Gjensyn

Øynene våre møttes da vi ventet på grønt lys på hver vår side av fotgjengerfeltet i krysset Suhmsgate/Kirkeveien. Begge strålte opp i gjenkjennende smil, og imens jobbet hjernen min på spreng for å plassere ham. Det var utvilsomt et kjent fjes jeg hadde foran meg - men ansiktsutrykket hans var like usikkert som mitt.

Det lot til at det gikk opp for oss omtrent samtidig at vi likevel ikke var gamle kjente, og den påbegynte overstrømmende hilsenen vek plassen for blide, men forretningsmessige nikk idet lyset ble grønt og vi gikk hverandre i møte.

Nei, vi hadde faktisk aldri vekslet et ord, men over en periode på halvannet år møttes vi rundt klokken kvart på syv hver morgenen. Han var nok mer punktlig anlagt enn meg, så om jeg var sent ute traff jeg ham i Norabakken, mens de dagene jeg lå an til å komme presis på jobb møttes vi et stykke opp i Bislettgaten.

Jeg lurte alltid på hva han jobbet med, siden hans arbeidsdag - som min - begynte før fanden fikk sko på. Det får jeg nok aldri vite, for heller ikke denne gang utvekslet vi mer enn brede smil.