Desember 10, 2009
To år siden i dag
Mandag 10. desember 2007. Før helgen var følgende melding blitt lagt ut på Adopsjonsforums nettsider:
Vi har nå mottatt 13 forespørsler fra Kina, til familier med LID 12.12.05. Cut–off var 14.12. Oversettelsene er ennå ikke ferdig, og familiene må smøre seg med tålmodighet til over helgen. Vi ringer så snart alle detaljer er på plass.
Jeg har ikke et eneste minne om hva jeg foretok meg lørdag og søndag. Kanskje var jeg i en slags dvale, der tiden gikk uhyre langsomt, men jeg var for apatisk til å la meg berøre. Hvis jeg da ikke holdt meg selv i aktivitet med tusen gjøremål. Jeg husker ikke.
Tross min nokså pessimistiske natur, var jeg sikker på at telefonen ville ringe mandag. Med fulladet mobiltelefon, og et kart over Kinas provinser i baklommen, ankom jeg jobb mandag morgen. Friskt mot, nå.
Men etter hvert som timene gikk, svant håpet. Vissheten om at papirer og bilder befant seg i samme by som meg, ga meg på ingen måte noen ro, slik den hadde gjort da vi fikk vite at dokumentene var kommet. Etter lunsj gikk jeg helt i kjelleren. Jeg var uvel, og suget i magen konstant.
Telefonen hadde ikke ringt en eneste gang i løpet av formiddagen. De fleste var klar over hva jeg ventet på, og visste bedre enn å ringe for å slå av en prat. En og annen tekstmelding tikket inn, med forsiktige spørsmål om det var noe nytt. Litt før to pep det igjen. Denne gang var det melding fra en jente jeg hadde blitt kjent med på et forum for adoptanter, som også hadde LID 12.12.05. - Nå har de ringt! Vi har fått en jente! A rush of blood to the head.
En snau time senere ringte telefonen. "Adopsjonsforum" lyste det i displayet. Nå. Den vennlige damen måtte for ordens skyld spørre om det passet å snakke. Ja. Jeg famlet etter penn.
På provinskartet har jeg krotet ned "28. februar 2006. 10 kg. 78 cm." med noe som ikke engang minner om min håndskrift. Og nederst på arket: "Yang Li Jing".
Like etter var jeg på vei ut av døren på jobb. Ti minutter senere sto jeg i resepsjonen til Adopsjonsforum, med en stor, hvit konvolutt i hånden. Jeg ventet på Geir Ove, som jobbet litt lenger unna. Blikket mitt var stivt festet på døren. Da den endelig fløy opp, tok jeg et skritt mot den, før jeg stanset forvirret. Det var ikke Geir Ove, men samtidig var det da noe kjent? Så gikk det opp for meg at det var min bekjente fra nettforumet, som jeg aldri hadde truffet, men sett bilde av.
Etter å ha håndhilst eksaltert, ble vi raskt enige om at småprat og bli kjent, dét tar vi neste gang, hva? - Sees! Hun strøk på dør med sin konvolutt.
Det blir både svulstig og klisjéfylt hvis jeg skal prøve å beskrive øyeblikket da vi åpnet konvolutten. De fire ordene som sprang frem da vi ristet frem det lille passbildet: Der er hun jo. (Som sagt, klisjé. Men det er sant.)
Det var på en måte et mer lykkelig øyeblikk enn overtakelsen. Eller, et øyeblikk av mer konsentrert lykke, fordi alt fokus var på gleden over at vi hadde fått et barn. Endelig! Og vi var midt i adventstiden. Lengsel, håp og glede.
---
Og enda overgår årets advent langt den for to år siden. Med en snart fireåring i hus er det ikke til å unngå. Det er julekalender, ønskelister, julebesøk på bondegård, nisselue, Lucia-forventning, juletre, pepperkaker, julelys, jul i butikken, Jul i svingen; så utrolig mange små og store gleder. (Jeg visste at julestemningen ville komme tilbake når jeg fikk barn.)
Men det at vi er inne i adventstiden - ventetiden - gjør meg også sentimental. Og takknemlig. Takknemlig for Ulrikke, åpenbart. Og takknemlig for at alt det vonde gikk over. Dét trodde jeg ikke alltid, i min egen ventetid, der jeg innimellom var redd for å få varige mén av påkjenningen. At bitterheten ikke skulle slippe taket.
Jeg har hørt de som har født beskrive uutholdelige, ufattelige smerter mens det sto på. Men i samme øyeblikk som barnet var ute, var smerten over. Sånn var det for meg også. (Mine smerter var riktignok fordelt over såpass mange år at de ikke ble så fysisk sterke.) Ulrikke kom, og hadde ikke alt sammen skjedd slik det skjedde; tidvis tungt, fysisk og psykisk, tidvis i snegletempo, med opp- og nedturer, så hadde vi ikke fått akkurat henne.
Søndag skal jeg brenne tre adventslys. For glede, håp, og innfridd lengsel. Men også for de som fremdeles venter. Og det er mange; på de to årene som har gått, har CCAA kommet seg gjennom tre måneder med LID. Der har det nesten stått stille. Mens vårt liv sparket fra 10. desember 2007, og tok en helt fantastisk vending.
Postet av: Kristiane at Desember 10, 2009 1:34 EMÅåå, nå kom tårene :) Gratulerer så mye med 2- årsjubilèet.
Det var deilig å lese dette - at smertene forsvinner. For her sitter vi, med LID i juni - 06 og tror ikke smertene vil forsvinne, men det gjør de altså
Jeg kan altså ikke lese en eneste tildelingshistorie uten å få gåsehud og begynne å grine.
For med et trylleslag er jeg tilbake i det øyeblikket da det sto "Adopsjonsforum" i displayet på telefonen. Og mine nedklorte notater med vekt og lengde og navn...og den vidunderlige, konsentrerte, grenseløse, sinnssyke, avstansforelskede lykkefølelsen som overskygger alt annet i hele, vide verden.
Om to dager er det tre år siden telefonen ringte hos oss. Adventstida vil alltid være helt spesielt fin. :D
Postet av: Hanne at Desember 10, 2009 3:16 EMÅ, så herlig historie. Jeg sluker alle slike historier rått, samtidig som jeg også tar til meg at ventesmertene forsvinner så fort man får tildeling. Med LID april 06 begynner det å nærme seg, men det kan gå flere måneder til og jeg gleder meg til ventefølelsene slipper taket en gang i 2010.
Ha en flott adventstid og jul, Kristiane og resten av familien :-)
Postet av: Bente at Desember 10, 2009 9:50 EMSvingte tilfeldig innom etter gammelt, og jammen meg er jeg glad for det. Erindringene dine tar meg tilbake til vår egen forespørsel og den intense lykkefølelsen som overhodet ikke kan beskrives med ord...
Tiden går så fryktelig fort nå som vi har fått våre små prinsesser. Katherine er snart 8 år! Hun har snart vært tre år i Norge. Hvor er tiden blitt av???
Gratulerer med to-års jubileum! :-)
Håper at det løsner etterhvert i Kina slik at barn og foreldre kan matches og bli en familie fortere enn det går nå. Men som du er inne på - ventesmertene er borte som ved et trylleslag når telefonen endelig kommer!
Ønsker dere alle tre en fabelaktig og gledelig førjulstid og jul!
Postet av: Irén at Desember 11, 2009 12:59 FMGratulerer med dagen! Hurra for Ulrikke!
Postet av: Rulle Kebab at Desember 11, 2009 1:37 EMIngenting kan måle seg med den helt spesielle telefonen med forespørsel om barn.
Og dere kan absolutt stråle og være fornøyde. Ulrikke er spesielt nydelig og søt.
Hei! Jeg kjenner ikke deg - og du kjenner ikke meg. Gjennom det samme forumet, fikk jeg allikevel kjennskap til deres historie og ventetid. Takk for det (leses uten "Torsdagskveld fra N."-snert). Tårene triller når jeg leser det du skriver. Vi har LID omtrent i midten av april 2006. Det nærmer seg- ...kanskje- og jeg merker at det er advent, håp og lengsler, ja. Takk for at du lufter slike tanker i denne bloggen! God jul til deg og dine ønskes fra Nina
Postet av: Nina at Desember 12, 2009 12:46 EMGratulerer med to års jubileet - som vi deler. Leste samme melding på Adopsjonsforum sin hjemmeside helgen før, 1 2007, og ventet på den samme telefonen på mandagen - som kom ca.14.40. Ei jente - 9kg, 75cm og 5 tenner. Yang Li Yun. Noe som betyr at de håper ho vil bli en elegant og vakker jente og få en lykkelig framtid. Klart det! Og så la vi til Thea, som betyr Guds gave. Og det er ho virkelig til oss.
God jul til dere alle 3 (julekort kommer seinere)
Hilsen Thea Liyun, Gunhild og Rune
Postet av: Gunhild at Desember 13, 2009 7:38 EMTårene triller når jeg leser innlegget ditt. Jeg har fulgt bloggen din, (vet ikke om jeg tør å si det, men faktisk i en del år) og da du fortalte at dere hadde fått Ulrikke, ja da trillet også tårene.
Gratulere så masse med jubileumet.
Postet av: Anette at Desember 18, 2009 10:12 EMhuff - jeg hadde ikke trodd jeg skulle grine så tidlig på morningen 4. advent 2009 - da jeg igjen leser mailen og dagen din for 2 år siden.
Jeg kan absolutt ikke inbille meg hvordan det har vært for dere men fulgte intens med på sidelinja - ja helt fra dere søkte faktisk.
Den ubeskrivelige gleden det er å ha noen som er så glad i deg som bare et barn kan, er en ubeskrivelig følelse som alle som ønsker det burde få sjangsen til å få på en eller annen måte!
En lang historie som Ulrikke er en uttrolig flott fortsettelse av. Ønsker dere en uttrolig trivelig Jul og et enda bedre nytt år!!
- og i dag, 21.01.10, er det to år siden vi møtte jentene våre for første gang. 24 spente foreldre med famile rundt seg, og 12 minst like spente og litt redde barn ble forent. Et stort øyeblikk vi aldri kommer til å glemme!
Graturlere så mye med dagen i dag og!
To måneder uten innlegg, faktisk. Ikke så mye som et perlet dørskilt engang. Tsk tsk.
Postet av: marken at Februar 10, 2010 10:20 EMTårene triller her.. Så fint du skriver om dette. Skjønn jente du har!
Postet av: Dilli at Mars 11, 2010 11:47 EMFor ein fantastisk historie, eg sitt og griner her no. Bra at du skriv om dette også, det er jo di "fødselshistorie" :)
Ho er nydeleg!
Postet av: Helen at April 25, 2010 11:02 EMThis post is awesome! Thanks to the author.
That is very kind of you to write this share for us, thanks a lot
Postet av: low fat diet at August 21, 2012 4:03 EMHm. interesting, but i don`t think that it wiil be very useful for me.
Postet av: samedayessay.com essay writing service at August 28, 2012 2:28 EMvery good presentation, thanks for sharing
Postet av: http://essay4less.com/ at August 28, 2012 2:53 EMNice Posting done by you. i always find you your blog intresting.keep on posting such nice things
Postet av: http://essaycastle.co.uk/ at August 31, 2012 12:27 EMInteresting post. Thanks
Postet av: essay uk at August 31, 2012 1:52 EMThank you very much for the advice, very helpful
Postet av: academia-research.com legit at August 31, 2012 2:01 EMBrilliant work! Thank you so much for this!
Postet av: dissertation writing help at September 27, 2012 2:54 EMThe presentation is quite good but it lacks something.
Postet av: Management Essays at Oktober 18, 2012 2:32 EMVery nice site.
Postet av: Phen375 at Oktober 18, 2012 2:37 EMVery interesting write ups.
Postet av: HGH at Oktober 18, 2012 2:41 EMDa stili classici ma sobria che si basano su colori neutri e disegni di veramente stili occhio popping e innovativi che caratterizzano gli ultimi look per pezzi di tempo, si è sicuri di trovare proprio quello che serve per tutte le vostre occasioni importanti.
Postet av: Abercrombie at Oktober 26, 2012 3:44 FMIncredibly inspiring article, Thank you !?!
Nice effort, very informative, this will help me to complete my task
Postet av: http://www.savvyessays.com/ at Januar 19, 2013 4:56 EM