... og gulrøttene og vårløken og sukkerertene og ruccolasalaten og persillen vi har sådd, har jeg i dag kokt suppe på brennesle fra egen have. Oppskriften fant jeg i mammas gamle husstellbok.
Innledningsvis heter det forvell neslen i lettsaltet vann, og allerede her kom jeg i stuss. Heldigvis fant jeg at boken også inneholder en detaljert beskrivelse av forvelling.
Postet av: Kristiane at Mai 27, 2006 7:01 EMNå føler jeg meg gammel; tenk at min datter koker neslesuppe uten å spørre meg om noe! Når du blir gammel og sitter i kroken, leser de unge i kokeboken. Man er blitt overflødig, javel.
Postet av: Klara krok at Mai 27, 2006 8:14 EMKjære Klara, det er jo det som er meningen. Lykken er å bli overflødig mens man ennå har tenner igjen til å tygge en bit brød til neslesuppen! (De unge kaller det nok ikke brød, de har sikkert et italiensk navn på det!)
Og Kristiane: Av sukkerert-varianter anbefales så ubetinget brytsukkererter (som en av mine venneer kaller brystsukkererter). De er gode, de!
Postet av: Onkelsulliken i hornet at Mai 28, 2006 10:01 EMMens man ennå har tenner igjen til å bite fra seg, mente du vel.
Brystsukker, ja. Tenker du på en sånn klutegreie med kamferdråper som man puttet inn på brystet mot krimsjuken og sånn?
Nei, brystsukker er ikke det samme som parafinklut på brystet. Tvert imot:
"sukker (med forskjellige tilsetninger) brukt som middel mot brystsykdom, særl. mot forkjølelse," sier Norsk Riksmålsordbok. Jeg tenker på Freias brystkarameller, de litt sterke og vidunderlig gode, runde og flatklemte, røde, litt gjennomskinnelige - ååå! NAM! SAå gode at de MÅTTE forsvinne. Å barndom!
Nei, bite fra oss, Klara, det skal vi greie om vi så må holde gebisset med henda!
Onkelsulliken: Det er faktisk brytsukkererter vi har sådd! (I fjor hadde vi noen andre, flatere.) Og Geir Ove har kjøpt et espalier; de kan visstnok bli to meter høye. Det er bare å komme til topps for å smake!
Postet av: Kristiane at Mai 30, 2006 11:07 EMStrålende, la meg få gratulere med frøvalget! Det er vel litt tidlig ennå, men til høsten,
når ertene modner og belgen står stinn,
av smak så søt og fin.
Da kommer vi opp
til Helleruds topp
for å smake på grøden din
med glad forventning i sinn!
(Kanskje vi tar med noen plommer.)