Hos noen mennesker er slike utmalinger en ryggmargsrefleks - de simpelthen MÅ bidra med noe katastrofeaktig, noe sensasjonelt - jeg har merket meg at dette spesielt gjelder ting som har med med kroppen og dens funksjoner eller dysfunksjoner å gjøre. Ovennevnte episode hørtes ut som et skrekkens eksempel, og jeg håper hun bet seg godt i tunga da hun kom hjem...

Er det ikke rart hvor lett det er å komme med gode, litt spydige og avsluttende onelinere - i etterkant?

Jeg har fulgt med litt her hos deg en stund nå, og føler for å skrive noen ord.

Jeg kommer vel selv under kategorien UFB med en relativt skjelden "lidelse". Og med tid og stunder vil jeg selv være i en "fra to til tre"-situasjon. Forhåpentligvis.
Fordi jeg vet at dette om litt tid er meg, er det godt, på en litt sår måte, å følge med her.

Så jeg vil bare si takk.
Takk for at du deler.
Takk for at du er ærlig.

men vil du virkelig "skånes" for slike tanker hos andre? er det ikke bedre å lære seg til å ta de, bli sterkere av de? folk er ikke snille, og før eller senere blir man konfrontert med det. slik er vi mennesker.