Megler er megler verst

Vi har hatt besøk av en eiendomsmegler.

Etter å ha kjøpt og solgt flere leiligheter, og ikke minst vært på utallige visninger, har jeg hatt nærkontakt med mange eksemplarer av arten. Det høres kanskje overfladisk ut å si det, men på samme måte som jeg aldri kunne vært sammen med noen som stemmer Fremskrittspartiet eller spiller golf, har jeg svært vanskelig for å se for meg at jeg kunne delt livet med en eiendomsmegler.

Det er klart det finnes unntak, men de aller fleste jeg har vært utsatt for eller sett på fjernsyn har vært sleske og overfladiske. Men ingen overgår eiendomsmegleren som var hjemme hos oss i går.

Han var sikkert ti år yngre enn meg, men kledt som en 45-åring. Skinnmappe og italienske sko. Frakk. Han oste slik av etterbarberingsvann at frøken Smilla straks strøk på dør. Han var omtrent like lite tillitvekkende som Egil Svartdahl, og hadde Terje Søviknes' sjarm.

Det uengasjerte håndtrykket ble på ingen måte veid opp av det glatte smilet som aldri nådde øynene. Jeg studerte gulvplankene nøye etter at han var gått, og ganske riktig: Det var sleipe fotefar etter ham, som om et følge skogsnegler hadde akt seg over parketten.