Siste dag på jobb

Planen var å stille på jobb i en moderat bakrus. En av det slaget som gjør en kjølig og distansert, og gir en følelsen av å stå litt utenfor seg selv. Dette håpet jeg ville hindre meg i å gå rundt som en tåreperse på to ben.

Jeg smalt derfor i meg en flaske rødvin på rekordtid, og ga meg sogar i kast med flaske nummer to under et arrangement i kantinen i går kveld. Men jeg kom meg hjem og i seng ganske tidlig, for helt ødelagt ville jeg ikke være min siste dag på jobb.

Dessverre later det ikke til at jeg har oppnådd den ønskede tilstanden. Allerede da jeg tok heisen opp i morges, steg tårene i øynene mine, og siden har de sittet løst. Hittil har jeg klart å skjule dem, men jeg frykter det verste etter hvert som dagen skrider frem og avskjedens time nærmer seg.

At man skal være så sentimental og lettrørt!