Scene: Klokken er snart 11. Butikken er på ingen måte full, men det er en del kunder i drift mellom reolene. Dog dreier det seg stort sett om menn i arbeidsklær som skal ha to bananer, en bollepose, sjokolademelk og ti Prince til lunsj, så det er ingen kassekø å snakke om. Én kasse er betjent, mens det svever en del andre personer i Rimi-antrekk rundt i butikken.
Kristiane (etter å ha lagt varene på båndet): - Oisann, denne pakken med røkelaks lekker visst. Har du noe tørkepapir der? (Min første tanke var at jeg var lite lysten på å få fet, stinkende røkelaksvæske på innsiden av yndlingsvottene mine.)
Butikkansatt (lang pause): - Nei. (Personen fortrakk ikke en mine da jeg gjorde oppmerksom på lakselekkasjen. Jeg kunne like gjerne ha sagt "Og så en pose, takk".)
Kristiane: - Eh. Nei vel.
Butikkansatt (tomt blikk): -
Kristiane: - Jeg tror jeg går og henter meg en ny pakke, jeg. Laksen blir fort dårlig når forseglingen er brutt.
Butikkansatt (fullstendig likegyldig): - Ja.
Kristiane (litt irritert, nå, med den lekkende laksepakken i klypa): - Og denne her da, skal du ta den eller skal jeg legge den tilbake i hyllen? (Jeg innrømmer gjerne at jeg, i den grad jeg forventet et svar utover et enstavelsesord, så for meg at hun ville be meg om å legge laksen tilbake.)
Butikkansatt: - Jeg kan ta den.
---
Man skulle kanskje ikke tro det, men etter at jeg begynte å jobbe i butikk selv, har jeg faktisk blitt mindre overbærende med udugelige butikkansatte. For nå vet jeg det jeg har mistenkt hele tiden: Dagen blir så mye bedre om man bare er blid. Eller, man trenger sikkert ikke være blid en gang, bare litt energisk (og gjerne hjelpsom). Selv den gretne geskjeftigheten til de gamle servitørene på Lorry er å foretrekke fremfor den ubeskrivelig dorske likegyldigheten jeg stadig vekk støter på.
(Det jeg derimot har blitt enda mer nøye på, er å forlate butikken ved stengetid. Man kan ikke begynne å telle opp kassen før siste kunde har betalt, og butikkansatte er - i likhet med alle andre - hypp på å komme seg hjem fra jobb raskest mulig.)
Postet av: Kristiane at Januar 4, 2008 1:20 EMJeg løp veldig lite stolt inn på Obs i går ti minutter før stengetid (kunne bannet på at den var åpent til 22), og ble litt småsjokkert over å se hvor mange det var som tøffet rundt med all verdens tid. Jeg var mer stolt når jeg var ferdig betalt to minutter før stengetid med en anseelig handlekurv, men det betyr jo lite når det var igjen minst 20 stk som ikke så ut til å sette opp tempoet etter 5-minuttsoppropet engang.
Postet av: trofast torsk at Januar 4, 2008 2:45 EMÅh ja... Har også jobbet i butikk, og hatet etternølere.. De som bare kunne subbe rundt i butikken helt til vi måtte sende ut diverse letemannskap for å gjete dem gjennom kassa og ut av døra. Da gjerne med ei lita brusflaske eller en enslig pakke dopapir i hånda.
Men det verste var egentlig å jobbe i klesbutikk med langåpent før jul. Var sjeldent hjemme før midnatt da.
Postet av: Cat at Januar 4, 2008 4:03 EMDet er forskjell på å være udugelig og bare lei av sure og uoppdragne kunder som klager om en masse ting de som sitter i kassa verken er ansvarlig for eller kan gjøre noe med. Jeg har jobbet i matbutikk selv og vet at kundenes til tider forferdelige oppførsel (som man kan lure på om de henter fram når de går inn i en dagligvarebutikk, eller skjuler i andre sammenhenger) kan ødelegge motivasjonen og serviceinnstillingen til selv den ivrigste. Billigkjeder som Rimi er dessuten etter mine erfaringer belemret med dårlige ledere og slitne lokaler og pauserom, som ikke akkurat fungerer som den beste motivasjonen til å yte service. Likevel er det ikke en god løsning å ty til likegyldighet, men jeg må si jeg skjønner hvorfor noen gjør det. Smil og serviceinnstilling krever overskudd som overarbeidede og understimulerte butikkmedarbeidere ikke har.
Postet av: Houseman at Januar 5, 2008 1:58 FMDa jeg jobbet i butikk, pleide vi hevde at alle burde ha et obligatorisk halvår i kassa. På den måten ville man kanskje få fart på en del etternølere!
For øvrig har jeg også blitt mye mer kravstor etter å ha sittet i kassa selv. Jeg har ingen problemer med nybegynnere, men ansatte som etter femte gangen fortsatt er like trege med å dra over båndet (løft - let - finn - snu rett - biiiip - neste), de burde fått et kurs i effektiv varebehandling (løft og vend raskt foran scanner til sier biiiip i samme bevegelse - neste!). Det er ikke rart det blir sure kunder av slik!
Postet av: Mariann at Januar 7, 2008 9:04 EMI like how you write your articles! Thank you.