Hjemme hos oss var det omvendt. Katten vår stod forventningsfull ved postkassene og speidet etter den første i familien som kom hjem fra skole eller jobb. Når hun fikk øye på oss langt oppe i bakken, løp hun oss i møte med høye hopp og halen til værs, og de par hundre meterne hjem gjorde hun sitt beste for å få oss til å snuble. Grunnen til sjarmoffensiven var selvfølgelig den deilige biten med leverpostei som vanket til middag, men vi smeltet naturligvis og likte helst å tro at det var fordi hun var så glad i oss.

Haha! Hårete!

Helt bedårende :) (Kanskje ikke bodylotion med kattehår, men det øvrige, hehe)
Det er ingenting som er som mine to små som kommer byksende med halen til værs, og som slenger seg rundt i gårdsplassen. Lille, selskapssyke Frøken Smilla er jo bare nydelig :)