Ryktet sier at dersom man handler flere store ting på en gang i en hvitevareforretning - for eksempel Elkjøp - kan man be om rabatt. Vi skulle ha både oppvaskmaskin og fryseboks, og hadde planlagt på forhånd at vi ville forsøke å prute på sluttsummen. Jeg gruet meg.
Det gikk tilsynelatende strålende. Selgeren ville nødig slippe oss av syne, og da vi sa at vi ville henge litt rundt og tenke oss om, tok det ikke lang tid før han seilte opp bak ryggen på oss, der vi sto og slamret med hvitevaredører og tellet på knappene. Kremt, liksom.
På grunn av hans påfallende interesse for oss, slo jeg allerede da frempå om muligheten til å få avslag, og tanken virket slett ikke fremmed på den sultne selgeren. Det ville nok la seg gjøre, mente han. Vi får se hva vi får til!
Da vi til slutt landet på en oppvaskmaskin som var på tilbud, og dermed i nedre sjikt prismessig ble han riktignok en smule avvisende. Men han ble raskt blidgjort da vi avslørte at vi derimot ville gå for en riktig Rolls Royce av et fryseskap.
Det kunne imidlertid bli vanskelig med rabatt, mente han, siden oppvaskmaskinen allerede var sterkt nedsatt. Ikke så mye å gå på når det gjelder salgsvarene. Det gikk raskt opp for oss at vi hadde nådd Den Kritiske Fasen, og vi stålsatte oss.
Begge avskyr vi å prute [1]. Jeg kan simpelthen ikke fordra markeder der kramkarer slenger ut en ublu pris, med det påfølgende spillet der varen prutes ned til et akseptabelt nivå - eller et virkelig kupp - avhengig av kjøperens forhandlingsevne. Jeg blir stiv og avmålt, og engstelig for å fornærme selgeren.
Men vi gjorde det slett ikke verst! Selv stirret jeg stivt fremfor meg, mens Geir Ove mumlet noe om at det forsåvidt ikke hastet slik med kjøpet, at vi kanskje skulle sjekke prisene på Expert på Alnabru også. God idé, sa jeg, og tok et skritt mot utgangen. Men da fikk pipen en annen lyd, og selgeren fant det mulig å innvilge en rabatt på 478 kroner.
Vi slo til på dette, dro kortet, avtalte levering og kom oss ut. Så langt alt vel. Men ute på parkeringsplassen oppdaget vi et illevarslende plastinnpakket brev under vindusviskeren. Vi hadde pådratt oss en parkeringsbot på 500 kroner, fordi vi ikke hadde trukket en gratis parkeringslapp da vi kom!
På klokkeslettet så vi at boten var skrevet ut bare et par minutter i forveien. Hadde vi ikke brukt tid på å presse selgeren på pris, hadde vi vært ute i bilen før parkeringsvakten fakket oss. Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn! På vei hjem ble vi enige om å aldri nevne episoden med ett ord.
(Men allerede nå ler vi av historien, og jeg har fått Geir Oves velsignelse til å skrive den ned.)
[1] Jeg misliker også sterkt ordet prute. Prute, prute, prute. Det er skrekkelig!
*fnis*. He-he. He-he-he-he. *ROFLMAO*
Dette reddet virkelig dagen.
Postet av: Arve at August 28, 2004 11:39 EMJeg er helt enig i at prute ikke klinger bra og foretrekker å kjøpslå. Om det stadig vekk ender med at du snakker prisen opp i stedet for ned så er det kanskje mulig å satse på en framtid som auksjonarius.
Postet av: Håkon Styri at August 29, 2004 1:20 FMPruting er litt ubehagelig, men det er jo steder der det er forventet at man gjør det, og når man først kommer over bøygen ute i den store vide verden kan det være ganske gøy faktisk.
Det aner meg en moral i denne historien dog. Easy come, easy go kanskje?
PS Har fått meg digitalkamera nå også, så nå skal jeg gå dine fantastiske fotografier en høy gang, hehehehehe.
Postet av: olav at August 29, 2004 10:03 FMDet lar seg faktisk presse ned prisen i de aller fleste butikker og ikke bare om man kjøper mye hvitevarer. Har en bekjent som er bortimot uoffisiell norgesmester i pruting og elsker det som sport. Hun klarer på prute ned ting kanskje 30-40% i ekstreme tilfeller, men da snakker vi to-tre besøk til butikken, mange timer bortkastet tid for selgeren, steinhard psykologisk krigføring og andre skitne triks. Men det funker på alle typer varer, overalt.
Postet av: Knut at August 29, 2004 10:19 FMDette var ei trist historie! Dei verste pengane å måtte ut med er slikt ein ikkje får noko att for, slik som parkeringsbøter, restskatt og purregebyr. Då må ein berre betale og prøve å gløyme det (det siste er eg heldigvis flink til).
Postet av: Maria at August 30, 2004 10:49 FMMaria: Jeg tilføyer uten å nøle tannlegeregninger til listen! Spesielt nå som man har blitt voksen og ansvarlig og går til tannlegen før man får vondt. Frisk som en fisk setter man seg i stolen. Stolen lenes bakover, og man får lyset fra en tusenwatts pære midt i fjeset. En halvtimes tid etterpå er man øm og tårevåt, og presenteres for en regning på flere tusen kroner. Bittert, bittert.
Postet av: Kristiane at August 30, 2004 5:54 EMHeilt einig, tannlegerekning høyrer med i same kategori!
Postet av: Maria at August 31, 2004 3:14 EMHmm..parkeringsbot på en i utgangspunktet gratis parkeringsplass?? Hva er poenget med det da?
Postet av: Kristiane V at September 16, 2004 4:05 EM