Juli 11, 2005

S-ordet

Jeg er klar over at jeg kjeder kolleger, famile og venner, og ikke minst denne bloggens lesere, med mine utallige sykkelhistorier for tiden. Kan ikke den som gannet sykkelen min være så snill å oppheve forbannelsen? I så fall lover jeg å holde knyst om mitt liv på to hjul i lang tid fremover.

Men først, de siste dagers gjenvordigheter: Da jeg skulle hjem fra jobb på fredag, og tok heisen ned i det hemmelige sykkelrommet i kjelleren (som jeg først fikk kjennskap til etter at jeg hadde blitt frastjålet et hjul), fant jeg det ene dekket flatt. Ja, det turkise! Grrr.

Jeg orket rett og slett ikke å forholde meg til det der og da, men lot sykkelen stå der over helgen. I morges leverte jeg den (nok en gang) på Sportshuset, og de lovet å ha den ferdig til klokken 16. Men da jeg dukket opp til avtalt tid var den ikke engang påbegynt. Jeg behøvde imidlertid ikke engang gjøre meg morsk, før en av de snille sykkelguttene som jobber der gikk i gang, og hadde den klar i løpet av ti minutter.

Som de fleste kan tenke seg, ble det en svært varm tur hjem. Men virkelig ille ble det ikke før krysset Tvetenveien/Fyrstikkbakken. Der syklet jeg rett ut i nylagt asfalt, som på ingen måte var blitt avkjølt i den brennhete ettermiddagssolen. Varmen som sto opp fra bakken slo meg nesten i svime, og jeg steg til vers etter hvert som underlaget satte seg fast i kladder under dekkene. Etter få meter raget jeg høyt oppe i luften, som satt jeg på en veltepetter. Så nå er ikke dekket turkist lenger, men asfaltgrått.

Postet av: Kristiane at Juli 11, 2005 5:50 EM
Kommentar

Å nei! Jeg som elsket tanken på at du syklet rundt i Oslo med de turkise dekkene dine!

Tips: Ut og kjøpe asfaltrens på nærmeste bilrekvisitabutikk evt bensinstasjon som fortsatt har respekt for seg selv. Den er veldig effektiv og du kan kanskje redde dekket.

Postet av: Elf at Juli 12, 2005 10:59 FM

Som representant for kollegene må jeg kreve et dementi: Vi morer oss stort over sykkelhistoriene dine, Kri. Hold fram som du stevner (mot de røde lysene).

Postet av: Nøkle at Juli 21, 2005 11:56 FM

Hihi, kjærsten min har også noen sykkelhistorier... Som den gangen han hadde glemt å låse sykkelen sin mens han var en snartur innom skolen, og da han kom ut igjen (stressa) låste han sykkelen fast i stativet før han slengte seg oppå og prøvde å starte sykkelturen hjem.

En annen gang sykla han på den store bilveien, i en nedoverbakke (og i følge ham selv utrolig fort), og så så han en fartsboks, så han sto på bremsene, og tenkte et lite øyeblikk at han var heldig som så den i tide.

Den siste historien (av dem han har fortalt meg) var da han hadde sykla til byen for å møte meg. Da han skulle hjem igjen hadde han drukket en øl, men klarte likevel å kjøre inn i et tre. Da ble han så trøtt at han sovna.

Jeg tror det er noe med de syklene

Postet av: Silje at August 3, 2005 10:42 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):