Da jeg var yngre var ramponering av H&M-undertøysplakater en fast førjulstradisjon på linje med Young Neils-konsert på Rockefeller og adventskalender med sjokolade.
Jeg kan opplyse om at dette er tungt arbeid. Plakatene hang høyt oppe på veggen, og vi måtte klatre opp på skuldrene til hverandre for å nå opp. Når vi endelig fikk tak i et hjørne, fulgte gjerne 5-6 lag plakater med når vi dro, så det ble utrolig tungt. Vi rev og slet, og noen ganger måtte vi henge i plakaten med hele kroppsvekten som lodd. Hadde man noen negler å snakke om, knakk de garantert.
Dessuten var sprayboksene dyre, og i nattens mulm og mørke var sjansen for å havne i munnhuggeri med fulle folk på vei hjem fra julebord overhengende. Så provoserende virket handlingen på enkelte at vi av og til måtte ta bena på nakken.
Etter hvert gikk vi imidlertid over til en langt mer effektiv og virkningsfull måte å sabotere plakatene på: Alt som skulle til var en sprittusj. Med denne malte vi en eller to av tennene sorte. Det var gjort på sekunder, og - vips! - plakaten var med ett bare lattervekkende, der modellen gliste tannløst, plutselig alt annet enn forførende.
Postet av: Kristiane at Desember 15, 2003 9:23 EMVeldig bra! Det skal ikke mye til for å gjøre det avstøtende når det kommer til et stykke. Men det spørs om ikke utringningen likevel tar oppmerskomheten bort i fra ansiktet.
Eg ser på deg med ærefrykt, som har vore med å rive ned H&M-plakatar!
Postet av: Olaug at Desember 18, 2003 10:19 FM