Mai 20, 2003

Doveggrafitti

I gamle dager gikk jeg alltid rundt med en sprittusj i lommen, for å kunne uttrykke meg i kraftige og blanke bokstaver dersom inspirasjonen meldte seg mens jeg var ute på byen. Jeg har alltid vært flinkere til å komme opp med passende sitater enn til selv å dikte, så det var gjerne bruddstykker fra yndlingsdikt eller musikktekster det gikk i. Jeg syntes det var stor stas da Dagbladet Fredag hadde en reportasje om fenomenet, og siterte fra en av gjengangerne mine som de hadde funnet på salig Beckers. Jeg var tyve år gammel og følte meg full av livserfaring da jeg i en litt bitter periode gjorde Inger Hagerups ord til mine på slitne toaletter rundt om i Oslo:

"Og meg skal ingen djevel få beklage: Jeg elsker innerst inne nederlaget."

Den beste dografittien så jeg imidlertid på gamle Kafé Nordraak, nå gjenoppstått som Kafé Ska. Mellom den nedre dørkanten og gulvet var det en glippe på cirka fem centimeter, og en gang jeg satt på toalettet ble jeg oppmerksom på at det sto noe med bitteliten skrift helt nederst på døren. Jeg lente meg så langt frem som forsvarlig var, og klarte såvidt å myse frem hva som sto: "Se opp for limbodansere".

Jeg så det levende for meg og holdt på å le meg i hjel.

Postet av: Kristiane at Mai 20, 2003 2:12 EM
Kommentar
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):