Bislet Bad - en anmeldelse

Etter tips fra Badedamen valgte jeg meg Bislet Bad da jeg skulle utforske nabolagets bademuligheter. Det var med stigende begeistring jeg gjorde entré; en hjelpsom kar i skranken ga meg en kjapp innføring i badets bekvemmeligheter, og på vei til garderoben passerte jeg gamle pene møbler og bueganger. Stedet oste av falmet pomp og prakt fra en svunnen tid, og tankene mine vandret i retning The Roman Pool i Hearst Castle.

Jeg ble imidlertid rykket ut av mine dagdrømmer da jeg kom inn i garderoben. Her var det tett i tett med trange båser, etter min mening ganske meningsløse. Jeg vil tro langt de fleste som oppsøker et offentlig bad er komfortable med å kle av seg i garderoben, så det burde holde med et par avlukker. Noe av fomlingen min der inne skyldtes nok at jeg befant meg i ukjent terreng: Er det lov til å ha på seg sko her? Hvor skal jeg låse inn klærne mine? Ved dusjene fant jeg noen knøttsmå skap der jeg fikk presset tingene mine inn.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er halve moroa med å gå i offentlig bad garderobeskravlingen. Jeg har pleid å gå og svømme med en venninne, og i garderoben oppsummerer vi den siste tidens begivenheter, viser hverandre kroppslig forfall eller en ny BH, skryter av en spesielt god lipgloss, og utveksler sladder [1]. Dette punktet på agendaen anser jeg som lite gjennomførbart på Bislet, men ettersom jeg i dag var alene var ikke det så farlig.

Bassenget kan naturligvis ikke sammenliknes med Tøyenbadet; 16 meters lengde mot 50 meter blir som å sammenlikne Hos Martin med The Office. Men dette var jeg forberedt på, og da jeg i tillegg - etter å ha smelt kneet i bassengbunnen et par ganger - hadde lært meg at bassenget er svært grundt i den ene enden ga jeg meg over og nøt synet av de yndige rosa badehusene langs bassengkanten.

Vannet var kanskje et par grader varmere enn jeg foretrekker det, men jeg skulle få det langt hetere litt senere: Ikke mindre enn to badstuer var det å velge mellom. Den ene var en dampbadstue, noe som i teorien tiltrakk meg: Damp = vann = lettere å puse i enn skummel, tørr badstue-luft. Dette viste seg å ikke stemme, og etter cirka ti sekunder kjente jeg panikken gripe meg og jeg flyktet inn i den ordinære badstuen. Der lå jeg en stund på nederste hylle og holdt på å kovne. Dette er likevel et fremskritt: De gangene jeg har tatt badstue tidligere har jeg ligget på gulvet og gispet, med et vått håndkle trykket mot ansiktet.

Terningkast: 4

[1] Det er viktig at dette gjøres i garderoben og ikke mens man svømmer. Det henger så mange rettledningsskilt i offentlige bad, og på minst ett av dem bude det uttrykkes et forbud mot å ligge og plaske plaske som hvalrosser, to og to i bredden, mens skravla går. Spesielt når det er stappfullt i bassenget.