Etter at jeg hadde spist formiddagsmat var jeg plaget av en vemmelig lukt. Forgjeves snuste jeg rundt for å finne opphavet til den gyselige stanken. Da jeg bragte i erfaring at lukten faktisk fulgte meg, ble jeg virkelig alarmert. Den var særlig tydelig når jeg løftet telefonrøret, eller støttet hodet i hendene. Jeg kunne formelig se for meg en sky av små fluer over hodet mitt, slik illeluktende personer har i Donald-blader.
Omsider klarte jeg å lokalisere kilden: Jeg hadde kommet i skade for å dyppe genserermet (såvidt) i boksen med makrell i tomat ved lunsjdisken tidligere i dag. (Dette til tross for at jeg ikke engang hadde forsynt meg av pålegget.) En stund lurte jeg på om jeg måtte klippe av ermet, men etter en omgang med Zalo er det til å leve med (ut arbeidsdagen).
Postet av: Kristiane at November 29, 2004 1:17 EM