Mars 31, 2006

I NY

Noen punkter før jeg stuper i seng:

- Det er trolig ikke mulig å ha for høye forventninger til New York.

- ... at bagasjen blir igjen på Kastrup slik at man, etter cirka 18 timer på reisefot, ikke kan ta en dusj når man kommer til hotellet, men må hive seg ut i fredag kveld-rushet på Times Square for å handle undertøy - selv dette legger bare en moderat og litt matt demper på stemningen.

- Lukten. Like karakteristisk for byen som de høye bygningene, de rette gatene og lydene, er lukten. New York lukter av mugg, støv, blomster og fremfor alt mat. Tusen eksotiske matretter dufter liflig på hvert kvartal. Fra de mange delis, bagel-bakerier og små vogner på gaten, der alle mulige ting freses i glødende panner.

- Jeg, som synes det er skikkelig døllt å tråkke rundt i byen - og spesielt på Grünerløkka - med et kaffebeger i neven, synes det er helt på sin plass, ja faktisk veldig stas, å gå gatelangs i New York med et Starbucks-beger.

- ... for ikke å snakke om hvor deilig det er å nyte kaffen på en benk i Central Park en grytidlig morgen. Jeg elsker jetlaget man får av å reise til USA - lysvåken i femtiden, og ute på gaten (og i parken!) i god tid før halv syv.

- Tidenes beste frokost: Røkelaks, Eggs Benedict og grillet polenta. Her. Presentasjon såvel som smak fikk tårene til å stige i øynene mine av ren lykke.

- Motto for turen: Veni, Vedi, Visa. I came, I saw, I did a little shopping.

For balansens skyld, litt malurt i begeret:

- Når to av tre kolli bagasje også på hjemveien blir stående på Kastrup, er det typisk at kofferten som faktisk kom med samme fly som oss, var den med skittentøy. Den praktiske og flittige vil kanskje innvende at da kan man jo starte klesvasken straks, men selv surmuler jeg. Jeg ville følt meg gladere og mer harmonisk om jeg hadde alle de nye skoene i min varetekt.

- Med fare for at enkelte vil hisse seg opp over at jeg som barnløs i det hele tatt våger å uttale meg om dette: Når jeg reiser med fly, er det alltid svært mange spedbarn ombord. Også på lange distanser som for eksempel fra Gardermoen til Las Palmas, New York og Kreta. Selvsagt kan man ha sine grunner til å måtte foreta en såpass lang reise med et så lite barn, men det høye antallet gjør at jeg mistenker at mange synes det er helt greit å legge ut på en syv-åtte-ni-timers flyreise med barn som ikke har fylt et år, bare for moro skyld. (Når man egentlig til Gran Canaria?)

En ting er at det selvsagt er et mareritt å sitte i nærheten av en slik familie på tur. Verre er det at dette later til å være svært traumatisk for barna. Skrikene som var flyturen Newark - Kastrups soundtrack, varierte fra sår gråt, overraskende høye vræl, til en ubeskrivelig lyd jeg hittil bare har hørt når jeg har kommet i skade for å tråkke på frøken Smilla

Postet av: Kristiane at Mars 31, 2006 5:44 EM
Kommentar

Som far på 6. året kan jeg bare si meg hjertens enig. Jeg dro av prinsipp ikke på flytur med alvkommet før han var 1 år gammel. Og da bare på en-times turer. En kan ta hensyn, selv om en er småbarnsforelder.

Ellers er jeg selvsagt misunnelig på turen du har hatt. NYC er en av reisedrømmene som ikke er oppfyllt.

Postet av: Elf at April 1, 2006 4:38 EM

Som mor på 4 året, er jeg bare delvis enig. Mitt barn bodde første leveår i Brüssel, med tante i Paris, et sett besteforeldre i London og ett i Oslo. Selv om vi hadde hyppig besøk av dem, ble det også endel reising både med Eurostar og fly. Hjem til norsk sommerferie ve sjøen, og hjem til jul, f.eks. Det gikk stort sett veldig greit, men ingen av de flyvningene var lengre enn 2 mnd, og man lærte seg rask trikset med å gi mat for å unngå dotter i ørene.

To måneder av permisjonen ble tilbragt på Cuba med en 7-9 mnd gammel baby, og det var en drøy flytur,selv uten gråt. Men jeg syns det var verdt det for å tumle rundt nesten uten klær istedenfor å ligge langt nedi en voksi-pose hele vinteren. Ikke alle har muligheten til å være borte i lengre tid med hele familien, og da "må" man kanskje to uker til Gran Canaria istedet. Selv før jeg fikk barn selv syns jeg det var verre å sitte ved siden av fulle gutter på heisatur enn gråtende barn...

Med oss ble det først ille da ungen rundet året og begynte å bli bilsyk, trikkesyk og togsyk (aldri flysyk). Jeg husker spesielt en hyggelig dame jeg satt ved siden av på toget fra Brüssel til Paris. Hun var på vei til Charles de Gaulle for å fly til USA, og hadde flere flybytter foran seg. Hun tilbød seg blidt å passe ungen mens jeg gikk på do, og alt virket såre vel da jeg gikk, men smilet hadde stivnet noe da jeg kom tilbake og ungen hadde kastet opp over hele henne.

Postet av: Cathrine at April 1, 2006 6:26 EM

HELDIG GRIS - SKULLE LIKT Å HØRE MERE FRA NY TUREN!!!
jeg har hatt UTTROLIG snille barn - under 1 år!!
- det er faktisk DA det har vært veldig veldig greit å reise med barn - før de krabber og helst skal gå opp og ned midt gangen ( har funnet ut at det da var best å sitte ut mot midtgangen)
Mellom 1 og 3 år - kommer en til tider da en vurderer å sørge for at ungen er kjempe trøtt når en skal ut og fly - det kan være veldig kjekt at barnet sover HELE veien!
- men de gangen vi måtte mellom lande fra Bcn til Oslo, kunne du være sikker på at Erik sovnet på vei ned til mellom stasjonen og da vært uforbasket hyper de 2 - 3 timene før! Og ikke fikk sove igjen da vi endelig var oppe igjen i himmelen.
Etter 3 år - har jeg, med en sjarmør av en sønn - hatt han nede eller oppe hos flyvertinnene hvor han har blitt skjemt bort med ekstra mat, kos og sjokolade.

JEG gleder meg til du får egne erfaringer - også pga at du kommer til å få enkelte av dine egne tanker slått tilbake!
- husker godt hva jeg har tenkt når jeg står i butikken og jeg har en HYLENDE unge forann meg - og en fortvila mor eller far. JEG hadde hivd det barnet på hue og ræva ut av butikken. MEN nå vet jeg NÅR dette skjer med meg selv at; mitt barn la seg fryktelig sent i går - eller; vi hadde en fryktelig morgen, da vi forsov oss - eller hva som helst!!
Det finnes mange grunner bak slike hyl - selvsagt finnes det bortskjemte barn også.

MEN det er langt fra like lett å skjønne et barn på under 1 år - MEN alt for ofte er det nok ikke den lange flyturen som har skylla!!

Postet av: Josefin at April 2, 2006 12:16 FM

synes du burde gjøre som carrie.. få artiklene dine utgitt i en bok ! og med et "advance from france" trenger du kanskje ikke ny jobb med det første :)

Postet av: twilight at April 2, 2006 1:29 FM

Piloncillo?

Postet av: Jon at April 2, 2006 4:10 FM

Jon, det var ikke å oppdrive. Nå skal de sies at jeg heller ikke la sjelen ned i å finne det. Det nærmeste var turbinado og demerara, men disse finner man jo lett her hjemme.

Bonus: Vi møtte Michael Jackson. ;)

Postet av: grove at April 2, 2006 2:54 EM

Så bra at du har vært i NYC, og samtidig oppdaget eggs benedict med røkelaks. Det er min uovertrufne frokostfavoritt, og jeg spiser det minst en gang hver helg i forsøk på å finne det frokoststedet i Canberra/Melbourne som lager det best. Det er nemlig en mengde feller og unnasluntringsmuligheter: toast i stedet for english muffin, være gnien med hollandaisen, speilegg (hallo!) i stedet for posjerte egg. Samtidig må jeg si det er en synd og en skam at det ikke er noen skikkelig frokost-på-kafe-kultur i Norge. Jada, man kan få mer og mindre dølle sandwicher i et utall varianter, men den dagen eggs benedict blir et like naturlig menytilskudd som baguett med ost og skinke, den dagen blir Norge et varmere, vennligere samfunn.
Ble forresten veldig glad over å høre at du var fornøyd med KK (også nytt for meg at det ikke lenger heter Kvinner og Klær...)-saken. Og ja, bildene ble kjempefine:)

Postet av: Silje at April 3, 2006 8:40 FM

Jeg leser til øyet blir stort og vått! Så misunnelig! En dag...

Postet av: alliene at April 3, 2006 8:02 EM

Enkelt: Barn under to år reiser gratis.

Derav, altså.

Postet av: VK at April 19, 2006 11:30 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):