Kommentar: Nach Kiel fahren

Blå mascara, ja. Sammen var vi ett i flere år. Det samme gjaldt lyseblå eyeliner og bronsefarget øyenskygge helt opp til øyebrynet. Jeg skiftet dog image på dagen da følgende utsagn falt fra mammas venninne: "Jøss, så morsomt sminket du var i dag da, Ine. Du ligner på en fisk".

Heldigvis hadde jeg vett nok til å skjønne at blondiner aldri må ha skarpe fargestriper i håret. Selv de som kan vaskes ut. Hadde dog tofarget hår a la Limahl og satt hårmodell tre år i strekk, så man har sitt å skjems for.

Postet av: Ine at November 7, 2003 2:52 EM

Jeg kan uten videre bekrefte mesteparten av historien, men vi kjørte ikke feil. Bortsett fra at det var feil i utgangspunktet å velge den snorrette "småveien" over Lüneburger Heide framfor Autobahn: Vi visste ikke da at det var en Dorf med trafikklys og 60 km/t fartsgrense for hver eneste kilometer.
Rett sør for Hamburg fant vi omsider veien tilbake til Autobahn, og der lærte vi et nytt tysk ord: STAU! som en langsomtkjørende politibil på veiskulderen bekjentgjorde med skilt på taket og blålys. Vi så på hverandre (i 150 km/t) og spurte "Hva betyr Stau?", før jeg igjen rettet blikket framover og lærte at det betyr - KØ!
Men vi rakk båten, ja - med et skrik.
God tur - håper du finner alle mascara-fargene du ønsker deg på Karstadt!

Postet av: mikl (pappa) at November 7, 2003 4:09 EM

Jeg hadde også blå mascara da jeg var tretten. Og turkise jeans, sjokkrosa topper, musefletter og nagler everywhere. Dessuten hadde jeg lyst på helt sorte vegger på rommet mitt, med flammer på.
Herregud, så lenge det er sidden år 2000.

Postet av: Mari at November 7, 2003 8:24 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):