisjon), men også oppviser en varm innsikt i temaene de velger. At oppegående kvinner av i dag hyser varme følelser for ubarberte og småtjukke menn med mye humor, er vel bare rett og riktig.

Elf: Det høres ut som noe jeg bør få med meg. Det beste med YouTube er forresten at man kan se Tenacious Ds Tribute så mange ganger man vil.

Pegs: Jeg går ikke av veien for underlivshumor, og lo flere ganger. Blant annet av replikken: "- Hey Hal, come look at this turd! It looks like Klinger from M.A.S.H.!" Men slutten av filmen var så døll at helhetsinntrykket ble trukket voldsomt ned.

Beklager, Kristiane, vi må nok slåss om det - Jack er miiin! ;-)

Kanskje du ikke er så romantisk anlagt av deg, Kristiane? Eller er du egentlig litt sur for at en dame endelig fikk slått klørne i Jack på film?

Pegs: Romantisk? Tja. Jeg skjelver i buksene ved tanken på å se Jack i den romantiske komedien The Holiday. Men det skjer vel før eller siden. (Jeg hater forresten Jude Law nesten like sterkt som jeg hater Gwyneth Paltrow, så det kan bli en prøvelse på flere måter. Men det får være en rant for en annen dag.) Jeg vil helst ha Jack fra High Fidelity. Er det romantisk nok?

Se for all del ikke The Holiday. Det er meget mulig den dårligste filmen jeg og Hanne har sett på ti-femten år. Og du er ikke engang i nærheten av å hate Gwyneth Paltrow så mye som vi hater Cameron Diaz.

Nåda - det var da svært til ordbruk. Elske meg her og hate meg der... Fascinerende i grunnen at noen mer eller mindre vellykkede skuespillere med pussige navn (Gwyneth?! stakkars barn...) kan skape slikt engasjement. Ukjent som jeg er med de fleste av skodespelarane måtte jeg slå opp på både G. Paltrow og J. Law. Sistnevnte må jeg innrømme at jeg aldri har sett eller hørt om, frk. Palekast er i mitt hode en litt gjennomsiktig grå mus. Jack Black derimot så jeg i filmen Elf nevner over her - typisk amerikansk kosefilm - og det slapp han da godt fra etter mitt syn. Sympatisk fyr. Ellers er vel ungenes gjentatte avspilling av diverse TenaciousD spor med lite bedehusvennlige tekster det jeg helst forbinder med Mr. Black...
Fornøyelig forresten at en relativt liten og velstappet fremtoning med et heller gjennomsnittlig ytre er noe enkelte er villige til å sloss for. Jenter - alvorlig talt - skulle ikke dere være mer opphengt i Brad Pitt og hva de nå ellers heter disse fløtepusene...?

Ikke noe galt med Gwyneth Paltrow. Har riktignok ikke sett den ovenfor nevnte film, men dette kvinnemenneske har i mine øyne alltid hatt en fasinerende fremtoning.

Brad Pitt er ekkel.

Svartekatt: Det er forbløffende hvordan særlig enkelte av mine lesere fra Bergen fortsatt lar seg overraske av min hang til å formulere meg i store (og sterke) ord og vendinger. Det tidligere nevnte hatet er på ingen måte rødglødende, snarere slumrer det store deler av tiden, og vekkes kun til live når jeg eksponeres for disse skuespillerene. (Og listen er lang!)

Espen: Hvorfor er jeg ikke overrasket? :) (Og du, send meg en tekstmelding med navnet ditt, da, ref forrige blogginnlegg.)

Lill: Om ikke dierekte ekkel, så gjør han det i hvert fall ikke for meg.

Njaaa, overrasket og overrasket... Du vet - de fleste bergensere kjenner igjen en formuleringens kunstner når de ser en. De jeg oftest treffer på mine kanter er av typen erkebergensere, og det er vel gjerne derfor denne leseren fra Bergen lar seg mildt overraske over at slike eksemplarer også er å finne utenfor bygrensen... ;)

Jeg tror naturligvis ikke at du tussler rundt og hater disse perifere menneskene til enhver tid - i så fall ville jeg bli bekymret. Det nærmeste jeg for min del kan komme til å "hate" noe eller noen i skuespillerverden er vel tanken på at en ikke-bergenser (diplomatiet lenge leve - kom ikke med noe feathery stroker greier her nå...) ble utpekt til å spille rollen som Varg Veum. Den kamelen var skikkelig hard å svelge der den gikk ned mothårs med svære pukler og strittende bein.

Ellers noterer jeg med en viss fryd at Brad Pitt ikke er førstevalget her...

Jeg reagerte ikke spesielt på det "rødglødende hatet" i dette innlegget, jeg altså. Selv som bergenser; innflyttet riktignok, men i tilstrekkelig grad til å være enig med Svartkatt ang. valget av en østlending til å spille Varg Veum.

Helge Jordal var vel opptatt med Jeppe og Frank Krogh sitter inne, så...Finnes det noen andre skuespillere fra Bergen?

Pegs: Jeg er klar over at tonen oss imellom egentlig ikke åpner for dette, men: Hahaha! Det er jammen stas å ha deg hengede rundt i kommentarfeltet.

Jeg har ellers tenkt litt på det du skrev om småtykke, ubarberte menn med humoristisk sans. Det stemmer svært godt; da Team Antonsen gikk på TV, begynte jeg til min forundring å drømme foruroligende ofte om Atle Antonsen om natten. (Om dagen også, for den saks skyld.)

Jeg vet ikke hvor bevandret du er i herr Blacks filmografi, men har du mot formodning ikke sett School of Rock, Orange County og Saving Silverman, så gjør det. For selv om ingen av dem er av samme klasse som High Fidelity, så er mannen så til de grader "Jack Black" i de filmene at det er en fryd.

Hrmf... Alt man skal få servert: "Finnes det noen andre skuespillere fra Bergen?" For de som måtte leve i den snevre tro at det ikke finnes gode skuespiller utenfor Oslo sentrum - se dere vantro! Jeg åpenbarer for dere inkarnasjonen av Varg Veum: Bjørn Willberg Andersen! Så. Der fikk dere den...

Og det var så lang som jeg er villig til la meg trekke av trolske "bygdedyr" ;)

Svartekatt: Jeg beklager, men jeg lar meg lett rive med når det gjelder å erte bergensere (og andre). Jeg skylder på at jeg har vært mye på Vestlandet, der jeg litt for ofte må forsvare byen jeg kommer fra. Nei, Oslo er ikke en stygg by. Nei, det er ikke alltid dårlig vær i Oslo. Nei, det er ikke er livsfarlig å bevege seg gatelangs i Oslo etter mørkets frembrudd. Og, jo, det blir folk av dem som vokser opp i Oslo også.

(Og faktisk så kan jeg ikke komme på en eneste skuespiller fra Bergen, bortsett fra de to Pegs nevner.)

Nåh - hva er nå litt godmodig erting mellom "bekjente"? Ser ingen grunn til beklagelser i noen retninger. Faktisk må jeg tilstå - om enn motvillig - at jeg trakk på smilebåndet selv av Pegs kommentar. En stygg karakterbrist, men dog.

Pussig i grunnen hvordan folk danner seg steile oppfatninger og meninger om saker og ting de ikke aner noe om. Skift ut Oslo med Bergen i eksemplene du nevner over, og vel... slik er det bare. Det utvidede bygdedyrets split-og-hersk teknikk fungerer dessverre alt for godt, men denne katten går ikke i fellen!

Selv har jeg ikke helt klart å fange "sjelen" i Oslo by enda, men at den er der tviler jeg ikke på. Merkelig nok har jobbkontaktene mine i Oslo en hang til trekke avgårde til Karl Johan, Aker Brygge og Vigelandsparken de gangene jeg er i Oslo i jobbsammenheng. Skal vise meg Oslo sier de. Men det må da være mer med Oslo enn det skulle jeg mene?