I natt drømte jeg at det fulgte med sko i to av Aftenpostens annonser. Et sinnrikt system, omtrent som forseglingen på et rømmebeger, gjorde at skoene ikke falt ut av avisen.
De første jeg plukket frem var et par mørkeblå lerretssko, helt greie men litt kjedelige. - Men de kan være gode å ha til sommeren, tenkte jeg praktisk. De neste var i skinn, knallrøde, med kraftige traktorsåler og rund snute. De minnet veldig om et par tidligere yndlingssko av meg. Jeg ble så glad!
Begge var i størrelse 35 og passet perfekt. Jeg kunne ikke tro min lykke, og uttrykte min høyrøstede begeistring. Da kom Geir Ove med en linjal. Han målte begge annonsene og sa: - Ser du - de er 20 centimeter brede. Det er derfor det bare er plass til sko i størrelse 35.
Tankene mine gikk til alle de som ville bli nødt til å skjære av hæl og tå for å få på seg skoene, men det overskygget likevel ikke gleden.
Postet av: Kristiane at November 19, 2004 8:34 FMPytt, vi bare gjør som stesøstrene til Askepott: Hugg en hæl og kapp en tå, så sitter skoen på!
Postet av: Klara klumpfot at November 19, 2004 12:51 EMMen kjære Klara, hvordan parerer du duene fra Aftenpostens annonseavdeling, når de sitter over hodet på deg og kurrer så bedårende:
"Rokokorooo, rokokorooo,
Klaras sko er fulle av blod!"
Rokokoroo, da tenker jeg Aftenposten sender litt av en regning!
Å det har ingen nød, jeg pakker foten inn i Aftenposten og slår omkring en vidjespenning. Da skal nok duene gjøre øyne så store som tinntallerkener!
Postet av: Klara som ikke lar seg målbinde at November 19, 2004 8:55 EMJa, da er du den rette, kurrer duene, og så begynner skoene å utvide seg.
Og de utvider seg og de utvider seg.
Rokokoro, rokokoro,
Det var en gang en Klara som bodde i en sko,
Og duene var mange, fler enn tretti ganger to.
Hun kokte vann og løvetann og sa at det var grøt,
Men satte spor på gulvet, for fra foten blodet fløt
Da kom den gylne frosken og ga henne en eske med smurning. Hun måtte ikke smøre for lite, for da ble såret bare verre og verre, og ikke for mye, for da ble foten til en øgleklo og kunne aldri mer passe i noen sko om den så var av det fineste glass, men hun måtte smøre akkurat passe, for da ville såret gro. Og utenfor var regningsbudene blitt til Rottweilere fra Intrum justitia med inkassokrav som forfalt for en måned siden.
Hva tror du at det hendte da?
Ja hva hendte da? Da tenkte skoene, nå må det handles og så tok de til bens og sprang avsted med Laura, for det var det hun het i den historien. Og Rottweilerne, de ble så sinte at de sprakk da sola rant!
Postet av: Klara kroket i ord at November 20, 2004 2:55 EMKlara og onkelsullik, dere har virkelig fulgt opp overskriften til dette innlegget.
Nå flyver jeg til værs!
Postet av: Kristiane, i transitt at November 20, 2004 3:03 EM